Etikk

Aksistensialismen © 2019 Alpha. Artikkelen bygger på Metafysikk


Etikk handler om hva som er grunnleggende riktige eller gale handlinger for en person. Aksistensialismens etikk har lykke for hver enkelt person som formål, og metafysisk bygger dette på at det er alle personers natur å oppnå lykke og unngå ulykke. En etikk som ikke har lykke som formål for hver enkelt er meningsløs for disse, fordi da spiller det ingen rolle hva andre gjør mot en.

Denne artikkel tar for seg et etisk system som kalles for fornuftig egoisme, og kan kun forstås ut fra en rekke grunnleggende definisjoner:

  • Skade er en påvirkning som medfører mer ulykke eller mindre lykke (på lang sikt om ikke annet er oppgitt). Det er her meget viktig at en merker seg at å ikke gjøre noe (f.eks. ikke hjelpe noen i nød) er ikke å skade, fordi dette er ikke årsaken til hva som skjer. Om en ikke holder en avtale om å gjøre noe er det ikke avtalebruddet i seg selv om skader, men den handlingen en gjorde da en laget avtalen som da medfører skade. En kan altså ikke få skylden for det en ikke har gjort, men bare det en faktisk har gjort. Videre om en skader noen i ettertid fordi en tidligere har hjulpet noen tidligere uten avtale opphever ikke nødvendigvis skaden. F.eks. om en gir noen 100 kroner, kan en ikke stjele det tilbake senere med argument om at en bare tar tilbake det en har gitt. Den andre handler nemlig ut fra at dette ikke skjer og derfor kan det oppstå flere alvorlige skader, ikke minst det faktum at et slikt prinsipp fører til at en aldri kan stole på andre.
  • Poe (POsitiv Emosjon) er en påvirkning som medfører mer lykke eller mindre ulykke (på lang sikt om ikke annet er oppgitt). Dette ordet er det motsatte av skade og finnes ikke i språket fra før, og er derfor helt nytt med denne filosofi. Å glede andre er ikke dekkende fordi poe inkluderer også å hjelpe (minske ubehag hos andre). En kan si at poe stort sett er å glede og/eller hjelpe andre. En kan f.eks. frivillig hjelpe de som trenger (og fortjener) det uten nødvendigvis å ha noen materiell fordel av det. En kan altså oppnå lykke selv bare fordi en vet at en gjør andre lykkelige ifølge denne teorien.
  • Trussel beskriver en verbal, strategisk eller positurisk (kroppsspråk) aggressiv handling som søker å tvinge ett eller flere andre individer til enten å utføre eller ikke å utføre bestemte handlinger, under lovnad om at alvorlig skade eller verre enn det trussel beskriver kan eller vil skje (som oftest en voldelig handling som vil gå ut over den som mottar trusselen). Av dette følger at det å si at en vil avslutte kjæresteforhold om motparten ikke gjør som en sier, er ikke noe trussel da det ikke er egnet til å skape frykt for å bli alvorlig skadet. Ytringer innenfor ytringsfriheten kan aldri være en trussel, og i nevnte situasjon er det snarere snakk om forhandlinger om en løsning på en konflikt enn tvang fra noen av partene.
  • Frihet er fravær av skadelige påvirkninger. Fri vilje betyr fravær av tvang i en situasjon en velger. Et system av frihet mellom flere mennesker kan derfor ikke innebære at noen krenker andres frihet, for da er det ingen frihet i systemet.
  • Ytringsfrihet er frihet til å ytre hva en vil så lenge dette ikke medfører skadelige påvirkninger mot noens vilje. Ideen om fri vilje er forutsetning for ytringsfrihet, fordi dersom man er ansvarlig for de valg andre gjør (ytringsansvar) så er ytringsfrihet logisk umulig. En persons frihet stopper der andres starter – en kan ikke i frihetens navn krenke frihet til andre f.eks. med bruk av trusler, bedrageri eller misbruke andres eiendom uten tillatelse. Ytringsfrihet stopper der konkret plan om å gjennomføre noe i praksis starter, f.eks. i form av å inngå avtaler og samarbeide med andre. En nettside som blir gjort oppmerksom på at innlegg krenker andres frihet (f.eks. trusler eller nakenbilder), kan være delaktig i krenkelsen dersom det ikke fjernes så fort det er mulig i praksis. Dersom nettsiden opplyser om hva noen gjør og det ikke er privat informasjon mot noens vilje, er det kun opplysning om fakta beskyttet av ytringsfriheten, selv om noe ulovlig beskrives som f.eks. salg av cannabis. Ekstreme ytringer i grenselandet for hvor ytringsfriheten går er av en slik type at de normalt kan skade mindreårige, f.eks. i form av å lære opp mindreårige i voldelig ideologi. Dersom en starter å forby ytringer ovenfor voksne mennesker som ikke skader noen, så er det kun følelser som setter grensene og ytringsfriheten er da i praksis totalt opphevet. Enhver historie i alle land har bevist at det er nok til at en ytring oppfattes som moralsk støtende (f.eks. grov pornografi) til at politikere krever forbud totalt i strid med ytringsfriheten slik at det blir tankeforbrytelse. Ytringsfrihet inkluderer også retten til å innhente informasjon, og dette krenkes i særdeles stor grad når det gjelder pornografi der det er vanlig med ekstreme lovforbud av religiøse årsaker og ikke for å forhindre skade. Betalte innlegg som f.eks. tobakksreklame beskyttes ikke av ytringsfriheten fordi det ikke er ment som ytringer men kun for å tjene penger.

Heksepeking er indirekte krenkelse av ytringsfriheten
Dersom politikere i et land fører en politikk der ytringsfriheten grovt krenkes, f.eks. om folk i praksis fengsles for å ytre «uønskede» sannheter, så øker det sjansen mye for terrorangrep mot sittende regjering uansett hva de mener. Ytringsfrihet er helt grunnleggende for å sikre at demokratiet fungerer som det skal, fordi uten dette har man et voldelig regime og vold avler vold. Å argumentere saklig mot væpnet opprør mot de som utøver makt i samfunnet er umulig dersom landet ikke har ytringsfrihet.

Et demokratur er et flertallsdiktatur der politi og rettsvesen i lovteksten har blitt gitt totalitær makt i praksis og krenker ytringsfriheten dersom noen har «feil meninger». Videre kjennetegnes demokraturet at staten ikke selv følger de lovene som fins, og grupper og personer med avvikende meninger risikerer å bli utsatt for politisk vold mens politiet forholder seg passive. Det er lett å forestille seg et totalitært regime der det i loven er skrevet at borgerne har ytringsfrihet, men at de som sier sannheten i praksis blir fengslet. Metoden som brukes er at når noen sier det politi og rettsvesen ikke liker så velger de å tro på såkalte heksepekere som er mennesker som kommer med anklager tatt ut av løse lufta. Selv personer som alle vet er løgnere brukes som «bevis».

Slike anklager var velkjent i hekseprosessene i middelalderen og ofte laget for å ramme de som sier noe i strid med Bibelen, Koranen eller har «uønskede» meninger. Heksepekere i kvinnelig variant dyrker i tillegg ofte den kjente psykopatiske offerrollen med falske anklager om voldtekt eller at de har blitt utsatt for trusler, og dette er en metode som svært ofte brukes i land som styres etter marxistiske prinsipper som Norge og Sverige.

Heksepeking er alvorlig falsk anklage med motiv å skade noen, og brukes svært ofte av psykopater. Metoden har blitt brukt siden Bibelsk tid for å forhindre ytringsfrihet og fengsle, torturere og drepe de som sier myndighetene i landet imot. Et rettsystem som bruker heksepeking er middelaldersk og gjør landet alltid til en totalitær stat uten ytringsfrihet, fordi man ender opp med at få tør å si meningen sin av frykt for å bli heksepeket.

Et lands ytringsfrihet er aldri sterkere enn lovens vern mot vilkårlige anklager, dvs. heksepeking. Når motivet bak heksepeking som utløser vold mot uskyldige er politisk ved at minst en av partene (politi, dommer, heksepeker) har politisk motiv dannes automatisk en statlig terror-celle, der både politi og dommer faktisk terroriserer de som har meninger som regjeringen ikke liker. Et sikkert bevis for at hat mot en persons meninger er bakgrunnen til voldsutøvelsen (f.eks. fengsling), er at verken politi eller dommer skriftlig bemerker at sannsynligheten for at de som sprer kontroversiell informasjon til stort antall mennesker med veldig stor sannsynlighet vil bli utsatt for grove løgner, og at det derfor er påkrevd helt sikre beviser for at de er skyldige. Dersom politi eller dommer i tillegg vil forby ytringene i strid med ytringsfriheten, er det et sikkert bevis på politisk motiv.

Heksebeviset er det argumentet som alltid brukes for å støtte heksepekeren og følger praktisk talt alltid følgende mal:

1. Man bare hevder at noe er troverdig med begrunnelsen at en eller flere personer som kjenner hverandre «har sagt det» og betyr egentlig at man velger å være partisk. Når politi og dommere velger å utøve vold mot noen pga. dette er det akkurat det samme som om de selv skulle ha kommet med vilkårlig anklage fullstendig i strid med menneskerettighetene. Det er allment kjent at dommere i retten ofte hevder at en gitt påstand til et vitne er troverdig kun fordi andre påstander er troverdige (ulogisk generalisering på formen mange -> alle), men et vitne som skal anklage noen kan nettopp derfor bevisst planlegge å snakke sant om alt annet enn den avgjørende løgnen! Ifølge mye brukt rettspraksis (Rt-2011-641 avsnitt 28) som ikke er forankret i loven men oppfunnet av rettssystemet har de «som utgangspunkt anledning til å domfelle ut fra troverdighetsvurdering når det ikke foreligger beviser». Eksempelvis kan man forestille seg tvetydig griseprat på internet som et kvinnelig vitne ikke har noe å tape på å innrømme rett tolkning av, og en mannlig tiltalt som prøver å bortforklare det samme av hensyn til kona. Kvinnens generelle større troverdighet her brukes som «bevis» for at hun også snakker sant for en uriktig anklage som ikke finnes fnugg av bevis for. Dette er menneskerettighetskrenkende hekseprosess der tiltalte etter rettens forgodtbefinnende i praksis faktisk anses som skyldig til det motsatte er bevist. Professor i strafferett Ståle Eskeland skrev i Aftenposten 31. okt. 2012: Sikker tro på en persons troverdighet er ikke bevis utover rimelig tvil for at vedkommende snakker sant. Dessverre avsies det en rekke fellende straffedommer basert på dommeres sikre tro på at tiltalte er skyldig uten at denne troen (i dommene kalt helhetsvurdering), er basert på gyldige slutninger fra det som er kommet frem i retten, men på gjetting.

2. Man hevder noen er troverdig pga. emosjonell opptreden, typisk i form av falske gråtescener som er veldig lett å simulere med å tenke på hvilken som helst negativ opplevelse i livet og noe helt annet enn det man blir spurt om.

3. Man hevder noen er troverdige fordi deres forklaring er detaljert, og dette er kun fordekt argument nr. 2 siden det er veldig kjent at detaljer er det som skaper emosjonell respons hos mennesker. Hadde noen hevdet at Ringenes Herre og andre svært detaljerte bøker var sanne fordi de var detaljerte, ville personen i beste fall blitt gjort til latter, eller i verste fall henvist til tunge medisiner. Selv de mest fanatiske Bibel eller Koran tilhengere bruker ikke argumentet at deres bøker er detaljerte når de ovenfor andre skal prøve å bevise at disse er sanne. Hos politi og rettsystem derimot brukes dette argumentet fordi disse har fått makt til å beordre vold mot mennesker. Når en dommer i en rettssak bruker argumentet om at noen er troverdig fordi dennes forklaring er detaljert så betyr det egentlig at dommeren kun forteller at denne har bestemt seg for å være partisk i saken og derfor lar seg emosjonelt påvirke av detaljer til den ene parten. En slik dommer krenker menneskerettighetene fordi man skal dømme ut fra beviser og ikke partisk føleri, og et rettsystem der slike emosjonelle argumenter har blitt rettspraksis har blitt omgjort til middelaldersk hekseforfølgelse.

Det er nesten umulig å avsløre om et vitne lyver med mindre man har fasiten på hva som er sant ifølge ekspert på vitnepsykologi Ellen Wessel sin egen og andres forskning som viser at det er ingen beviselig sammenheng mellom troverdighet og hvordan vitnet fremstår følelsesmessig, og heller ingen klar sammenheng mellom detaljrikdom i en forklaring og sannhetsgehalten i den fordi vitnet kan ha skaffet seg kunnskaper om disse detaljene i andre sammenhenger. Wessel konkluderte med at det er så å si umulig å avsløre om en person lyver i vitneboksen eller ikke. Verken statsadvokat eller dommere er flinkere enn andre i å avsløre løgn i rettssalen, selv om fagdommere «ikke blir så påvirket av følelser som andre».

Eiendom er en avgrensning av produktene til en person, eller de ting denne har mottatt fra andre i overensstemmelse med denne avgrensning. Merk at dette er definisjonen til en rekursiv funksjon, men er ingen sirkeldefinisjon fordi den inneholder ikke det ordet som skal defineres. Det ingen har produsert er umulig å eie, og derfor kan ingen si at de eier et område bare fordi de var der først eller har fysisk makt til å forsvare det. Derimot det arbeide de har nedlagt i å forsvare det mot mennesker som er imot eiendomsretten gjør at de kan kreve at de som bosetter seg der også bidrar til å forvare det økonomisk. Utover dette eier en alle produkter som en har skapt, det være seg å dyrke marka eller lage veier.

Produktivitet
For å oppnå mer lykke eller unngå ulykke må en person produsere verdier som bidrar til dette. Produktivitet er derfor grunnleggende for å oppnå lykke, og derfor må disse produkter beskyttes for å beskytte mot skade.

12 punkt formelen
Enhver type skade (enten påført av andre eller seg selv) omfattes av følgende punkter som defineres av denne filosofi som 12 punkt formelen og inkluderer følgende 3 kategorier, hver med 4 punkter:

Fysisk skade:

  1. Ødeleggelse eller tyveri av andre eiendom på en måte som skader fysisk. Dette inkluderer alt fra vold mot kropp som medfører fysisk skade og ikke bare ubehag, til videredistribusjon av kopierte allment tilgjengelige data uten lov av opphavsperson på en slik måte at det medfører pengetap. Merk at kopiering av slike data til eget bruk ikke kan skade økonomisk fordi det ikke påvirker markedet men er passiv handling. Om årsak (personen som kopierer) ikke eksisterte ville derfor den økonomiske situasjonen til opphavsperson vært identisk, og personen kan derfor logisk umulig være årsak til økonomisk tap pga. dette. Feilen som gjøres i copyright lover er å kun regne med potensielt salgstap uten å kreditere samme person for å ha valgt å bruke et produkt før kopieringen fant sted. Dvs. en tar ting ut av sin sammenheng slik at det tolkes feil.
  2. Forhindring av andres eiendom. Dette gjelder f.eks. brudd på ytringsfrihet som medfører inntektstap eller hærverk.
  3. Spre feilinformasjon som ikke kan ignoreres som medfører fysisk skade. Dette er f.eks. skade som følge av pengesvindel eller andre løgner. Usanne trusler som medfører tap av inntekt eller at en person må betale for beskyttelse inkluderes også her. Om truslene derimot er sanne er de ikke til skade men til fordel for den som blir truet, fordi denne da har mulighet til å forsvare seg bedre. Skade som da blir påført i ettertid vil være den eneste skaden og ikke trusselen i seg selv.
  4. Gi tilgang for uvedkommende (inkludert en selv) til hemmelig og fysisk sensitiv informasjon en har stjålet eller mottatt av andre under forutsetning å ikke spre videre uten tillatelse av opphavsperson. Å spre hemmelig informasjon (f.eks. hvor andre har gjemt pengene) som andre eier mot deres vilje, er å ødelegge verdier, fordi slik informasjon nettopp har stor verdi fordi den er hemmelig. Det er viktig å merke seg at graden av skade her avhenger kun av hvor sensitiv informasjonen er i forhold til gitte mottaker. Eksempel: Offentlig spredning av adresser, navn eller andre sensitive opplysninger til privatperson i sammenheng med privatlivet til vedkommende og ikke hva personen i offentlig sammenheng har gjort f.eks. som arbeide betalt av staten, filming av personer nakne offentlige steder som i garderober eller dusjer der det er ment at folk skal ha privatliv selv om det ikke spres offentlig osv. er ting som kan krenke andres privatliv. Å spre videre slik informasjon som andre har lagt ut allerede er delaktighet i skaden og gir ansvar dersom de burde vite at dette er informasjon som er skadelig, men dersom de kun kommenterer informasjonen andre har lagt ut så er de ikke delaktige i skaden siden de da ikke er delaktig i den skadelige handlingen som er spredningen av informasjonen men ikke personlige meninger om dette i seg selv (pga. ytringsfriheten).

Psykofysisk skade:

  1. Påføre kroppslig ubehag som inkluderer alt fra vold i form av tortur til irriterende forurensning i form av støy, og også traumer i form av problematisk/ubehagelig forhold mellom kropp og sjel som følge av ulike typer skader i ettertid. Det er viktig å merke seg at svært mange slike lidelser er selvpåført pga. tenkefeil. Dersom en tenker feil kan det lett påvirke kjemiske stoffer i kroppen som igjen medfører kroppslig ubehag (f.eks. muskelkramper og annet stress).
  2. Forhindring av positive kroppslige opplevelser. Typisk her er fysisk frihetsberøvelse i enhver form. Det være seg fengsling, kidnapping osv…
  3. Spre feilinformasjon som ikke kan ignoreres som medfører psykofysisk skade.
    Dette er f.eks. skade som følge av feilaktig informasjon om smitterisiko, fare for kroppslig skade osv. Usanne trusler som medfører kroppslige smerter pga. det stress truslene fører til inkluderes også her. Om truslene derimot er sanne er de ikke til skade men til fordel for den som blir truet, fordi denne da har mulighet til å forsvare seg bedre. Skade som da blir påført i ettertid vil være den eneste skaden og ikke trusselen i seg selv.
  4. Gi tilgang for uvedkommende (inkludert en selv) til hemmelig og fysisk sensitiv informasjon en har stjålet eller mottatt av andre under forutsetning å ikke spre videre uten tillatelse av opphavsperson. Å spre hemmelig informasjon (f.eks. om andre har et hemmelig sårbart punkt på kroppen – «akilleshæl») som andre eier mot deres vilje, er å ødelegge verdier, fordi slik informasjon nettopp har stor verdi fordi den er hemmelig. Det er viktig å merke seg at graden av skade her avhenger kun av hvor sensitiv informasjonen er i forhold til gitte mottaker. Eksempel: Offentlig spredning av adresser, navn eller andre sensitive opplysninger til privatperson i sammenheng med privatlivet til vedkommende og ikke hva personen i offentlig sammenheng har gjort f.eks. som arbeide betalt av staten, filming av personer nakne offentlige steder som i garderober eller dusjer der det er ment at folk skal ha privatliv selv om det ikke spres offentlig osv. er ting som kan krenke andres privatliv. Å spre videre slik informasjon som andre har lagt ut allerede er delaktighet i skaden og gir ansvar dersom de burde vite at dette er informasjon som er skadelig, men dersom de kun kommenterer informasjonen andre har lagt ut så er de ikke delaktige i skaden siden de da ikke er delaktig i den skadelige handlingen som er spredningen av informasjonen men ikke personlige meninger om dette i seg selv (pga. ytringsfriheten).

Psykisk skade:

  1. Selvpåført tenkefeil som ødelegger ens personlighet slik at f.eks. angst og traumer oppstår. Siden en person ikke er viljedeterminert av det andre sier, er teorien om at en ikke kan ignorere utsagn som er mulige å vurdere som usanne feil, så sant det ikke har preg av vedvarende lydmessig støy som ikke relevant i denne sammenheng. En person har egen fri vilje, og den som har forkastet det logiske med vilje har selv ødelagt muligheten til å tenke selv, og følgelig kan ingen andre få skylden for dette. Velger en å bry seg om det som kan ignoreres, velger en i så fall frivillig konsekvensen som er å bli skadet. Utsagn som er mulige å vurdere som usanne, som f.eks. opplagt usaklige verbale personangrep kan ignoreres. Oppfordring til å skade (gjelder ikke selvskade som ovenfor de som er mentalt tilregnelige og gamle nok til å forstå hva de gjør) inneholder ikke bare en mening men også en trussel og kan derfor ikke ignoreres. Dersom en fremsetter en ideologisk mening om at noen bør drepes for visse handlinger (slik Koranen gjør) kan dette ignoreres. Slike meninger kalles ekstremisme og ekstremister bør behandles som potensielt skadelige mennesker ved f.eks. oppholdstillatelse i andre samt skole og arbeidssituasjon. En person skader seg selv dersom denne velger å bry seg om samfunnets massepsykotiske fordømmelse av f.eks. sex utenfor ekteskap. Dersom en dame som ikke er muhammedaner og i ettertid går over til muhammedanisme og pga. det får dårlig samvittighet for denne opplevelsen, kan ikke damen gi skylden på mannen som hadde sex med henne da handlingen var frivillig fra hennes side når det skjedde. Tilsvarende kan ikke en veldig ung person som har sex frivillig og senere lar seg hjernevaske av samfunnet til å mene at sex er moralsk galt, legge skylden for dette på gutten som hadde sex med henne. Den psykiske skaden som da oppstår er selvpåført.
  2. Forhindre eller ødelegge informasjon som er av psykisk verdi. Typisk her er brudd på ytringsfrihet ved å forhindre spredning av f.eks. ideologiske ideer som kan hjelpe andre til å tenke selv. Sannheten er som en dupp. Den kan holdes nede under vann en stund, men vil før eller senere flyte opp igjen. Så dette problemet er vanligvis ikke stort på lang sikt.
  3. Spre feilinformasjon som ikke kan ignoreres som medfører psykisk skade. Dette er f.eks. skade som følge av å spre løgner om hva en annen person mener på en slik måte at f.eks. vennskap blir ødelagt. Jfr. prinsippet om at sannheten som regel kommer fram for dagen er dette problemet vanligvis ikke stort. Usanne trusler som medfører psykisk skade i form av f.eks. tapt åndelig virksomhet pga. søvnløshet eller at en person må prioritere tid til beskyttelse inkluderes også her. Om truslene derimot er sanne er de ikke til skade men til fordel for den som blir truet, fordi denne da har mulighet til å forsvare seg bedre. Skade som da blir påført i ettertid vil være den eneste skaden og ikke trusselen i seg selv.
  4. Gi tilgang for uvedkommende (inkludert en selv) til hemmelig og fysisk sensitiv informasjon en har stjålet eller mottatt av andre under forutsetning å ikke spre videre uten tillatelse av opphavsperson. Å spre hemmelig informasjon (f.eks. nakenbilder) som andre eier mot deres vilje, er å ødelegge verdier, fordi slik informasjon nettopp har stor verdi fordi den er hemmelig. Det er viktig å merke seg at graden av skade her avhenger kun av hvor sensitiv informasjonen er i forhold til gitte mottaker. Eksempel: Offentlig spredning av adresser, navn eller andre sensitive opplysninger til privatperson i sammenheng med privatlivet til vedkommende og ikke hva personen i offentlig sammenheng har gjort f.eks. som arbeide betalt av staten, filming av personer nakne offentlige steder som i garderober eller dusjer der det er ment at folk skal ha privatliv selv om det ikke spres offentlig osv. er ting som kan krenke andres privatliv. Å spre videre slik informasjon som andre har lagt ut allerede er delaktighet i skaden og gir ansvar dersom de burde vite at dette er informasjon som er skadelig, men dersom de kun kommenterer informasjonen andre har lagt ut så er de ikke delaktige i skaden siden de da ikke er delaktig i den skadelige handlingen som er spredningen av informasjonen men ikke personlige meninger om dette i seg selv (pga. ytringsfriheten).

Etiske logiske prinsipper
For alle personer som har en egenskap vilje med et grunnleggende mål om å oppnå lykke (eller unngå ulykke), er motvillig skade «naturstridig».

  • Rettferdighet er prinsippet om at en ikke skal skade en annen person
    mot dennes vilje, om dette ikke er nødvendig for å hindre denne i å bryte dette prinsippet i fremtiden, eller for å rette opp brudd som var gjort med vilje. Å gjøre noe med vilje innebærer at en forstår de betydelige konsekvensene av sine handlinger, som når det gjelder å skade betyr å forstå hva som kan skade mer enn andre vanlige farer i samfunnet. Om en drikker et giftbeger uten at en vet det er gift i det så er det ikke med vilje, da det en gjør med vilje betyr det en bevisst vet eller tror en gjør. Hos bevisste vesener er det viljen som er årsaken til handlinger, men prinsippet tar hensyn til at det i praksis kan være for lite tid til å forklare noen at de er urettferdige. Å forkaste det logiske med vilje betyr at en vet dette kan skade, men velger å ta mer hensyn til kortsiktige fordeler. I de tilfeller en er usikker på hva andre vil eller ikke vil bør en få samtykke til en handling slik at det ikke oppstår misforståelser.
  • Ansvarlighet er det som en må gjøre for å forhindre eller rette opp urettferdighet fra seg selv. En har ikke ansvar for annet enn egne handlinger ifølge denne definisjonen. En er alltid ansvarlig for sine egne handlinger gjort med vilje, selv om en er tvunget til det. Stjeler en mat fordi en sulter er en ansvarlig for konsekvensene, men det i seg selv gjør en ikke ond med dårlig moral fordi det her ikke er snakk om fri vilje.
  • Hensynsfullhet er hva en bør eller ikke bør gjøre mot en annen person i tillegg til evt. rettferdighet, om en ikke vil at denne skal føle det som plagsomt. Typisk her er ærlighet (f.eks. å holde avtaler som å være trofast på en avtalt måte), ikke baktale andre på en negativ måte, hjelpe mennesker som lider osv…
  • Gruppeangrep er angrep rettet mot en gruppe mennesker av ikke spesifiserte personer.
  • Personangrep er angrep rettet mot spesifikke navngitte personer. En gruppe er ikke en person. Personangrep er mye verre enn gruppeangrep fordi i sistnevnte tilfelle blir ikke et enkelt menneske truffet direkte. Personangrep isteden for gruppeangrep bør en unngå fordi en vet aldri om personen virkelig mener det han/hun sier eller om en har misforstått noe. Krangling bærer heller ikke frukter, og er dårenes språk. Skal en unngå personangrep er det bedre å kalle meningen til noen for f.eks. kollektivistisk eller psykotisk enn at personen er det. Å ta hensyn betyr at en hele tiden må tenke over hvordan andre oppfatter en situasjon, og ikke bare en selv.

Etikk og bevissthet
Intet uten bevissthet kan skades. Tegn på bevissthet er at en kan forestille seg noe, og dermed tenke over det. Siden all tenkning må gjøres med bruk av symboler, er det evnen til å forstå symboler som bestemmer om noe har bevissthet eller ikke. Instinkter og annen mekanisk måte å handle på kan ikke taes til inntekt for bevissthet. Siden dyr ikke har evnen til å tenke og er styrt av instinkter er det ingen grunn til å hevde at dyr har bevissthet. Enkelte forskere har greid å få dyr til f.eks. å utføre operasjoner som å legge sammen enkle tall, eller å plassere objekter oppå hverandre for å få tak i mat som henger høyt. Utenfor laboratoriene gjør ikke dyr slike ting, og alle vet at maskiner kan programmeres til enkle oppgaver. Instinkter fungerer som en datamaskin. Det har intet med bevissthet å gjøre. Allikevel kan en ikke være 100% sikker, så prinsippet om at tvilen skal komme den andre til gode bør brukes her.

En bør for sikkerhetsskyld unngå å gjøre noe som kan være plagsomt for dyr. For mennesket derimot, kan en trekke slutningen at det har følelser og dermed kan skades når det er tegn på bevissthet. Siden det ikke finnes et eneste rasjonelt argument for at et barn før det er født kan tenke og dermed har bevissthet, er det ingen grunn til å hevde at dette kan skades. Selv om det hadde bevissthet ville det ikke hatt noen som helst eiendom å tape. Fosteret er laget av morens kropp som moren eier. Derfor er barnets kropp og mulighet til liv hennes eiendom til det selv etter at det er født legger arbeide i det og gradvis overtar kroppen som eiendom i forhold til hvor mye det vokser i fysisk forstand og celler skiftes ut osv.

Hvis sjelen er uavhengig av kroppen, vil sjelen om den var koblet til fosteret bare hoppe over til et annet foster uten å ha tapt noe som helst etter en abort, forutsatt at inngrepet var noenlunde smertefritt for denne. Uansett bryter ikke moren det etiske grunnprinsippet, fordi det er ikke noe galt å forsvare sin kropp mot uønskede påvirkninger om fosteret betraktes som et menneske. Vil hun derimot ha barnet er ingen andre ansvarlig for dette, fordi ingen er ansvarlig for andres frie valg.

Selvforsvar
Om en milliard mennesker truer ens liv annet enn til deres selvforsvar om en selv truer disse, kan en ifølge rettferdighetsprinsippet med alle nødvendige (ikke verre enn det som trengs) midler forsvare seg mot samtlige av disse. Forutsetningen her er at det ikke går ut over en eneste uskyldig. Bruk av atomvåpen er f.eks. fullstendig forkastelig siden svært mange uskyldige får lide. Kjernefysiske våpen er kollektivistiske våpen som en i sjeldne tilfeller kan bli tvunget til å bruke om det er eneste måten å forhindre andre land å bruke tilsvarende våpen mot eget land. I et slikt tilfelle vil begge parter være moralsk sett tapere i krigen siden ingen av partene har gjort et etisk riktig gjerning.

Ondskap
Ondskap er prinsippet om at det ikke er etisk galt å være urettferdig. En ond person er en som er tilhenger av dette prinsippet. Ingen mennesker har etiske prinsipper i utgangspunktet. Siden alle er nøytrale i utgangspunktet er ingen «født onde», med mindre de har en sjel som har valgt å være ond fra tidligere liv. En ond person tenker ikke logisk og ignorerer det faktumet at å bli skadet motvillig er naturstridig. Det lønner seg ikke på lang sikt å gjøre onde gjerninger, pga. sjansen for å bli straffet. Psykose (at en med vilje avviser at en ting er det en ting er når en ønsker det) er roten til nesten all ondskap. Roten til et tre som symboliserer ondskap kan bygge på dette. Treet kan vokse seg lite eller stort avhengig av omgivelsene (om det får næring etc.), men det må like fullt eksistere en rot. Et stort tre må nødvendigvis ha en stor rot, hvilken betyr at en svært ond person er veldig psykotisk. Dette betyr ikke at en veldig psykotisk person nødvendigvis er ond på et tidspunkt, men kan bli det senere


Religiøse ideologier – manipulering for maktkontroll
Religiøse ideologier er skapt for å kontrollere og slavebinde mindre intelligente mennesker ved å utrope dem til talerør for gud(er) eller annet overnaturlig slik at de kan lure til seg makt de ellers ikke ville fått. Disse gud(er) ble i utgangspunktet fremstilt som f.eks. månen eller solen siden ingen på den tiden forstod hva dette var for noe. Siden religiøse ideologier helt åpenbart har sitt utgangspunkt i å følge hærførere og andre maktmennesker, så har det ofte vært dødsstraff for å kritisere slike ideologier – de tåler ikke kritisk lys og mennesker vil derfor forhindres i å lære å tenke i samtlige skolesystem i hele verden slik at de ikke utvikler evner til å være kritisk til irrasjonell informasjon.


Mosaisk tro / gammeltestamentlig jødedom – fundamentet for Abrahamske religioner og ideologier
Jødedom er en religiøs ideologi som består av gamle testamente og Talmud. Moselovene og Nezikin i Talmud inneholder et omfattende politisk system med straffelover, juridisk regulering av ekteskap og arv osv. Liknende finnes også i Koranen og Hadith (som tilsvarer jødenes Talmud). Jødenes helligste bok Toraen er det samme som 5 første mosebøker. Talmud er muntlige overleveringer basert på ulike rabbineres (jødiske skriftlærde) sine tolkninger av Toraen.

En jøde er en som er tilhenger av jødedommen. Det er mange som kaller seg jøde av tradisjon fordi de tror på Gud, og som ikke engang vet hva som er skrevet i Bibelen. Generalisering av alle som kaller seg jøder som onde er nesten alltid bygget på feilaktige ideer fra 1800 tallet om at jøder er en rase, og ble tatt i bruk av Hitler under 2. verdenskrig med fatale konsekvenser i form av konsentrasjonsleirene. De som støtter politisk innhold i Bibelen i form av moselover bør omtales som rasistjøder eller marxister siden marxismen bygger på politisk jødedom.

Ifølge gamle testamente, Salmenes bok kapittel 82:6-7 «Jeg har sagt: «Dere er guder, sønner av Den høyeste er dere alle. Men dere skal dø slik et menneske dør»», noe som beviser at GT omtaler levende vesner (utenomjordiske eller mennesker) som guder, og det er en vanlig oppfatning blant primitive mennesker at noen av dem er guder. Egyptiske faraoer på den tiden jødedommen ble skapt ble feks. oppfattet som gudesønner og liknende, og dette medførte bygging av pyramidene til ære for dem, noe som ville være utenkelig om de bare ble ansett som vanlige mennesker.

I første Mosebok, kapittel 1 står det skrevet at Gud snakker om «oss» (i flertall) som skal lage mennesker i deres bilde så de ligner dem. Mao det er snakk om flere guder med en ledergud som likner mennesker i utseende: 26 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!»

I første mosebok, kapittel 3 bekreftes at «Herren Gud» har bein som mennesker og mangler evner lik mennesker på den tiden til å finne ut hvor mennesker er i en hage dersom de gjemmer seg, noe som beviser at «Herren Gud» ikke kan være utenomjordiske da disse ville hatt teknologi for å lokalisere mennesker i en hage uten å spørre hvor de var: 8 Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. 9 Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?»

I første Mosebok, kapittel 6 – «Ondskapen øker på jorden» skrives det eksplisitt at gudesønnene tok menneskedøtrene som koner og fikk barn med dem, og derfor helt åpenbart var mennesker de også men sannsynligvis av en høyere og sterkere rase: 6 Nå begynte menneskene å bli mange på jorden, og de hadde fått døtre. 2 Da så gudesønnene at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha … 4 Det var kjemper på jorden i de dager, og siden også. For gudesønnene gikk inn til menneskedøtrene, som fødte dem barn. Dette er de mektige fra eldgammel tid, de navngjetne.

Noahs Ark er en av de mest absurde myter i bibelen. Den er skrevet rett etter påstanden om gudesønner som tok menneskedøtre som koner og påstår at Herren angret seg fordi han hadde skapt så mange onde mennesker og ville nå ha hjelp av Noah til å bygge en stor ark der et par av alle dyrearter inkludert pingviner fra sydpolen skulle vandre helt til. Deretter skulle Herren la det regne så mye at alle andre mennesker, barn inkludert døde. At selve skaperen av Universet skulle trengt hjelp av Noah til å ta vare på disse dyrene i en enkel båt og ikke isteden drept bare de onde menneskene direkte ville være en psykotisk påstand. En ekte Gud ville også skjønt at ondskapen ville økt like mye senere og alt ville være bortkastet arbeid.

I Jesaja, kapittel 7 – «Immanuel-tegnet» står det eksplisitt skrevet at herren Gud må låne barbersaker for å fjerne hår på kroppen, og siden denne mangler slike ting selv er det helt åpenbart at denne «Guden» ikke er utenomjordisk skapning. Det er derfor ingen tvil om at «Herren Gud» er et menneske som tillegges overnaturlige evner, slik indianere først trodde at den hvite mann også hadde overnaturlige evner og var en form for Gud. I Nord Korea i dag oppfattes lederen som halvgud av mange innbyggere som også viser hvor lett det er for mennesker å omtale ledere for guder uten at de er det.

10 Herren talte igjen til Ahas og sa: 11 «Be om et tegn fra Herren din Gud, nede fra dødsriket eller oppe fra det høye!» 12 Men Ahas svarte: «Jeg vil ikke be om noe og ikke sette Herren på prøve.» … 20 Den dagen skal Herren barbere med en kniv han har leid på den andre siden av Storelven, med kongen av Assur, alt hår både på hodet og mellom beina, ja, også skjegget skal kniven ta bort.

I første Mosebok, kapittel 18:17 skrives det «Da tenkte Herren»… Hvordan vet de som skriver historien hvordan herren tenker? Det står ingen steder at Herren forteller mennesker hva denne «tenker» og det ville være helt utenkelig om det var en ekte Gud som helt åpenbart ikke ville formidle egne super-avanserte tanker til meget primitive mennesker. «Herren» er derfor helt åpenbart like intellektuelt tilbakestående som menneskene, lever blant dem og formilder sine tanker til dem, eller enda mer trolig; hele bibelen er bare eventyrbok som tillegger mennesker overnaturlige evner med det motiv å motivere følgere av krigsherrer, og da er det jo lett å bare finne på hva «Herren» tenker.

At «Herren» er like primitiv som menneskene bekreftes i Josva kapittel 10 der det forklares at «Herren» faktisk er en krigsgud som kaster steiner på mennesker for å drepe dem, noe som beviser hinsides tvil at dette verken er noen ekte gud (som ikke ville trengt å bruke steiner) eller utenomjordiske (som ville bruke laservåpen eller annet avansert): 11 Da de hadde flyktet for israelittene og var kommet til bakken ned fra Bet-Horon, kastet Herren store steiner ned over dem fra himmelen, hele veien til Aseka, så de døde. De som ble drept av haglsteinene, var flere enn de som israelittene drepte med sverd.

Den falske avguden og krigeren «Herren»
«Herren» slik beskrevet i Bibelen er en krigsgud med menneskekropp som kalles Yahweh (Jehova på norsk) og som påstås i Bibelen å være Guds navn. Problemet her er at med en gang en skriver noe annet enn et generelt ord for «Gud» kan det være en eller annen avgud det siktes til, når denne ikke kun er språklig definert som «skaperen av alt (bortsett fra seg selv)» slik Gud er definert som. Både navnet Yahweh og Jesus er uløselig knyttet til bibelsk teori og ikke som generelt ord for Gud i et gitt språk. Ordet Gud på engelsk er God, på hebraisk (original bibeltekst) Elohim, og på arabisk Allah.

I andre Mosebok, kapittel 31 oppfordres det til drap på de som ikke holder hviledagen (som før var lørdag) hellig: 15 I seks dager kan det gjøres arbeid, men den sjuende dagen skal være sabbat, en hellig hviledag for Herren. Hver den som gjør noe arbeid på sabbatsdagen, skal dø.

I tredje Mosebok, kapittel 24 – Spott mot herrens navn, oppfordrer «Herren» til Moses å steine en person fordi denne «spotter Herren», og det er kanskje ikke så rart «Herren» spottes med tanke på hvordan dette vesenet fremstilles: 10 Blant israelittene var det en mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men som hadde en egyptisk far. I leiren kom sønnen av den israelittiske kvinnen i krangel med en israelitt. 11 Denne sønnen spottet Navnet og forbannet det. Da førte de ham til Moses. Moren hans het Sjelomit og var datter til Dibri fra Dans stamme. 12 De holdt ham i forvaring til saken kunne avgjøres ved et ord fra Herren. 13 Og Herren sa til Moses: 14 Før spotteren utenfor leiren! Alle som hørte ham, skal legge hendene på hodet hans, og hele menigheten skal steine ham. 15 Så skal du si til israelittene: Når noen forbanner sin Gud, fører han synd over seg. 16 Og den som spotter Herrens navn, skal dø; hele menigheten skal steine ham. Enten han er innflytter eller født i landet, skal han drepes når han spotter Navnet.

I Josva – kapittel 8 beskrives herren som en «krigsherre» for Josvas hær på 30000 mann med utsagnet: Ta med deg hele hæren og gjør deg klar til å dra opp mot Ai. Se, jeg gir kongen i Ai og hans folk og by og land i dine hender.

I Andre kongebok, kapittel 19 bekreftes det at denne guden er en krigsgud fordi «Herrens engel» driver med selv å drepe 185000 mann med å «slå dem ihjel», noe som bekrefter at det er snakk om fysiske primitive slag og ikke noe overnaturlige metoder fordi dette ville skapt slik oppsikt at det hadde vært detaljert forklart om så var tilfelle: 35 Den natten gikk Herrens engel ut og slo i hjel et hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir.

I andre Mosebok, kapittel 12 driver «Herren» med massemord på alle førstefødte som hevn: 29 Midt på natten slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt, fra den førstefødte hos farao, som satt på sin trone, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle de førstefødte dyr i buskapen.

I tredje Mosebok, kapittel 26 truer «Herren» folket med at de må spise deres egne barn om de ikke lyster ordre: 27 Hvis dere likevel ikke hører på meg, men setter dere opp mot meg, 28 da vil jeg for min del sette meg opp mot dere i vrede og tukte dere sju ganger så hardt for syndene deres. 29 Da skal dere spise kjøttet av deres egne sønner og døtre.

I femte Mosebok, kapittel 2 fortelles det om «Herren» som en krigsgud overga fienden slik at de kunne drepe alle barna: 32 Sihon kom ut for å møte oss til strid ved Jahas med hele sin hær. 33 Herren vår Gud overga ham til oss, og vi slo både ham og sønnene hans og hele hæren. 34 På samme tid inntok vi også alle byene hans, slo hver by med bann og utryddet alle, både menn, kvinner og barn. Vi lot ingen overleve.

I femte Mosebok, kapittel 13 gis det klare instrukser om å drepe avgudsdyrkere: 6 Det kan hende at din bror, din mors sønn, eller din sønn eller datter eller din kone som du tar i favn, eller din kjæreste venn lokker deg i hemmelighet og sier: «La oss gå bort og dyrke andre guder» – guder som verken du eller dine fedre har kjent, 7 guder som dyrkes av folkene omkring dere, enten nær eller fjernt, fra den ene enden av jorden til den andre. 8 Da skal du ikke gi etter og ikke høre på ham. Du må ikke vise ham medfølelse og ikke skåne eller dekke ham. 9 Nei, du skal ta livet av ham. La din hånd være den første som løftes mot ham for å drepe, og siden skal hele folket løfte hånden mot ham. 10 Du skal steine ham i hjel fordi han prøvde å lokke deg bort fra Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, av slavehuset. 11 Og hele Israel skal høre om det og gripes av frykt, så de aldri mer gjør en slik ugjerning blant folket ditt. 12 Det kan hende at du hører noen si om en av de byene Herren din Gud gir deg å bo i, 13 at svikefulle mennesker har stått fram hos deg og lokket innbyggerne i byen og sagt: «La oss gå bort og dyrke andre guder» – guder som dere ikke kjenner. 14 Da skal du undersøke dette nøye, granske det og spørre deg for. Hvis det er sant og blir stadfestet at dette avskyelige er gjort hos deg, 15 skal du hugge ned innbyggerne i denne byen med sverd. Både byen og alt som er i den, skal du slå med bann og ødeleggge.

I femte mosebok, kapittel 20 gis det klare instrukser fra den åpenbare falske avguden «Herren» om etnisk rensing der både menn, kvinner og barn fra diverse andre folkegrupper skal slås ihjel dersom de forsvarer seg mot å bli slaver: 10 Når du rykker fram mot en by for å angripe den, skal du først tilby den fred. 11 Dersom byen svarer med fred og åpner portene for deg, skal alt folket som finnes i byen, være slaver og tjene deg. 12 Men dersom den ikke vil slutte fred, men føre krig mot deg, skal du beleire byen. 13 Herren din Gud vil overgi den i dine hender, og du skal hugge ned alle mennene der med sverd. 14 Men kvinnene, småbarna og husdyrene og alt annet i byen kan du ta som bytte. Du kan ta for deg av dette byttet fra dine fiender som Herren din Gud gir deg. 15 Slik skal du gå fram mot alle byene som ligger langt borte fra deg og ikke tilhører folkeslagene her. 16 Men i de byene som tilhører disse folkene, og som Herren din Gud vil gi deg til eiendom, skal du ikke la en eneste skapning få leve. 17 Du skal slå dem alle med bann og utrydde dem, både hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, slik Herren din Gud har befalt deg. 18 Ellers kunne de lære dere å ta etter alt det avskyelige som de har gjort for sine guder, slik at dere synder mot Herren deres Gud.

I Første Samuelsbok, kapittel 15 bekreftes nok en gang at «Herren» er en krigsgud som også driver med uetisk krigføring fordi det er snakk om massemord på barn: 2 Så sier Herren over hærskarene: Jeg krever amalekittene til regnskap for det de gjorde mot israelittene da de dro opp fra Egypt. De sperret veien for dem. 3 Dra nå ut og slå amalekittene. Slå alt som tilhører dem, med bann. Spar ingen. Drep menn og kvinner, småbarn og spedbarn, okser og sauer, kameler og esler!»

I Jeremia, kapittel 46 er det eksplisitt skrevet at «Herren» er hærskarenes Gud, dvs. en krigsgud for å hjelpe hærførere til å vinne kriger: 10 Den dagen er en hevnens dag for Herren, hærskarenes Gud, han tar hevn over motstanderne. Sverdet får ete seg mett og drikke seg utørst på blod. Det er offerslakting for Herren, hærskarenes Gud i landet der nord ved Eufrat.

I femte Mosebok – kapittel 22 er det dødsstraff for kvinner som viser tegn på at de har hatt sex før ekteskap: 20 Men dersom beskyldningen er sann, hvis det ikke finnes tegn på at jenta var jomfru, 21 da skal de føre henne ut foran døren til farens hus, og mennene i byen skal steine henne i hjel. For hun har gjort en skammelig gjerning i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rydde ut det onde hos deg.

I andre Mosebok – kapittel 22 oppfordres det til å drepe trollkvinner og henrette de som ofrer til andre Guder: 18 En trollkvinne skal du ikke la leve. 22,20 Den som ofrer til andre guder og ikke til Herren alene, skal bli slått med bann og utslettet. Ifølge GT ga Moses selv ordre om å drepe 3000 personer som var med på å lage avguden gullkalven: 2 Mos 32,27 Og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Spenn sverdet på dere, hver og en! Gå fram og tilbake i leiren, fra port til port, og slå i hjel brødre, venner og slektninger!» 28 Levittene gjorde som Moses sa, og den dagen falt det omkring tre tusen mann av folket. 29 Da sa Moses: «I dag er dere blitt innviet til Herren, siden dere har vendt dere mot deres egne sønner og brødre. Så vil han gi dere sin velsignelse i dag.» Muhammedanere anser Moses som grunnla politikken i jødedommen for å være den av profetene som likner mest på Muhammed i tenkemåte og handling, og de jødiske moselovene strider i like stor grad mot menneskerettighetene som Sharia sine straffelover i Koranen.

I fjerde Mosebok, kapittel 16:30 og femte Mosebok kapittel 32:22 trues de vantro med dødsriket under jorda med åpenbare henvisninger som bygger på observasjon av lava oppi en vulkan som veien ned ditt.

Ifølge jødiske Talmud Gittin 56b-57a havnet Jesus i helvete og er der fortsatt. Siden kristne kirker alltid har hatt mye større respekt for moselovene og jødedommen enn Jesus ord, så er dette noe kristne kirker aldri kritiserer jøder for å tro på.

Den jødiske slavehandel
3. mos 25: 44 Vil du få deg en slave eller en slavekvinne, skal dere kjøpe dem av folkeslagene som bor rundt omkring dere. 45 Dere kan også kjøpe slaver av de fremmede som holder til hos dere, og av etterkommerne deres som bor hos dere og er født i landet. Dere kan eie dem, 46 og dere kan la dem gå i arv til barna deres etter dere, så de kan eie dem for alltid. Dere kan bruke dem som slaver. Men blant dine brødre israelittene må ingen være som en hard hersker mot andre.

Slavehandelens sentrum i USA var Newport, Rhode Island. Det er også der det var flest jøder og den eldste synagogen. Seymour, B Liebman fra jewish historical society (mao jøder selv skrevet den) skriver i sin bok: «They came with ships carrying african blacks to be sold as slaves. The traffic in slaves was a royal monopoly, and the jews was often appointed as agents for the crown in their sale. They [the Jews] were the largest ship chandlers in the entire Carribean region, where the shipping business was mainly a Jewish entreprise. The ships were not only owned by Jews, but were manned by jewish crews, and sailed under the command of Jewish captains».

Den jødiske historikeren Marc Lee Raphael skrev i boken Jews and judaism in the united states: A documentary history: «Jewish merchants played a major role in the slave trade. In fact, in all the American colonies, whether French (Martinique), British, or Dutch, Jewish merchants frequently dominated. This was no less true on the North American mainland, where during the eighteenth century Jews participated in the ‘triangular trade’ that brought slaves from Africa to the West indies and there exchanged them for molasses, which in turn was taken to New England and converted into rum for sale in Africa. Isaac Da Costa of Charleston in the 1750’s. David Franks of Philadelphia in the 1760’s. Aaron Lopez of Newport in the late 170’s and early 1770’s dominanted Jewish slave trading on the American continent».

Arnold Wiznitzer fra Jewish historical society skrev i boken Jews in Colonial Brazil at «The buyers who apperared at the autctions were almost always Jews, and because of their lack of competitors they could buy slaves at low prices. If it happened that the date of such an auction fell on a Jewish holiday the auction had to be postponed». The universal jewish enclyopedia, vol 10, page 48 skriver «The trade in slaves constituted the main source of livelihood for the Roman Jews». I boken «A history of the jews. From babylonian exile to the end of world war II» publisert av jewish publication society of america ved Solomon Grayzel: «Jews were among the most important slave dealers [in European society]».

I Encyclopedia Britannica skriver Jacob Marcus, Jewish Historian : «In the dark ages, the commerce of western Europe was largely in his [the Jew’s] hand, in particular the slave trade». Samme person skriver i United States Jewry 1776-1985 : All through the eighteenth century, into the early nineteenth century, Jews in the north were to own black servants. In 1820, over 75 percent of Jewish families in Charleston, Richmond, and Savannah, owned slaves, almost 40 percent of all Jewish households in the United States owned one slave or more.

Den jødiske dommeren Stanley Greenburg i philadelphia ga ordre i strid med USA sin grunnlov at disse fakta ikke skulle bli tillatt å sendes på lufta for at dette ikke skulle bli kjent for ikke-jøder, fordi det var ganske åpenbart for alle at slavedrift var mange ganger mer vanlig i jødiske familier enn hos ikke-jøder.

Halakha er mengden av religiøse og politiske lover for Jøder, inkludert gammeltestamentlige moselover fra toraen (613 stk), og senere talmudske og rabbinske lover samt noen skikker og tradisjoner. En sjefrabbiner av Israel er godkjent lovmessig som den øverste autoritet for halakha og spiritualitet for det jødisk troende folk i Israel. Ovadia Yosef er en slik tidligere sjefsrabbiner av Israel, høyt annerkjent av ortodokse jøder og i år 2012 tjener som spirituell leder av Shas politiske parti i det Israelske parlament. I en seremoni i 2010 uttalte Yosef at «Hele formålet med ikke-jøder er å tjene jøder». Han sa at ikke-jøder (omtalt som gentiles) vil arbeide som slaver for jødene mens disse sitter og spiser og det er årsaken til at ikke-jøder er skapt. I samme artikkel i Jerusalem post, 18. Oktober 2010 sammenliknet Yosef ikke-jøder med apekatter som har kun som oppgave å tjene sin herre. Til venstre i bildet sitter han sammen med Israelsk statminister Ariel Sharon:

Yitzchak Ginsburg (født 14 November 1944) er en amerikansk født og kjent Israelsk rabbi som har skrevet flere bøker og viet sitt liv til studie av Talmud. Han er leder av Gal Einai organisasjonen i Israel. Sitat fra wikipedia: He claims that while the Jews are the Chosen People and were created in God’s image, the Gentiles do not have this status…. Ginzburg stated that, on the theoretical level, if a Jew requires a liver transplant to survive, it would be permissible to seize a Gentile and take their liver forcefully. From this point only a small further step is required to actively encourage and support the killing of non-Jews, as Ginzburg did in the case of Goldstein.

Rabbi Menachem Mendel Schneerson (April 5, 1902 . June 12, 1994 NS) var en høyt annerkjent person. Ifølge wikipedia så erklærte President Carter i 1978 og U.S. kongressen at hans burstag skal få status som «Education and Sharing Day » og han fikk den såkalte «National Scroll of Honor.» i 1983. Etter hans død ble han tildelt av over 220 kongress menn deres ærverdige gullmedalje. Ifølge President Clinton: «The late Rebbe’s eminence as a moral leader for our country was recognized by every president since Richard Nixon. For over two decades, the Rabbi’s movement now has some 2000 institutions; educational, social, medical, all across the globe. We (the United States Government) recognize the profound role that Rabbi Schneerson had in the expansion of those institutions.».

Kontrollen jøder har over USA sin politikk og massemedia har medført at folket ikke får vite hva han virkelig mener. Her er et sitat: .The body of a Jewish person is of a totally different quality from the body of a member of any other nation of the world…. The Jewish body looks as if in substance it were similar to the bodies of non-Jews, but … the bodies only seem to be similar in material substance, outward look, and superficial quality. The difference of the inner quality, however, is so great that the bodies should be considered as completely different species. This is the reason why the Talmud states that there is a halachic difference in attitude about the bodies of non-Jews…. Their bodies are in vain … An even greater difference exists in regard to the soul. Two contrary types of soul exist. A non-Jewish soul comes from three satanic spheres, while the Jewish soul comes from holiness.. [Israel Shahak and Norman Mezvinsky, Jewish Fundamentalism in Israel (Pluto Press, London, 1999), p. 59-60]

Blant tilhengere av gamle testamente er det flere ulike grener som i historien har hatt religiøse kriger mot hverandre – muhammedanere, kristne og tradisjonelle Talmud-jøder. I nazismens bibel Mein Kampf skriver Hitler at marxismen bygger på mosaisk tro (jødedom) og denne tro er laget for den jødiske rase samt sitat «I had turned into a fanatical anti-semite». Dette ga Hitler stor oppslutning i det tyske folk som ikke skjønte at Hitler rettet hatet primært mot rase og ikke jødedom, noe som kalles for antisemittisme som er en rasistisk ideologi.

Kritikk av jødedom og muhammedanisme blir ofte nazifisert av kommunister som rasisme selv om dette er selvmotsigende siden religion og ideologi ikke er noen rase. Å omskrive betydningen av ordene i språket for å forsvare ondskap er typisk metode som psykopater bruker fordi mennesker tenker med språket. Om språket ødelegges tenker folk automatisk feil og blir mentale slaver for psykopatenes vilje når innholdet av en ord betyr akkurat det psykopaten ønsker ordet skal bety.

Årsaken til at Mein Kampf retter hat mot jøder som rase og ikke bare jødedommen kommer ikke klart fram i boka, men det er kjent sak at nazi-Tyskland var kristent og Jesus i nye testamente hevder at jødiske fariseere er barn av satan og falske jøder (Joh. 8:44). Enkelte opererer ut fra teorien om at de ekte israelitter er hvite mennesker mens de som kaller seg jøder er falske israelitter av semittisk rase som «prøver å utgi seg som Guds utvalgte folk og derfor må utryddes». Internet er full av nettsider som har lange utredninger som støtter dette, blant annet The White Race Is the True People of Israel og Israel and the White Race. Nazismen som kristen-jødisk sidegren vil forklare utmerket hvorfor kampen mot prostitusjon er veldig viktig for nazistene.

Den rasistiske hatefulle ideologien i GT (som jødedom og delvis kristendom i strid med Jesu lære bygger på) hevder altså at Gud selv legitimerer at «israelitter» kan ta ikke-jøder som slaver. Dagens forfalskede utgaver av gamle testamente hjernevasker kristne om at GT og dermed jødedommen er imot drap og tyveri pga. de kjente ti bud. Den korrekte oversettelsen er slik: Du skal ikke drepe, ei heller skal du begå hor, ei heller skal du stjele, ei heller skal du bære falsk vitnesbyrd mot din neste, ei heller skal du begjære din nestes hustru og du skal ikke begjære din nestes hus, hans mark, eller hans slave eller hans slavinne, hans okse eller hans esel, eller noe andet, som tilhører din neste. På originalspråket finnes det ikke punktum. Originalen korrekt oversatt skriver at disse bud gjelder kun mot «sin neste» og siden disse bud ble gitt til israelitter er det opplagt at disse kan tolke det kun ment som andre jøder.

Muhammedanisme/koranfundamentalisme som bygger på samme jødiske ondskap har tilsvarende holdinger til ikke-troende og den katolske inkvisisjonen i middelalderen var slett ikke bedre. Psykopater finnes i alle grupperinger, men det er utelukkende den jødiske gruppering som det ofte er forbudt å kritisere eliten til, i stor grad fordi bibelen som inneholder både jødedom og kristendom har så stor makt i vestlige land. Å kritisere jødedom blir dermed ensbetydende med å kritisere kristne kirkesamfunn og også Kommunismen som bygger på jødedom)

Den 19. Desember 2008 skrev den kjente og respekterte (ærlige) jødiske journalisten Joel Stein i den jødisk eide storavisen Los Angeles Times følgende uten å få en eneste kritisk kommentar fra jødiske miljøer påfølgende 3 år: I don’t care if Americans think we’re running the news media, Hollywood, Wall Street or the government. I just care that we get to keep running them. Wikipedia har en omfattende liste med referanser som bekrefter dette. Ifølge Wikipedia: J.J. Goldberg wrote in his 1994 book Jewish Power that 45% of the Democratic Party’s fundraising and 25% of that for the Republican Party came from Jewish-funded Political Action Committees. Richard Cohen, a columnist for the Washington Post, updated those figures in 2006 citing figures of 60% and 35% respectively for the Democratic and Republican Parties. According to the Washington Post, Democratic presidential candidates depend on Jewish sources for 60% of money from private sources.

Facebook og Youtube som eies av Google har total kontroll over sosiale medier i alle vestlige land, og er ifølge Wikipedia eid av jøder. Disse sensurerer sannheter de selv ikke liker som f.eks. faktabasert info om holocaust som er i strid med Israel og EU sitt marxistiske tankeforbrytelse-lovverk. At jøder har mye makt over hvordan mennesker tenker i Europa og USA er derfor ingen konspirasjonsteori men fakta. Kristne mennesker er de fremste til å forsvare sensursystemet pga. Kirkens støtte til den gammeltestamentlige jødiske ideologi.

Rockefeller familien er en amerikansk industri, politisk og bankfamilie som har en av verdens største formuer og er en av (eller den mest) innflytelsesrike familie i USA. De grunnla Trilateral Commission som består av mennesker med stor makt i økonomi, industri, massemedia og politikk. Dino Knudsen har som første forsker fått tilgang til arkivet deres og funnet ut at de har så mye politisk makt at det er mer riktig å si at politikk og diplomati er mer styrt av disse elitegruppene enn av funksjoner i regjeringer i hvert land. I boken The Grandees – America’s Sephardic Elite skrevet av annerkjente Stephen Birmingham, så avslører han eksistensen av en sjelden bok som var pulisert kun for jøder og skrevet av den jødiske Rabbi Malcom H. Stern med tittelen Americans of Jewish Decent. Boken ble publisert i 1960 av Hebrew Union College, veide 4.5 kilo, ga historien til 26000 jøder i Amerika, og ble laget i bare 550 kopier kun for jødiske ledere så de kunne vite hvem som var jøder. Siste utgave kom i 1991 med 50000 navn og tittelen First American Jewish Families. Boken har blitt ansett som en av de mest verifulle forskningsverktøy til jødisk historie. Sitat fra The Grandees på side 4: Who would expect to find the Rockefellers in the book. Han har også skrevet boken Our Crowd om familiebakgrunnen til amerikas rikeste jøder, og hans arbeider har blitt hyllet i jødiske publikasjoner som førsteklasses arbeide.

Siden svært mange maktmennesker i USA er jødiske har de fått så mye makt at amerikanske presidenter hyller jødedommen symbolsk med å ta på jødiske kippa på hodet og stå foran klagemuren:

Enkelte tidligere presidenter og en rekke andre militære ledere og maktpersoner innen media, bank og finans er eller har vært medlem i den hemmelige eliteklubben Bohemian Grove der de hvert eneste år deltar i en okkult religiøs seremoni som heter «The Cremation of Care». I ritualet som fremføres av en yppersteprest ovenfor medlemmene (ca. 2500 i år 2014) er det symbolsk ofring av mennesker til en avgud som fremstilles som en stor ugle og ble laget i 1929 i stål og betong. Ritualet ble filmet her av en kjent radioprater som ulovlig tok seg inn på området og filmet dette om natten:

Ritualet virker som en en blanding av flere okkulte retninger, blant annet inspirert av tilbedelsen av avguden Molock (evt. Molek, Molech) som er omtalt i 3. mosebok som en avgud som krever at barn myrdes og ofres. Dette ble praktisert blant annet av den semittiske gruppen Canaaties og slik menneskeofring er beskrevet i blant annet Gamle Testamente. Dommerne 11:30-38 omtaler historien om Jefta som ofret sin egen datter til denne avguden uten at datteren ifølge historien protesterte på det, noe som viser at det var del av denne kulturen å myrde egne barn. I virkeligheten utføres slik ofring for å tilfredsstille svært onde mennesker som leder samfunnet så de kan få ut sin aggresjon og føle makt over andre mennesker.

At fremstående maktmennesker innen politikk driver med symbolske ritualer som historisk bygger på ekte menneskeofring kan delvis være bevisst strategi for å ta vekk oppmerksomheten fra jødedommen slik at negativ oppmerksomhet blir rettet mot en for lengst utdødd okkult tro som ikke har noe med dagens religiøse ideologier som har stor makt.

Jøder og rase
Ordet «jøde» betyr person som er tilhenger av jødedom dersom en ikke spesifikt snakker om gener. Her er det mange som blander begrepene og tror at jøde automatisk også menes genetisk fordi det er vanlig oppfatning blant jøder selv at jøde også kan være en egen rase. Den bibelske beskrivelsen av «Israels barn» som refererer til de Moses var ledere for og deres etterkommere, hadde opprinnelse fra nord-afrika og med liknende utseende som Egyptere fra samme tid. Dette er sannsynlig ut fra historien om Moses der det ikke gjøres forskjell på Egypiske barn og Israelittiske barn. Moses ble født på en tid (ca 1200 f.kr) hvor den regjerende egyptiske farao hadde kommandert at alle guttebarn som ble født av en israelitt i egyptisk fangenskap skulle la drepes ved å druknes i Nilen. Moses’ mor la derimot sønnen i en kurv av sivstrå, som hun lot drive nedover Nilen. Da faraos datter var ute og badet fikk hun se kurven med den lille gutten i, og hun tok ham til seg. Moses vokste så ifølge GT opp ved faraos hoff og senere grunna den monoteistiske jødedommen med kun en eneste Gud.

Historien om Moses er antakelig en myte siden moderne vitenskap har bevist at Egyptere ikke brukte slaver slik bibelen forteller, men hadde ifølge moderne vitenskap lønnede arbeidere. Litt over 100 år før Moses sin tid var det en farao med navn Akhenaten som forkastet flerguderi til fordel for monoteisme, og disse ideer kan være brukt som grunnlag for monoteismen i GT siden dette kom relativt kort tid etterpå.

Byste av Tutankhamon (Tut-ankh-aton, 1335 f.kr) som ble funnet i hans grav som viser han var brun i huden, og derfor var trolig opprinnelige etniske jøder og deres etterkommere brune i huden, noe som rasemessig likner palestinere i området rundt Israel som i dag er muhammedanere:

Såkalte «etniske jøder» med europeisk avstamning kalles Ashkenazi jøder og stammer ifølge moderne forskning fra noen vitenskapsmenn fra Khazar riket i områder nær sør-Russland, mens andre forskere mener det eneste holdbare er å hevde at 81% av deres DNA stammer fra områdene nær Tyskland og en liten andel på 8.3% fra nær østen. Disse er ikke engang i nærheten av samme rase som de bibelske «Israels barn» og er derfor i virkeligheten ikke etniske jøder selv om de er en gruppering som er nær genetisk: The shared genetic elements suggest that members of any Jewish community are related to one another as closely as are fourth or fifth cousins in a large population, which is about 10 times higher than the relationship between two people chosen at random off the streets of New York City, Dr. Atzmon said. Ashkenazic and Sephardic Jews have roughly 30 percent European ancestry, with most of the rest from the Middle East, the two surveys find. The two communities seem very similar to each other genetically, which is unexpected because they have been separated for so long.

Ifølge Legacy: A Genetic History of the Jewish People, Harry Ostrer som er medisinsk genetiker og professor ved Albert Einstein College of Medicine in New York, så har «etniske jøder» en distinkt genetisk signatur. Området i midtøsten med navnet Palestina har siden moderne tidsregning vært bosatt av ulike etniske grupper. Etter andre verdenskrig samlet etniske ashkenazier (enten de var religiøse eller ikke) samt evt. ekte etniske jødiske bosetninger seg om ideen om å skape en nytt land i dette bosetningsområde blant annet pga. forfølgelsen av etniske ashenazier (feilaktig omtalt som jøder av Hitler) pga. deres gener av nazistene, mens også pga. faren for at muhammedanere skulle bli så mange at de dannet en shariastyrt stat selv og de religiøse jødene ville risikert forfølgelse pga. deres religiøse ideologi men ikke rase.

FN (de forente nasjoner) stemte fram forslag om opprettelse av to land i dette området, Israel og Palestina, men de arabiske landene stemte imot og ønsket å krige om landområdet slik muhammedanere har gjort i 1400 år. Pga. støtten fra USA har Israel ved hjelp av krigføring (der et ukjent antall uskyldige sivile også ble jaget eller drept) kunnet opprette en stat. Resultat at det påfølgende år ble sendt raketter mot Israels sivilbefolkning fra terrorister som kjempet for hellig krig basert på Koranen, og disse angrepene har vedvart på tross av avtaler med den palestinske siden om oppdeling av landet f.eks. i 1993. Dette medførte at Israel okkuperte Gaza og vestbredden for å jakte på terroristene samtidig som det forsøkes å unngå å skade sivilbefolkningen.

I 1950 skapte Israel Law Of Return som betyr at personer som genetisk er å betrakte som del av den jødiske rasen slipper inn i Israel og får automatisk statsborgerskap, mens andre raser ikke gjør det. Jødedom støttes av ca. halvparten av Israel sin befolkning i år 2012, og disse ønsker at Israel skal primært styres av personer med disse gener blant annet for å unngå muhammedansk kontroll over området. Ca. 17% av Israels befolkning er muhammedanere og disse øker sin prosentandel mer enn alle andre etniske grupper slik at Israel kan bli en muhammedansk stat i fremtiden allikevel styrt av sharialover og der «vantro» blir annenrangs borgere i eget land.

Denne filosofi tar ikke stilling til Palestina-Israel saken men etisk sett er det generelt slik at dersom noen flykter fra sin eiendom pga. krig så har samme person sammen med egne barn (men ikke etterkommere alene) rett til å komme tilbake til sin eiendom senere forutsatt at de ikke støtter voldelig ideologi som er til fare for landet de skal vende tilbake til og her kan det være problematisk at Israel slipper inn folk pga. law of return men ikke gir statsborgerskap til de som etter dette prinsippet også kan ha etisk rett til å få det. Noe av årsaken kan være at Israel finner det vanskelig å skille de som støtter voldelig ideologi fra de som ikke gjør det og Hamas som kontrollerer Gaza har krevd at alle etterkommere etter Palestinere som flyktet (flere millioner) får vende tilbake noe som i praksis vil medføre at Israel blir en muhammedansk stat.


Kristendom
Praktisk talt alle kristne samfunn tror uten beviser at en jødisk mann var Gud og også ukritisk tror på hans jødiske disipler, noe som beviser total underkastelse ovenfor jøder og vil gi dem uforholdsmessig stor makt i land der kristne har makten som f.eks. USA og Canada. Jesus er ifølge kristne «Guds sønn» men ifølge Evangeliet etter Johannes 1:12 skrives følgende som beviser at «Guds barn» kun er hedersbetegnelse på mennesker: «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.». I samme evangelium 10:34 bekrefter Jesus dette: «Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: Dere er guder ? 35 De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft.» «.

Ifølge Matteus 26:36-44 ber Jesus til Gud noe som beviser han ikke var noen Gud selv da slik tilbedelse ville vært meningsløs. I Matteus 14:33 sies det fra folk i en båt: «Du er i sannhet Guds Sønn!» Ifølge Matteus 27:46 ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?», og dette ville også vært meningsløst dersom Jesus var Gud. I evangeliet etter Johannes 6:38 sier Jesus: «For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg. 39 Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. 40 For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.», noe som gjør det klart at Jesus ikke er Gud men en som underkaster seg Guds vilje og bare er Guds sønn som Jesus tidligere har forklart kan sies om alle mennesker.

Å tro på Jesus betyr her åpenbart å tro på hans budskap, og det gir ifølge Jesus evig liv å være en god troende, noe som er typisk jødedom. Kristne prøver å bortforklare dette med å motsi seg selv og bryte logikkens regler når de hevder at Jesus kan si slike ting og be til Gud fordi de hevder en enkelt Gud er tre ulike vesener samtidig. Dette er det samme som å hevde at 1 == 3 eller jorda er flat og rund samtidig. Selvmotsigelser avslører alltid uten unntak at noen lyver eller ikke forstår hva de prater om, og kunnskapsløshet kan ha vært årsaken til at disiplene trodde Jesus var noe mer enn menneske.

I Johannes åpenbaring 22:13 hevdes Jesus av en påstått engel at han skal ha sagt «13 Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. 14 Salige er de som vasker sine kapper. De skal få rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. 15 Men utenfor er hundene og de som driver med trolldom, og de som driver hor, morderne, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn.», noe som kristne tolker som påstand på at han er Gud selv, men dette har faktisk ulike tolkninger i filosofi.

Dersom sjelen til alle mennesker er evig og en del av den er lik for alle (første og den siste), så er dette noe som kan sies om alle mennesker. Den uetiske hatefulle gammeltestamentlige påstanden rett etterpå om at de som driver med trolldom, hor og dyrker avguder ikke skal slippe inn i himmelen, viser klart at Bibelens innhold har ulike grader av troverdighet.

Delen om profetiske åpenbaringer og kommunikasjon med engler er generelt de minst troverdige deler av alle religiøse skrifter siden enhver kan lyve om slikt da de ikke kan bekreftes av vitner. Det stemmer også dårlig med Jesu tidligere lære om en god Gud da dette i åpenbaringen er bygget på reglene til den hevngjerrige krigsguden Herren med hårete menneskekropp i jødedommen. I Matteus 28:17-18 tilbes Jesus og han protesterer ikke på dette med å hevde han kun er et menneske men legger til at at han er gitt all makt både i himmelen og på jorden noe som sammen med de mange historier om at Jesus går på vannet og lager vin av vann osv. beviser at bibelen fremstiller at Jesus hevder han har overnaturlige evner men selv ikke sier han er noen Gud: «Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. 18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden».

Det er helt åpenbart at Jesus ikke var gitt all makt på jorden og var helt vanlig menneske siden han ifølge Markus 5:20 åpenbart ikke forstod hvem som rørte ved klærne hans i en forsamling, noe en Gud åpenbart ville visst umiddelbart, og siden han ble korsfestet ifølge samme historie. Kristne mennesker bortforklarer dette med at han ofret seg selv for å ta vekk synder til andre, og dette bygger på ideer fra avgudsdyrkelse om at menneskeofringer bligjør gud(er) for hva mennesker har syndet, som viser at kristendommen bygger på primitive svært onde ideer fra maktsyke mennesker.

Jesus generelt fremstilles som et godt menneske med empati f.eks. i Johannes 8:7 der Jesus stopper de jødiske skriftlærde og fariseer å praktisere de verste reglene fra jødedommen med å si den berømte setningen: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne». Fortellingen om Jesus som en som hadde guddommelige evner er direkte bygget på gnostiske ideer blant annet fra svært gamle myter.

Ifølge boken The Jesus mysteries var Osiris-Dionysus Gud i kroppsform, frelseren og «Guds sønn» der hans far var Gud og moren en jomfru med 7 måneder svangerskap. Han ble født i en hule desember 25. foran 3 gjetere. Han tilbydde sine følgere å bli født igjen gjennom babtistiske ritualer og han gjorde om vin til vann i en ekteskap seremoni. Han red triumferende inn i byen på et esel mens mennesker hyllet han med å veive palmeblader. Han ble korsfestet påsketider for å ofre seg for verdens synd og etter hans død steg han ned i helvete, for så etter 3 dager reise seg fra de døde og for til himmelen. Hans død og oppstandelse ble feiret med rituell spising av brød og vin som symboliserte hans kropp.

Matteus 10:34 hevder at Jesus sier: «Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd». Dette er tvetydig da det ikke oppgis hvem som skal trekke sverd. Det er derfor svært kritikkverdig utsagn fordi det har blitt tolket historisk av mange kristne som at en skal drepe vantro. Utsagnet kan også tolkes som at hans lære i praksis innebærer at det skapes voldelige konflikter, uten at han direkte oppfordrer til det. Dette kan stemme med f.eks. Matteus 26:52 som skriver at Jesus sier at sverdet ikke skal trekkes i et konkret tilfelle til en av sine følgere, fordi da kan en selv falle for sverdet. Problemet er at dette kan igjen tolkes som at det er ok å angripe om faren for selv å bli drept er liten.

Jesus tok ifølge Matteus ikke avstand fra jødedommen, men snarere kom med noe som støttet den ifølge Matt 5:17-18 der han sier han ikke har kommet for å oppheve men oppfylle loven og profetene, og dette betyr blant annet drap og grusomheter mot de som bryter moselovene. Dette er årsaken til at så mange kristne (f.eks. inkvisisjonen og hekseforfølgelsene) har støttet gammeltestamentlig vold og massemord i historien, og at nesten alle kirkesamfunn i dag forsvarer både Gamle Testamente og Koranen. På dette punktet er bibelen selvmotsigende fordi i Paulus brev til Efeserne 2:15 skriver han at Jesus har opphevet loven med dens bud og forskrifter, noe som ikke stemmer med Paulus sine egne påstander basert på jødedommens tora 3. Mos 19,29: «Du skal ikke vanhellige din datter ved å la henne prostituere seg, slik at landet driver hor og blir fullt av skamløshet.».

På det tidspunktet moselovene var laget, fantes det ikke prevensjon eller DNA tester slik at en mann kunne risikere at hans pengearv gikk til et barn som ikke var hans eget, noe som antakelig er bakgrunnen for lovene for å holde ekteskapet hellig og 100 piskeslag for sex utenfor ekteskap ifølge sharialovene i Koranen som bygger på gammeltestamentlig jødedom. Apostelen Paulus regnes for å ha vært den første kristne misjonær. Hans far var jøde av Benjamins stamme, og romersk borger. Paulus ble oppdratt i en streng fariseisk (jødisk skriftlærd) tradisjon. Hans morsmål var arameisk og gresk, og i tillegg lærte han hebraisk. I ungdommen fikk han religionsundervisning fra en berømt rabbiner, Gamaliel, i Jerusalem. I Paulus. første brev til korinterne 6:18 skriver han følgende som ikke er Jesu ord men kopiert fra jødedom: «Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp».

I Markus – kapittel 1 sier Jesus etter å ha helbredet en person at denne skal bære fram offer slik Moses har påbudt, uten å samtidig si at dette utelukkende er for å ikke bli forfulgt og ikke fordi Moses hadde rett. Det kan derfor tolkes som passivt støtte til Moselovene: . 44 «Se til at du ikke sier et ord om dette til noen», sa han. «Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer for renselsen din som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»

Markus kapittel 12 henviser Jesus til Moselovene og nok en gang på den måten gir passivt støtte. Det er spesielt interessant her at Jesus hevder dette ikke er en Gud for døde men for levende og derfor en menneskelig avgud siden Gud etter definisjonen «Skaperen av alt» ville være Gud for alle, uansett om det var i himmelen eller på jorden: 26 Men at de døde står opp har dere ikke lest om det i Moseboken, i fortellingen om tornebusken? Gud talte til Moses og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. 27 Han er ikke en Gud for døde, men for levende. Dere er helt på villspor.»

Lukas – kapittel 6 viser den virkelige intensjonen med det som åpenbart er en fantasifull historie om Jesus – det er ikke å motivere tilhengerne til krig som i gamle testamente, men det motsatte – å lydig bli slaver, dvs. rendyrket altruisme som i praksis fungerer som en trojansk hest for de som utøver jødisk basert maktmisbruk og kontroll: 27 Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, 28 velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere. 29 Slår noen deg på det ene kinnet, så by fram det andre også. Om noen tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten. 30 Gi til hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake.

Matteus – kapittel 23 forklarer Jesus hvem folket skal være slaver for (jødiske ledere så fremt de følger Moselovene), noe som bekrefter at Jesus historien er en trojansk hest for jødedommen: 23 Så talte Jesus til folket og til disiplene og sa: 2 «På stolen til Moses sitter de skriftlærde og fariseerne. 3 Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet. Ifølge Johannes 5:46 mener Jesus at en må tro på Moses for å akseptere hans egne ord, noe som beviser at Jesus ikke bare akseptere jødedommen men også krevde at hans følgere skulle akseptere dette: «Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. 47 Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?»

I Johannes åpenbaring 21:8 trues alle vantro med den andre død i ildsjøen (som bør tolkes som utslettelse etter døden og ikke helvete som i noen oversettelser), og siden disiplene var jøder er det helt åpenbart at de har hentet disse forestillingene fra dødsriket i mosebøkene. I Matteus kapittel 5:21 og 23:33 og en rekke andre steder fortelles det om Jesus som også truer med utslettelse etter døden («helvete» i noen oversettelser), men dette viser hvor lite troverdig og selvmotsigende Bibelen er siden dette ikke stemmer med hans egen lære om tilgivelse.

1. Mosebok 3:19 sier at mennesket skal vende tilbake til støv (jord) etter sin død, noe som ekskluderer helvete. Romerne 6:7 sier at den som har dødd har blitt frikjent fra sin synd, og 1. Johannes 4:8 skriver at Gud er kjærlighet og dermed logisk umulig kan nekte noen å ha det bra etter dette livet. Siden samme person passivt støttet moselovene og mytene omspunnet han likner så veldig på egyptiske myter, er det ingen tvil om at dersom Jesus i det hele tatt eksisterte som historisk person (noe som ikke er bevist), så var han en vanlig jøde uten noe som helst evner utover det vanlige mennesker har. Jesus sa heller aldri at han var Gud selv, og en slik ide er bokstavelig talt så irrasjonell at det må betraktes som massepsykose bygget på ideer om hva disiplene mente.

De fleste muhammedanere og kristne anerkjenner gammeltestamentlig jødedom som sannhet og dette medfører at de største religiøse grupperingene i hele vesten dyrker jødedommen indirekte selv om de ikke er jøder selv, noe som har fått fatale konsekvenser historisk med både katolske og protestantiske kirkes dyrking av jødedommens regler i form av hekseprosessene i middelalderen som f.eks. 2 Mos 22,18 En trollkvinne skal du ikke la leve.

Hekseprosessene
En av de verste tilfeller av ondskap verden har opplevd er heksprosessene. Ingen vet helt nøyaktig hvor mange mennesker som ble rettsforfulgt for sine påståtte trolldomskunster i Europa på 15- og 1600-tallet. Da mange kilder er kommet bort i ettertid, kan en ikke vite sikkert hvor mange det handlet om. Ifølge lærebøker, leksika og andre historiske framstillinger av hekseprosessenes tidsalder måtte flere hundretusen lide på bålet fordi rettsapparatet mente de hadde gjort seg skyldige i «trolldomskriminalitet». Noen ganger er tallet oppe i millioner av mennesker, men slike tall er tatt ut av løse luften og kan ikke bevises. Historikerne regner det for sannsynlig at nærmere 100.000 mennesker ble formelt anklaget for trolldom fra ca. 1550 – 1700. En del hekseprosesser forekom både før og etter dette, så det totale antallet kan være noe i overkant av hundretusen. Selv om «trolldomskriminalitet» var oppfattet som en av datidens mest alvorlige forbrytelser fikk knapt halvparten dødsdom. Omtrent 40.000 hekser fikk dødsstraff, noe som betydde at de ble brent på bål. I England og kolonier i Nord-Amerika var dødsstraffen henging.

Den europeiske hekseforfølgelsen var på det verste i perioden fra 1580 til 1630. I de tyske småstatene måtte omlag 20.000 mennesker bøte med livet fordi myndighetene og befolkningen mente de hadde begått djevelskap. Omfattende hekseprosesser fantes også i land som Polen, Frankrike, Sveits og Skottland. Den mest kjente og mest omdiskuterte forfølgelsen fant sted utenfor Europa. I Salem, i delstaten Massachusetts, hvor engelske immigranter hadde slått seg ned på 1620-tallet, ble 162 personer i løpet av noen måneder av året 1692 anklaget for hekseri. 19 av disse ble hengt, mens nesten like mange døde som en følge av harde fengselsopphold. Tilsvarende masseprosesser finner vi i enkelte tyske byer, i Österdalarna i Sverige fra slutten av 1660-tallet og i Finnmark i 1662/63. Undersøkelser fra Finnmark viser 137 trolldoms-prosesser mellom 1601 og 1692 – av disse endte 92 med dødsdom (herunder to som ble torturert i hjel før sakene deres kom opp). Heksejakten i Finnmark er blant de verste i Europa når vi sammenligner med det lave befolkningstallet. (hvor det bodde ca. 2000 på den tid, og var nedadgående i tiden etter).

De fleste heksene var kvinner, henimot 80%. Hekseri var en kvinneforbrytelse ikke bare i teorien, men også i praksis. Alderen til kvinnene er vanskelig å fastslå, men mye tyder på at det vanligvis var kvinner over 40 år som kom i hekseforfølgernes søkelys. I en del tilfeller finner vi imidlertid også ungjenter og tenårsjenter blant de forfulgte. Det ble ikke vist noen medlidenhet overfor slike «djevelunger». Både i Sverige og Tyskland kastet en barn på bålet, enkelte ganger sammen med sine foreldre. Et viktig moment ved datidens hekselære, demonologien, var at trolldommen gikk i arv, særlig fra mor til datter. Vi har flere historier om mødre som allerede ved fødselen hadde inngitt sine døtre til Satan.

For å forstå hvilken etikk som gjør slik ondskap som dette mulig må en gå dypere i de etiske systemer som omtaler disse emner: Psykopati og altruisme

Referanser:
Golden, Richard M.: «Satan in Europe: The Geography of Witch Hunt» i M.Wolfe (ed): Changing identities in Early Modern France , Durham 1997.

Brian Levack: «The witch-hunt in early modern Europe», New York 1995 (revidert andre utg. av en bok som kom ut i 1987). Levacks bok er så langt den beste framstillingen på området, mens Goldens artikkel er mer oppdatert når det gjelder prosessomfanget og kildegrunnlaget.

Muhammedanisme

Hadith (Muhammeds liv og lære) skriver i Volum 9, Bok 84 og Hadith 57: I henhold til uttalelse av Allahs sendebud, «Den som endret sin islamske religion, så drep ham». Koranen sura 8, vers 12 oppfordrer til å henrette ikke-troende: I de vantros hjerter vil jeg kaste skrekk! Derfor hugg av dem hodene og fingrene. Koranen sura 24, vers 2 er det kjente piskeverset uavhengig av om noen er vantro eller ikke og sier: De som har sex utenfor ekteskap gi hver av dem hundre piskeslag. La ingen medlidenhet for dem gripe dere når det gjelder underkastelse ovenfor Allah.

En muslim er en som er tilhenger av Islam. Islam er definert som underkastelse ovenfor Allah (arabisk ord for Gud brukt også i arabisk Bibel) og ikke Muhammeds lære, noe som åpner for mange ulike tolkninger hva troen på Allah innebærer i praksis. Det er mange som kaller seg muslim av tradisjon fordi de tror på Gud, og som ikke engang vet hva som er skrevet i Koranen. Generalisering av alle muslimer som onde er nesten alltid bygget på feilaktige kristen-evangeliske ideer fra Robert Morey som hevdet at Allah er en månegud. Ordet muhammedanisme unngår denne generalisering og presist avgrenser de som støtter det politiske innholdet i Koranen. Det upresise tvetydige ordet «islamist» brukes ofte som synonym til «muhammedaner».

For sex utenfor ekteskap må 4 såkalte troverdige vitner til for å straffe noen, og det går an i shia tolkning (ikke sunni) å gifte seg midlertidig for kort tid, f.eks. bare en dag for å unngå problemstillingen. I alle varianter tolkning kan begge kjønn skille seg etter å ha giftet seg selv om det er lettere for menn å gjøre det. Kravet om 4 troverdige vitner for sex utenfor ekteskap (inkludert voldtekt) er som regel mye bedre fungerende prinsipp enn marxist-feminismen som herjer i Europa og USA der kvinner kan bare peke på politiske motstandere og rope voldtekt for at de skal straffeforfølges.

Land styrt etter kommunisme (som i stor grad bygger på Marx) har ifølge professor i statsvitenskap Rudolph Joseph Rummel i 20. århundre vært ansvarlig for opp til 170 millioner drepte mennesker, mot bare litt over 5 millioner i muhammedanske land i samme periode.

Muhammedanisme er langt mer forutsigbar og kan dersom den praktiseres moderat som i Tyrkia gi større frihet tilsvarende moderat praktisering av jødedom i Israel. Selv om kommunisme er verdens mest dødelige ideologi på kort sikt, er muhammedanisme langt mer overlevelsesdyktig på lang sikt fordi folk hjernevaskes til å tro at Gud har skapt innholdet. Pga. lav IQ til mange muhammedanere er det stor fare for voldelig praktisering av Koranen slik som skjedde etter den iranske revolusjon i 1979 der Hijab ble det nye symbolet på politisk revolusjon etter Koranens oppskrift.

Ifølge Pew Research på side 3 (5 i pdf) mener 78% i Pakistan at det skal være dødsstraff for frafall fra troen og 83% mener at de som har sex utenfor ekteskap som kun godkjennes mellom motsatte kjønn, skal steines. Living apart studien i England avslørte at 37% av de som kaller seg muslimer ønsker sharialover. I aldersgruppe over 55 år var det bare 17%, så å indoktrinere barn i muhammedanisme med hjelp av statlig sponsede moskeer skaper enda mer voldelige holdninger enn foreldrene. 36% mente det skulle være dødsstraff for frafall fra troen, noe som er omtrent de samme som støtter sharia og viser hva den normale oppfatningen av sharia er.

En undersøkelse av analyseinstituttet Wilke utført for Jyllands-Posten i 2015 viste at nesten 40% av de som kaller seg muslimer i Danmark ønsker at Koranen skal inngå som fundament for deres lovgivning. I en annen artikkel i Jyllands-Posten vises det til at antall som kaller seg muslimer som mener Koranen skal følges fullt ut har steget fra 62.4% i 2006 til 77.2% i 2015 og at 52.4% mener at deres ideologi ikke kan reformeres til å tilpasse seg det danske samfunn. Samme avis henviser til en stor tysk undersøkelse av 9000 etterkommere av innvandrere fra Marokko og Tyrkia i en rekke europeiske land. 65% av disse mente at de politiske sharialovene skal stå over de nasjonale lovene. Dette viser at muhammedanismen er en religiøs ideologi og ingen religion.

Tallet varierer fra 12% I Tyrkia til nærmest 100% i Afganistan, og det er klar sammenheng mellom hvor lav IQ befolkningen har og hvor mye de er tilhenger av voldelige sharialover. Tyrkia har omtrent IQ 90 mens Pakistan og Afghanistan har bare litt over 80, og endel av årsaken til dette kan være at kulturer der kvinner ikke får lov å sosialt omgås fremmede menn ofte overlater det å finne en å gifte seg med til familiemedlemmer. Disse kan naturligvis ikke gå hvor som helst for å finne en partner, men leter blant andre familiemedlemmer for å finne en som passer og et alvorlig innavl problem oppstår der hele 70% av ekteskap i Pakistan, 80% i Nubia som er sydlig del av Egypt, 60% i Irak, 64% i jordan, 54% i Qatar, 63% i Sudan, 67% i Saudia-Arabia og 54% i Forenede Arabiske emirater er med personer som er nære eget DNA, med det resultat at sjansen for feil i hjernen øker drastisk og IQ synker 10-16 punkter. Konsekvensen blir at de fleste muhammedanere får dårlig fungerende hjerner (Kilde: Professor Steve Jones, University College London og Nicolay Sennels, psychology of Islam and Muslims – 10News.dk), noe som vises klart i statistikken for vitenskapelige artikler som er produsert i ulike land der 47 muhammedanske land i 2003 hadde bare 13 artikler produsert per million innbyggere mot 137 som var gjennomsnittet for alle land i verden.

Islam er ikke muhammedanisme
Islam er arabisk ord for å følge Guds vilje. Dette har språklig sett ingenting med ideologien muhammedanisme å gjøre som i 350 år har vært definert som «muhammeds lære», og medfører ikke en påstand om at han laget læren selv. Muhammedanere har pga. sin maktposisjon i 1400 år krevd enerett på bruk av det arabiske ordet Islam, og siden nesten alle etter år 1980 har ukritisk akseptert slik språktyveri (på samme måte som de også har akseptert nynazisters tyveri av ordet nasjonalsosialisme), har kunnskapsløse mennesker blitt manipulert til å misjonere for Koranens lære når de kaller det for Islam, da dette faktisk er å påstå det er Guds ord og ikke «Muhammeds lære».

I emnekatalogen forskning ved universitetet i Oslo er det en artikkel av professor Hassan Hanafi som omtales som en av de store nålevende arabiske filosofene. Artikkelen har overskriften «Islam er politikk». Sitat: Hanafi ser derfor islam ikke som religion i tradisjonell forstand. I ordbøkene blir religion gjerne definert som miraklenes og det overnaturliges sfære. Denne forestillingen er utdatert og tar ikke høyde for islams vesen, sa han: – Hvis ordbøkerforfatterne insisterer på at religion er definert som det overnaturliges sfære, så ville jeg ikke betegne islam som religion. Da ville jeg heller klassifisere islam under “ideologier” – som en samling av sosiale og politiske teorier for å skape et rettferdig samfunn. Med Islam menes da i praksis Muhammeds lære (muhammedanisme) siden arabiske land anser Muhammed som talerør for Allahs vilje.

Religion er ifølge Oxford dictionary og standardordboken for det norske språk ved universitet i Oslo, troen på og evt. tilbedelse av noe overnaturlig, spesielt Gud(er). Gudstro her begrenses ut fra definisjonen til bare troen på at gitte(e) Guder(er) eksisterer på samme måte som UFO-tro kun omhandler at en tror gitte(e) UFO’er eksisterer, og ikke hva en en person eller gruppe måtte tillegge disse av etiske eller ideologiske meninger som er svært kultur og personavhengig.

Det finnes hundrevis av forskjellige definisjoner på religion der endel også inkluderer etikk (morallære), og noen veldig få som sier at alle ideer og bøker som inneholder gudstro er religion og derfor blir like meningsløst som å definere bil som en ting med motor. Vanlige definisjoner på religion eller livssyn i standard ordbøker omfatter aldri politiske ideer om hvordan et samfunn skal styres, noe samme ordbøker definerer ideologi som. Ideologier betegnes ofte som en isme, f.eks. kommunisme og nazisme og har ofte elementer av religion eller livssyn (åndelige verdier som metafysikk og etikk men ikke politikk).

Bibelens mosebøker og Koranen er de eldste og mest kjente ideologier som finnes, der både religion og politikk er blandet. Det har vært etablert kunnskap i hundrevis år at både Koranen og moselovene inneholder politiske regler, f.eks. straffelover. På tross av dette hevdes det både av tilhengere av Koranen (muhammedanere) og tilhengere av moselovene at deres ideologi er en religion, selv om det er religion hvis og bare hvis en definerer ordet slik at det inkluderer politikk, noe de fleste faktisk ikke gjør.

Årsaken til at det konsekvent lyves om dette i akademisk miljø og fra statlige ombud og nemder kan lettest forklares med innflytelse av personer som ukritisk har akseptert oversettelser av Koranen sine påstander om at den representerer en religion og vil verne den fra kritikk, og disse begrunner bokstavelig talt aldri sin påstand med annet enn å henvise til likesinnede med samme agenda. Dersom en spør dem om objektive beviser svarer de aldri, og det er helt åpenbart at de ikke omtaler f.eks. Koranens lære for religion pga. feilaktig omdefinering av religion og livssyn til å inkludere politikk, fordi de aldri først oppgir slik definisjon og heller aldri hevder at nazisme er et livssyn (noe det åpenbart da ville vært med fullt vern i samtlige diskrimineringslover). Sannheten som statlig finansierte universiteter og skoler prøver å skjule er at Muhammeds religiøse ideologi er oppstått med vold, er utbredt med vold og opprettholdes den dag i dag med vold, etter oppskrift fra blant annet Koranen.

Muhammedanersektens begynnelse var å bekjempe de «vantro» med «Allahs sverd». Den første lille gruppe av tilhengere overfalt karavaner og myrdet menn, kvinner og barn. De overfalt og inntok mindre byer og områder i Arabia. Medina ble inntatt, hvor Muhammed og hans menn brutalt myrdet 600 jøder og gjorde deres kvinner og barn til slaver, mens enda flere ble utvist, innen han gjorde seg til hersker i byen.

Allah brukes både i Bibelen (fjerde ord fra høyre til venstre etter 1) og Koranen som arabisk ord for Gud. Samtlige i arabiske land som bruker ordet Allah definerer Allah som skaperen av alt som eksisterer (bortsett fra seg selv). Koranen omtaler både Abraham (2:132, 3:67), Moses (2:87) og Jesus (2:87) som rett-troende. I Koranen 29:46 til kristne og jøder skrives det at «vår Allah og deres Allah er en» (dvs. den samme guden). Kun dersom en ikke bare påstod men definerte rent språklig at Allah var noe annet enn «skaperen av alt», ville det vært grunnlag for å hevde at det var en avgud som muhammedanerne tilba.

De som kun sier de tilber noe klart definert som «skaperen av alt» tilber per definisjon ingen avgud, selv om de tillegger Gud egenskaper basert på falske påstander. Selv om noen tillegger Gud å ha hatt menneskekropp fra bibelske historier slik nesten alle jøder og kristne gjør, så endrer det ikke hva Gud faktisk er definert som og derfor er. Gud (arabisk Allah) kan derfor aldri gjøres til noe negativt uansett myter og løgner framsatt.

Når det arabiske ordet Islam brukes om Muhammeds lære er det ikke ifølge dens tilhengere navnet på men beskrivelse av denne lære som Guds vilje. Islam er ifølge Koranen og de som følger den et religiøst prinsipp som er mye eldre enn Muhammed og er av praktisk talt alle som kaller seg muslimer definert som frivillig underkastelse ovenfor den ene guden Allah (Gud) uten å nevne Muhammed eller hans ideologi. Oxford dictionary for ordet Islam skriver sitat: «Islam origin: From Arabic ‘islam submission, from ‘aslama submit (to God).» og dette er faktisk slik ordet brukes av praktisk talt alle imamer i moskeer som f.eks. en av de mest anerkjente i verden indiske Zakir Naik.

Årsaken til at Islam defineres slik er fordi Koranen skriver om muslimer lenge før Muhammeds tid og da må Islam være helt uavhengig av Muhammeds ideologi. I sura 3, vers 67 skrives det følgende oversatt av YUSUFALI: Abraham was not a Jew nor yet a Christian; but he was true in Faith, and bowed his will to Allah’s (Which is Islam), and he joined not gods with Allah.

Hadith er en samling tekster skrevet ned lenge etter Muhammed sin død og omtaler hans liv og lære. Den brukes for å tolke uklare deler av Koranen og inneholder endel usikre påstander om hva Muhammed har sagt.

Muhammeds meninger i Hadith som ikke står i Koranen inkluderes veldig ofte som del av de politiske sharialover, men makthavere i hvert land velger ut etter eget forgodtgbefinnende hva de ønsker som del av lovene så det er ingen land som konsekvent praktiserer alle sharia lover slik som beskrevet i Koranen eller Hadith. Selv om Muhammed ifølge Hadith synes det var helt greit å gifte seg med barn som er 6 år gamle slik han selv gjorde med Aisha på 6 år er det nesten ingen som mener at dette skal praktiseres. Som regel settes aldersgrense tilfeldig fra 9-16 år i land som er styrt etter Koranen.

I Hadith er det i to ulike versjoner av samme historie en fortelling om en mann som spør Muhammed om hans tro der der den ene fremstiller det kun som en som er kledd i hvitt og får svar at Islam inkluderer troen på Muhammed som profet mens den andre fremstiller vedkommende som engelen Gabriel og får forklart hva Islam er uten å ta med Muhammed som profet: Volume 1, Book 2, Number 48: Narrated Abu Huraira: One day while the Prophet was sitting in the company of some people, (The angel) Gabriel came and asked, […] «What is Islam?» Allah’s Apostle replied, «To worship Allah Alone and none else, to offer prayers perfectly to pay the compulsory charity (Zakat) and to observe fasts during the month of Ramadan.».

Siden ulike Hadith ikke skriver det samme og det ikke formuleres som hva ordet Islam betyr er det kun mulig å tolke dem som forklaring på hva Muhammed sin tolkning av å følge Allahs vilje er i praksis og ikke på noen måte forsøk på å forklare hva ordet Islam betyr. Ikke et eneste sted i hele Koranen står det at ordet Islam betyr noe som inkluderer troen på Muhammed som profet eller å følge hans ideologi, og dette er logisk siden Islam er arabisk ord for underkastelse og en underkaster seg verken mennesker eller ideologi men utelukkende Allah ifølge denne troen.

Muhammedanisme har i hundrevis år i vestlige land vært definert som Muhammed sin ideologi og derfor den eneste entydige og korrekte måten å referere til denne ideologien på, da ingen andre ord i språket betyr det samme. Muhammedanere bruker alltid krigsretorikk ved å vedta at de som er uenig med dem selv er vantro som ikke ønsker å følge «Guds vilje» selv om de tror på samme Gud. Slik oppstår kriger hele tiden mellom ulike muhammedanske grupper siden Koranen generelt oppfordrer til drap på vantro. Artikkelen om Islam i Store Norske Leksikon på snl.no/islam skriver sitat «Ordet islam betyr underkastelse (under én Gud) eller hengivelse.» ifølge professor Kari Vogt som sammen med andre i det utpregete sosialistiske venstremiljøet ved universitetet i lang tid har brukt den vanlige venstreekstreme rasismeløgnen for å forsvare denne ideologi.

Samme professor i artikkelen om muhammedanisme unngår å definere dette ordet og isteden skriver at det er eldre betegnelse på Islam, noe som helt åpenbart er ment å manipulere leseren til feilaktig å tro at ordet betyr det samme som Islam. Det er åpenbart usant fordi da ville ordet muhammedanisme betydd underkastelse ovenfor Allahs vilje og ikke Muhammeds lære noe universitets og språkrådets godkjente ordbok skriver ordet betyr i nynorsk utgaven men ikke i bokmål utgaven. Her skrives også samme åpenbare politiske propaganda at ordet betyr det samme som Islam, men det forklares denne gangen med å definere Islam feilaktig som Muhammeds lære. Språkrådet (statens organ for å indoktrinere innbyggere i politisk korrekte definisjoner) hevder ordboken definerer ordet slik «språkbrukere bruker ord og uttrykk», men dette er helt åpenbart en løgn siden ingen som kaller seg muslim bruker ordet slik.

Et ords betydning er ingen demokratisk avgjørelse, fordi da ville en rik person fra Saudia-Arabia kunne sette inn annonser i alle store norske aviser i lengre periode der det lyves om at rasisme inkluderer korankritikk. Dersom flertallet da hadde trodd på denne løgnen ville det ikke legitimert at ordboken skulle omskrive ordet rasisme til å tilpasses konsekvensen av slik manipulering. En sjekk av hvordan ordboken definerer ordet rasisme beviser at hvordan ordet ordet brukes av folket har ingen relevans for hva de skriver siden den definisjonen som oppgis ikke brukes av noen mennesker; «menneskesyn, politikk eller sett av holdninger som bygger på den oppfatning at visse raser er andre raser overlegne». Denne definisjon er basert på en feilaktig oversettelse av Oxford dictionary sitt tvetydige ord «superior» som forklares på engelsk til å bety noe helt annet enn overlegen i denne sammenheng, nemlig å krenke andres grunnleggende rettigheter basert på deres rase slik FN og Amnesty også skriver ordet betyr fullstendig i strid med den falske ordboken til språkrådet.

Måten språkrådet manipulerer med ordenes betydning bygger opp under absurde marxistiske ideer om at alle mennesker er genetisk like og ingen raser kan være overlegne andre på noen måter, f.eks. innen visse idrettsgrener eller IQ. Å omtale Muhammeds ideologi som Islam vil kunne oppfattes av muhammedanere selv som uærlig hykleri dersom en ikke tror Koranen er Guds egne ord.

En muhammedaner er tilhenger av ekstremistisk ideologi, noe som lett bevises ved at denne tror Koranen er Allahs ord og derfor representerer perfekt moral der steining og pisking av mennesker er inkludert, og slike mennesker er derfor imot alt menneskerettigheter står for. Shaykh Yusuf al-Qaradawi, spirituelle leder til muslimske brorskap med mer enn 120 bøker skrevet og 8 internasjonale priser, forklarer i hans bok «Al-Din wal-Siyasa» (Religion og Politikk) at religion og politikk i «Islam» (han mener muhammedanisme i praksis) ikke er mulig å separere.

Ifølge muhammedanere fikk Muhammed Koranens innhold fra engelen Gabriel som fikk den fra Allah selv, og derfor settes det i praksis likhetstegn mellom Muhammedanisme og Islam. DE krever derfor at en omtaler deres ideologi som Islam og ikke muhammedanisme fordi det siste impliserer at det ikke nødvendigvis er noe annet enn Muhammed sine egne meninger og påstanden hvor han da fikk Koranen fra da i prinsippet kunne vært en skrøne.

Dersom en kaller muhammedanisme for Islam er det kun tre muligheter; 1. En forstår ikke at Islam er definert kun som frivillig underkastelse ovenfor Guds vilje og ikke synonym til ordet muhammedanisme eller 2. En underlegger seg muhammedanernes vilje og lydig godtar at en selv er ikke følger Allah selv og er vantro, enten pga. total underkastelse slik kommunister gjør eller at en mener Allah er feil Gud ofte pga. ideer som bygger på støtte for Israel ut fra kristen tankegang om at «Jødenes Gud er den sanne Gud og Allah er måneguden» eller 3. En er muhammedaner selv.

Nesten alle Koran-kritiske nettsider bygger på hypotesen at Allah er en avgud fordi eieren har en skjult agenda der hovedpoenget er å fronte troen på gammeltestamentlig jødedom, og da passer det bra for dem å hevde at muhammedanere er avgudsdyrkere mens de selv følger den rette guden. Derfor er de enig med muhammedanere i bruken av ordet Islam og ikke muhammedanisme. Ifølge antropolog Gregory Starret viste en undersøkelse av Council for American Islamic Relations at så mange som 10% av amerikanere tror muhammedanere tilber en månegud.

Månegudhypotesen ble kjent på 90 tallet og ble spredd av evangeliske kristne miljøer som helt åpenbart ignorerte at at Allah også brukes av kristne i arabiske land og arabisk bibel. Før Muhammeds tid ble Allah oppfattet som den høyeste guden av flere guder. Professor Carleton S. Coon i boken Southern Arabia fra 1944 skriver på side 399 at «The god Il or Ilah was originally a phase of the Moon God, but early in Arabian history the name became a general term for god, and it was this name that the Hebrews used prominently in their personal names, such as Emanu-el, Israel, etc.».

Robert Morey som er den som vanligvis brukes for å støtte månegudteorien, forfalsket Coon sin tekst og hevdet at Coon skrev «The Moon-god was called al-ilah». Selv om enkelte skulle ha omtalt måneguden som Allah, eksisterer ikke denne forestillingen i Muhammeds lære. Det er faktisk skrevet i Koranen 41:37 at en kun skal tilbe Allah og ikke sol eller måne, der det åpenbart menes guder forbundet med disse siden Koranen ikke spesifiserer f.eks. at det er kun guden inni månen som skal tilbes. Månesymbolet muhammedanere bruker i dag ble tatt i bruk i middelalderen lenge etter Muhammeds tid og betyr ikke at de tilber månen like lite som lysestaken til jødene betyr at de tilber en lysestakegud.

Å omdefinere ordet Allah til en avgud og bevisst ignorere korrekt definisjon, for deretter støtte diskriminering av de som tror på Allah, er fordekt rasisme mot arabere siden samtlige arabiske kristne bruker ordet Allah om Gud. Dette forklarer perfekt hvorfor nettopp kristensionister er de fremste til å spre denne ideen da de vil støtte det de mener er det jødiske bibelske folk, og arabere anses som en fienderase. Det er noen få «islamkritikere» som mener Allah betyr Gud men omdefinerer isteden ordet Islam til å bety det samme som muhammedanisme, og dermed generaliserer nesten alle arabere som shariatilhengere selv om de kun kaller seg muslimer fordi de tror på en eneste Gud.

Definisjonen til Islam som underkastelse ovenfor Allah er årsaken til at nesten alle arabere kaller seg muslimer, uansett om de er muhammedanere eller ikke. De fleste muslimer og arabere er hyggelige mennesker som en burde respektere gudstroen til, men dette inkluderer ikke sharia som er en like stor politisk trussel som kommunismen var. Selv om veldig få tror på månegudhypotesen utenfor spesiell kristne miljøer, blir det store flertall hjernevasket til å bruke ordet Islam som de da vil tro betyr Muhammeds lære.

Ved å fokusere primært på gudstro og ikke ideologi i sin kritikk, støtter alle som bruker ordet Islam om muhammedanismen også opp under den falske ide om at religiøse ideologier primært skal betraktes som religioner (gudstro) og ikke ideologier som er politiske. Dermed dekker de samtidig over at jødedom også er en ideologi og dette gir kristensionister og jøder ekstra bonus på kjøpet med å akseptere muhammedaneres påstand om at Islams sanne lære er Koranen.

De Koran-kritiske nettsider som bruker ordet Islam om muhammedanismen er av overnevnte årsaker mye farligere for vestens frihet enn muhammedanere. Det er en ting som er verre enn å støtte ondskap og det er å kjempe imot den med feil argumenter. Metoden å angripe hvilken gud en tror på med å kalle ideologien for Islam (underkastelse ovenfor Guds vilje), er like idiotisk som å prøve å stoppe muhammedansk innvandring med å hevde at alle ikke-hvite bør drepes.

Det å bruke ordet islam om Muhammeds lære er som å bruke arabiske ordet for sannhet om samme lære, og vil lett oppfattes som full støtte til at Koranen er Guds vilje og derfor fungerer i praksis som spredning av denne lære på lang sikt. Det vil også medføre at de fleste tror det er en religion som skal beskyttes siden ordet Islam i religiøs sammenheng betyr frivillig underkastelse ovenfor Guds vilje. Det er faktisk logisk umulig å argumentere saklig for at Islam er noe annet enn en religion, da det følger implisitt av definisjonen! Kombinert med feil definisjon av rasisme der religion inkluderes, vil det da også oppfattes som rasistisk å kjempe imot muhammedansk innvandring.

Ordet muhammedanisme snur vranglæren motsatt vei; Muhammedanisme er en drapsideologi, og derfor er det rasistisk å ønske særbehandling i loven for muhammedanere som vanligvis ikke er hvite ved å kategorisere deres ideologi som et religiøst livssyn i loven, mens en ikke gjør det samme for nazismen fordi tilhengerne er hvite! Ordet muhammedanisme som ikke blander inn gudetro avslører at sosialistisk venstreside er de virkelige rasistene, og derfor er dette ordet «livsfarlig» for dem!

Muhammedanere og deres støttespillere prøver ofte å bruke den kjente tankefeilen stråmannsargumentasjon der motparten angripes for meninger de ikke har, ved å hevde at ordet muhammedanisme medfører at Muhammed var en Gud, men ingen tror dette. Dersom en bruker riktig definisjon på ordet Islam samtidig som en feilaktig er hjernevasket til å tro ordet muhammedanisme betyr det samme, så leder det automatisk til feilslutningen at ordet muhammedanisme betyr underkastelse ovenfor Guds vilje, noe som åpenbart lett kan tolkes som at Guds navn er Muhammed (noe som gjør han til en Gud). De som bruker ordet muhammedanisme mener derimot alltid uten unntak at ordet bare betyr Muhammeds ideologi som er Koranen og Hadith, på samme måte som Buddhisme ikke betyr at Buddha var noen Gud (dette tror ingen buddhister).

Siden muhammedanere har ingen interesse av å undersøke om Muhammed sin historie er sann og kritikk av Muhammed men ikke Allah er det ofte dødsstraff for i arabiske land, er det helt åpenbart at de setter Muhammeds vilje foran Guds vilje. Dette er svært lett å bevise siden de fleste muhammedanere nekter å svare på spørsmålet (og derfor åpenbart er uenig uten å ville innrømme det) om en person er å betrakte som muslim dersom denne har forkastet Muhammeds lære til fordel for en ny motstridene lære dersom Gud hadde gitt denne til menneskene.

Et annet bevis for at det rette navn er muhammedaner og at muslim er misvisende (siden dette henviser til Allah og ikke Muhammed) er at omtrent samtlige forkaster nær døden opplevelser (NDO) selv om disse er vitenskapelig bekreftet fenomen som millioner mennesker har opplevd uansett kultur og alder, og som åpner muligheten for at mennesker kan ha en ikke-fysisk sjel selv om det selvsagt er ulike tolkninger av slike opplevelser i vitenskapen. NDO opplevelsene som er komplette og ikke bare påbegynte bekrefter uten et eneste unntak at Koranens innhold er falskt fordi det eksisterer ikke noe helvete som straff da det er ingen fordømmelse, og ikke en eneste person får vite at Koranen har noe som helst verdi som mennesker. Tvert imot er det kunnskap det hele handler om – spesielt det å lære å ikke skade andre mennesker og isteden hjelpe dem, noe som er det motsatte av Koranen med sine oppfordringer til drap på vantro, frafalne og bestialske straffer for de som ikke følger Muhammed sine meninger.

Nestleder i Norges største parti år 2016, Hadia Tajik (Arbeiderpartiet) uttalte i NRK TV 31. mars 2016 at «gjennomsnittsislam» for de som kaller seg muslimer handler om «en teologi som støter ut homofile, og som støter ut det som er alminnelig vestlig livsførsel. Dermed oppstår det en avstand mellom det som er alminnelig muslimsk praksis og det som er akseptert muslimsk teologi.». Hadia omtaler seg selv som muslim og har aldri tatt avstand fra en ideologi hun selv omtaler som svært krenkende og voldelig. Når personer som ikke er hvite sprer fremmedkulturell menneskerettighetskrenkende ideologi blant etnisk nordiske er det fullt ut akseptert av hele venstresiden i politikk, men om etnisk nordiske kritiserer dem for dette så omtales de ofte som rasister av samme venstreside.

Å omtale muhammedanisme som politisk Islam (evt. islamisme) er uheldig da dette gir mange ulike tolkninger avhengig av hva en mener ordet Islam betyr. Det kan f.eks. gi illusjonen ovenfor en som feilaktig tror ordet Islam betyr «Muhammeds lære», at «politisk Islam» er politikk basert på en lære som ikke er politisk (noe den faktisk er). Når et ord i språket i samme sammenheng har to ulike definisjoner er det praktisk talt alltid en form for hjernevasking som har som hensikt å manipulere mennesker.

Den tvetydige bruken av ordet Islam både som frivillig underkastelse ovenfor Guds vilje og Muhammeds lære bør være en advarsel om at ordet ikke bør brukes i det hele tatt med mindre en klargjør først hva en mener med det, og da kan en like gjerne kalle det for muhammedanisme om det er dette en faktisk ønsker å formidle. Dermed gjør en seg forstått av alle og unngår å bli anklaget for å kritisere noen for Gudstro noe kritikk av «Islam» kan tolkes som siden det faktisk finnes de som kaller seg muslimer som ikke er tilhenger av Muhammedanismen.

Koranen og Hadith
Koranen 4:89 forklares det at de som har blitt troende og som frafaller troen etterpå skal drepes (Shakir oversettelse formulerer frafall uklart som «turn back»): «They desire that you should disbelieve as they have disbelieved, so that you might be (all) alike; therefore take not from among them friends until they fly (their homes) in Allah’s way; but if they turn back, then seize them and kill them wherever you find them…».

I hadith som omtaler Muhammed sitt liv og lære og ofte brukes for å tolke uklare deler av Koranen, står det om dødsstraff for de som frafaller muhammedanerens oppfatning av hva som er den rette tro: Sahih al-Bukhari 6922, Book 88 Hadith 5, USC-MSA web (English) reference: Vol. 9, Book 84, Hadith 57: I would have killed them according to the statement of Allah’s Messenger, ‘Whoever changed his Islamic religion, then kill him.'» I Hadith (volum 9, bok 89, nr. 271) bekreftes dette med et eksempel: Narrated Abu Musa: A man embraced Islam and then reverted back to Judaism. Mu’adh bin Jabal came and saw the man with Abu Musa. Mu’adh asked, «What is wrong with this (man)?» Abu Musa replied, «He embraced Islam and then reverted back to Judaism.» Mu’adh said, «I will not sit down unless you kill him (as it is) the verdict of Allah and His Apostle».

Koranen sura 8, vers 12 oppfordrer til å henrette ikke-troende som ikke begrenses til fiende i krig siden Muhammed ifølge Hadith mener en skal drepe de som frafaller troen uavhengig av krigssituasjon. Følgende vers beviser dette (senere gjøres unntak for kristne og jøder som betaler jizya skatt til muhammedanerne): (Shakir oversettelse) I will cast terror into the hearts of those who disbelieve. Therefore strike off their heads and strike off every fingertip of them. thereligionofpeace.com har oversikt over mer enn 22000 terrorangrep utført av muhammedanere fra 2001-2014 og har en omfattende liste med voldelige oppfordringer i Koranen.

Terroren utføres beviselige ikke bare mot fiender i krigsområder slik mange hevder, men mot de som fornærmer Muhammed (f.eks. i form av tegninger) og er direkte rotfestet delvis i Koranen og fullt ut i Hadith. Ifølge Koranen sura 33, vers 57 skrives det i Shakir oversettelse der Allah og Muhammed likestilles: «Surely (as for) those who speak evil things of Allah and His Messenger, Allah has cursed them in this world and the here after, and He has prepared for them a chastisement bringing disgrace.»

I Hadith Volume 4, Book 52, Number 270 oppfordrer Muhammed til å drepe slike: The Prophet said, «Who is ready to kill Ka’b bin Al-Ashraf who has really hurt Allah and His Apostle?». Politikeren Geert Wilders i Nederland må gå med skuddsikker vest og ha livvakter hele tiden pga. trusler fra muhammedanere og kommunistiske sympatisører. I Frankrike ble det av muhammedanske terrorister utført en massaker av journalister for et magasin fordi de laget satiriske tegninger av Muhammed i tillegg til andre religiøse skikkelser, og 12 personer ble drept og 11 skadet i begynnelsen av 2015.

Bare litt over en måned senere utførte en annen muhammedaner terrorangrep rettet mot et møte i Danmark om ytringsfrihet og satiriske tegninger der en dansk Muhammed-tegner ble forsøkt drept. Senere på natten ble det gjort enda et mislykket forsøk på massemord i en jødisk synagoge der en jøde som holdt vakt utenfor ble drept. Etter dette angrepet uttalte tidligere mangeårige generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold i Aftenposten 15. Februar at «i stedet for å tvinge islam til å ta et oppgjør med egen voldsforherligelse, har vi bidratt til å sykeliggjøre religionens kritikere, ved å akseptere og alminneliggjøre begrepet islamofobi, stemple nesten all islamkritikk som noe urimelig, irrasjonell og sykelig.»

Koranen retter konsekvent hat og trusler mot mennesker pga. deres tro og ikke bare fordi de er historisk fiende, noe som indikerer at det er religiøs krig (jihad) og kan derfor tolkes som at ikke-troende skal drepes. Koranen sura 4 vers 74 lover stor gevinst (oppfattes normalt som flere titalls jomfruer av menn) etter dette livet for å kjempe for Allah, noe som i praksis medfører drap av vantro. I sura 9 vers 29 er denne regelen for kristne og jøder modifisert til å gjelde kun om de ikke betaler skatt til muhammedanere: «(Shakir) Fight those who do not believe in Allah, nor in the latter day, nor do they prohibit what Allah and His Messenger have prohibited, nor follow the religion of truth, out of those who have been given the Book, until they pay the tax in acknowledgment of superiority and they are in a state of subjection.», noe som henviser til samme opplegg som Mafia driver med, nemlig å kreve «beskyttelsespenger» for å ikke bli drept uten å gi noe som helst tilbake.

Jizya er en skatt som ikke-muhammedanere pålegges å betale og historisk har vært opp til 80% av alt som produseres av jordbruk så det er helt åpenbart at dette er intet mindre enn økonomisk slaveri. Ifølge Abu Yusuf, jurist i Harun al-Rashild ble de som ikke betalte jizya fengslet og slapp ikke ut før skatten ble betalt mens deres familie ble gjort til slaver og kone og barn ble sexslaver. Sura 24, vers 2 innfører piskeslag som straff for de som har sex utenfor ekteskap med andre enn slavinner, forutsatt at de har 4 vitner som kan kjenne hverandre (sura 24 vers 4 gir 80 piskeslag for de som uten disse vitner anklager såkalte ærbare kvinner): (As for) the fornicatress and the fornicator , flog each of them, (giving) a hundred stripes, and let not pity for them detain you in the matter of obedience to Allah, if you believe in Allah and the last day, and let a party of believers witness their chastisement.

I Hadith (f.eks. volum 8, bok 82, nr. 806, 809 og 813 gis det dødsstraff for ulovlig samleie). I volum 9, bok 89, nr 280 står det: «Narrated Abu Huraira: A man came to Allah’s Apostle while he was in the mosque, and called him, saying, «O Allah’s Apostle! I have committed illegal sexual intercourse.» The Prophet turned his face to the other side, but when the man gave four witnesses against himself, the Prophet said to him, «Are you mad?» The man said, «No.» So the Prophet said (to his companions), «Take him away and stone him to death.». Sura 2 vers 178 oppfordrer til såkalt blodhevn der en skal hevne seg på uskyldige, f.eks. med å drepe kvinnen til en annen mann dersom mannen har drept en annens kvinne: (Shakir oversettelse) O you who believe! retaliation is prescribed for you in the matter of the slain, the free for the free, and the slave for the slave, and the female for the female.

I sura 5 vers 38 gis det barbariske straffer for alle former for tyveri, selv om det bare er nasking bortsett fra tilfeller der noen er tvunget til dette i nødsituasjon pga. matmangel o.l (Shakir): And (as for) the man who steals and the woman who steals, cut off their hands as a punishment for what they have earned.

Muhammedanere som erklærer krig (ideologisk inkludert der formålet er å utslette en annen kultur) mot ikke-troende har ifølge Koranen rett til å ta slaver, og dersom disse er kvinnelige ha sex med dem utenfor ekteskap selv om både de selv og kvinnene er gift fra før. Siden slaveri betyr tvang kan dette tolkes som at det legitimerer voldtekt av de mest ekstreme muhammedanske grupper: Sura 4, vers 24 (pickthal oversettelse) And all married women (are forbidden unto you) save those (captives) whom your right hands possess. Sura 23, vers 5-6 bekrefter at en kan ha sex både med kona og slavekvinner: 5 (Yusufali) Who abstain from sex, 6 (Pickthal): Save from their wives or the (slaves) that their right hands possess, for then they are not blameworthy. Etter Muhammed sin død i år 632 drev hans etterfølgere med slavehandel i blant annet vest asia, Afrika og helt opp til Skandinavia. Fra år 650 til 1900 ble 10-18 millioner mennesker gjort til slaver for muhammedanerne og slik slavehandel fortsetter i dag i deler av Afrika.

Det er to bøker Koranen er satt sammen av; Den første skrevet i Mekka som er 64% av Koranen med 0% jihad (hellig krig mot ikke-muhammedanere) og den sekundære fra Medina som er 36% av Koranen med hele 24% jihad. Dette viser at Muhammed endret innholdet i Koranen fra religiøst innhold om Allah første 14 år med bare 150 tilhengere til politisk innhold som fikk enorm oppslutning med over 10000 nye følgere hvert eneste år de neste 10 årene. Hele 67% av Muhammed sin biografi (Sira) og 21% Hadith (liv og lære) inneholder jihad. Totalt 31% av alle 3 bøker er jihad og 9% av Koranen handler om hellig krig mot ikke-troende, såkalt jhad. 64% handler om hat mot ikke-troende, og det var slik muhammedanismen fikk sine tilhengere etter at Muhammed i startfasen i Mekka feilet med å få tilhengere kun med religiøst innhold. Ifølge muhammedanismen er det slik at de senere vers har høyere prioritet enn de tidligere ifølge sura 2 vers 106, og siden den politiske ideen om jihad og straffelover i Sharia er nyere enn det religiøse utgangspunktet er det dette som er gjeldende.

Koranens påstander i sura 2 vers 257 om at det ikke er tvang i religion er derfor irrelevant da politisk innhold ikke er religion og disse påstander uansett er erstattet av senere vers i Koranen. Sura 5, vers 32 skriver (Shakir oversettelse) «For this reason did We prescribe to the children of Israel that whoever slays a soul, unless it be for manslaughter or for mischief in the land, it is as though he slew all men». «Children of Israel» refererer til jødene og derfor kan enhver fundamentalist selv velge om det også skal gjelde for muhammedanere, og verset er skrevet tidlig og derfor har lavere prioritet enn senere vers som oppfordrer til drap, noe Muhammedanere som prøver å lure vantro ikke forteller dem. Det er viktig å merke seg at det er gjort unntak for «mischief» og dette ordet kan tolkes i praksis som alt som er dødstraff for i henhold til muhammedanismen. Dette verset er derfor pga. at det er rettet mot jødene og har så mange unntak helt ubrukelig som veiledning til å ikke skade andre mennesker.

Koranen har kun en kilde (Muhammed) og derfor er det ikke så lett som i andre ideologier og livssyn å være enig i noe og uenig i noe annet samme person har sagt, dersom denne anses for å være høyeste autoritet blant menneskene. I andre ideologier og livssyn er det mange forfattere der man ikke må være enig med alle. Muhammedanismen stiller seg derfor i en særstilling med sin fundamentalistiske natur der alt sies å være fra en Gud og overlevert via engelen Gabriel.

I motsetning til nye testamente som via Jesus sprer læren om kjærlighet og ikkevold (det finnes ikke så mye som en eneste oppfordring til vold i NT), har Koranen det motsatte budskap – aggresjon, hat og vold. Det eksisterer ikke et eneste vers i Koranen som bærer preg av nestekjærlighet i den sammenheng at en skal ta hensyn til andre og ikke utøve vold mot dem bare fordi de tenker forskjellig, og dette er ikke så rart siden Muhammed var en kriger.

Det er vanlig løgn å dømme en religion ut fra hva de som sier de er tilhenger av den gjør. F.eks. under hekseprosessene i middelalderen hadde ikke engang folket bibelen fordi boktrykkerkunsten ikke var oppfunnet, og derfor kunne de umulig vite hva kristendom var og derfor heller ikke kunne være kristne. En kan ikke sammenlikne oppførselen til de som vet hva som står i deres lære med de som levde 800 år siden og ikke hadde en bok til å rettlede seg. Det eneste som teller er der en kan finne støtte for handlinger i en kilde som flertallet faktisk har tilgang til, det være seg Bibelen eller Koranen.

Dersom en ideologi oppfordrer til drap og vold mot vantro og de som krenker regler som moselover og sharia, så vil læren samtidig oppheve mennesker til dommere om noen f.eks. er vantro. Siden det åpenbart er ingen objektive prinsipper bak religiøs dømming av andre mennesker vil tilfeldige mennesker bli anklaget for dette ut fra personlig tolkning av læren til andre, og derfor er ideologien medvirkende årsak til drap som er begrunnet i troen. Det vanligste eksempel på dette er at sunni-sekten kan oppfatte shia-sekten som frafalne fra troen bare fordi de har en annen ide om hvem som er Muhammed sine etterfølgere og nyanser i tolkning av Hadith. Dermed begynner de å drepe de andre slik som Den Islamske Stat (IS) har holdt på med i Irak og Syria fra år 2014.

Religiøse drapsideologier som Koranen og Moselovene i gamle testamente representerer er også medvirkende årsak til at folket hjernevaskes til å ignorere menneskerettigheter og dyrker psykopatiske religiøse ledere, noe som åpenbart var intensjonen med disse ideologiene i utgangspunktet – å få kontroll over andre mennesker med å spre trusler og frykt om konsekvensene om de ikke underkaster seg lederne. For lettere å lure folk diktet en bare opp at det var Gud(enes) vilje og ikke menneskenes, og de fleste mennesker er så tankeløse at de faktisk tror på en psykopat bare fordi denne sier det er slik uten noe som helst beviser.

Den antifornuftige Muhammedanismen ifølge http://www.answering-islam.org/Quran bygger på etablert normal kunnskap i Koranen og hadith (arabiske Muhammeds liv og lære), og det enkleste beviset på at Koranen (gjelder også bibelen) er 100% menneskeskapt er at den bare finnes på et enkelt språk i original utgave, gir ingen vitenskapelig kunnskap men isteden f.eks. ifølge Koranen 55:15 primitiv overtro om jinn laget av røykfri ild som har fri vilje og kan om de vil utgi seg som demoner, har kun en kilde (Muhammed selv) og forutsetter en allmektig Gud som kan alt men allikevel trenger et menneske på 600 tallet for å spre sine meninger for all ettetid.

Koranen Sura 33, vers 50 (Shakir oversettelse) beviser at Muhammed tilpasset Koranens innhold til å støtte utelukkende hans egne seksuelle lyster: O Prophet! surely We have made lawful to you your wives whom you have given their dowries, and those whom your right hand possesses out of those whom Allah has given to you as prisoners of war, and the daughters of your paternal uncles and the daughters of your paternal aunts, and the daughters of your maternal uncles and the daughters of your maternal aunts who fled with you; and a believing woman if she gave herself to the Prophet, if the Prophet desired to marry her– specially for you, not for the (rest of) believers…

Ifølge Muhammedanere er hele meningen med livet en test om en tror på hærføreren Muhammed uten noe som helst beviser for hans påstander om hvor Koranen kommer fra, og med vold er med å støtte og bekjempe de som sier sannheten og tenker selv samt tro at alle som ikke tror på Muhammed havner i helvete. Av dette følger logisk at for å bli muhammedaner må en forkaste fakta med vilje med å totalt underkaste seg mordere fra 600 tallet og en må mene at guden Allah hater de som bruker fornuften og tenker selv uansett hvor gode mennesker de har vært. Trusler om vold er kjent metode for onde mennesker – de truer ofrene sine om de ikke lystrer ordre på ulike måter, alt fra å bli drept til å havne i helvete.

For alle kulturer, også i moderne tid er været, og spesielt regn noe av det viktigste i naturen. Derfor har alle land værmelding i nyhetssendingen. For primitive land nærmere ekvator er regn helt avgjørende for overlevelse siden tørke betyr hungersnød. Torden og lyn er et spektakulært fenomen, spesielt for de som ikke vet hvordan dette fungerer og derfor kan en forvente at folk på den tiden var mye mer opptatt av dette enn alt annet som skjer på himmelen. Det viser seg at kilden til Muhammed sin kunnskap ikke var i stand til å fortelle han hva lyn og torden er. Hans forklaring på at en engel står bak dette fenomenet er så feil som det går an å bli og er så klart bevis på at at hans ideologi var primitiv og skapt av mennesker at kun totalt hjernevaskede kan benekte dette med følgende utsagn fra Muhammed selv i Book 47, Hadith 3406, Vol. 1, Book 44, Hadith 3117 Narrated Ibn ‘Abbas: «The Jews came to the Prophet and said: ‘O Abul-Qasim! Inform us about the thunder, what is it?’ He said: ‘An angel among the angels, who is responsible for the clouds. He has a piece of fire wherever that he drives the clouds wherever Allah wills.’ They said: ‘Then what is this noise we hear?’ He said: ‘It is him, striking the clouds when he drives them on, until it goes where it is ordered.’

Solen er like viktig som regn. I Koranen (som påstås av samme mann å være laget av Gud selv) så skrives det i Shakir oversettelse sura 18, vers 83-86 om mannen Zulqamain som fulgte en vei fysisk til han fant ut at solen gikk ned i en mørk sjø og dette er derfor ingen beskrivelse av hva solen ser ut til å gjøre for mennesker fordi han var jo kommet fram til der solen går ned og ifølge Koranen kunne se hva som virkelig skjedde. Dette er klart bevis på at Koranen er skrevet av mennesker som ikke hadde noen som helst kunnskap om universet fordi denne historien fremsetter som et faktum uten noen korrigering av hva som faktisk er sant: So he followed a course. [18:86] Until when he reached the place where the sun set, he found it going down into a black sea, and found by it a people. Alle kjente oversettelser skriver det samme og i Book 32, Hadith 34 (English translation: Book 31, Hadith 3991) sier Muhammed selv det samme når han blir direkte spurt om dette: «I was sitting behind the Messenger of Allah who was riding a donkey while the sun was setting. He asked: Do you know where this sets? I replied: Allah and his Apostle know best. He said: It sets in a spring of warm water (Hamiyah)». Dette er et 100% sikkert bevis på at Muhammed mente jorden var flat og Solen gikk opp om morgenen fra en sjø og ned i den om kvelden og dermed ble vannet i den varmt i løpet av natten.

Koranens forestilling om universet er åpenbart at jorden først ble skapt og deretter ble materiale fra denne brukt til å lage alt annet over jorden der engler skaper lyn og torden. Rundt den åpenbare flate jorden «svømmer» Solen fullstendig motsatt virkeligheten i bane ifølge Koranen sura 21 vers 33, og dermed om kvelden ned i havdypet under jorden. Påstand om «symbolsk betydning» er absurd siden det ikke er skrevet i symbolsk sammenheng og det er konkret beskrivelse i overensstemmelse med Bibelens beskrivelser av flat jord med himmelsøyler som vakler (Job 26:10) og der helvete er under jorda:

Muhammedanere som faktisk tror innholdet kommer fra Allah selv er pliktig til å tro på dette tøvet og siden praktisk talt ingen gjør det beviser det bare at de ikke bryr seg om Allah men kun Muhammed sin politiske ideologi. Muhammedanismen er politikk utkledd som religion.

Koranen og Hadith – et eventyr basert på hærføreren Muhammed
Siden muhammedanismen som bevist bygger på flat jord teorien følger det logisk at historiene spunnet rundt Muhammed vil også bygge på denne ideen når Guds himmel beskrives. Over skyene er den tradisjonelle bibelske forestilling om himmelporten lokalisert, og for å komme seg opp dit mente primitive mennesker uten kunnskap om universet at en måtte ha vinger som fugler for å fly opp dit. Book 63, Hadith 113 forteller at Muhammed fikk med hjelp av engelen Gabriel og noe som likner på en hvit hest med vinger, en fysisk tur opp i til nærmeste «himmelhvelving» der Guds himmelport er, og der englene åpnet døren for dem når Gabriel forklarte at Muhammed var med han. Der oppe møtte han ifølge denne historien den bibelske Moses som sende han videre til Gud som fortalte at han måtte pålegge menneskene å be 50 ganger hver dag. Moses blir her fremstilt som smartere enn Gud selv og forklarer Muhammed at dette er alt for mange ganger. Dermed begynner forhandlinger der Muhammed hevdes å gå frem og tilbake til Gud, hver gang der han får godkjent færre ganger å be helt til antallet er nede i 5 ganger. Historien her er ikke mer troverdig enn Koranens påstand (15:26) om at Gud skapte mennesket av leire som ble formet som en kropp og ikke bare som biologisk byggemateriale som planteføde som mennesker spiser og vokser av.

De mest kjente eldste Koran manuskripter er Topkapi, Samarkand Kufic Quran, Codex Parisino-petropolitanus, og Sana’a. År 2002-2007 undersøkte verdens to ledende autoriteter Prof. Ekmeleddin Ihsanoglu og Dr. Tayyar Altlkulaç disse manuskripter, og er de eneste som har fått tilgang til alle disse. Ifølge disse eksisterer det intet originalt manuskript til Koranen som ifølge muhammedanere skal ha blitt sendt ut i flere eksemplarer til ulike byer av Uthman som påstås å ha vært følgesvenn til Muhammed. Spør en muhammedanere hvor en av disse påståtte originale Koraner befinner seg kan ingen svare fordi de eksisterer ikke da hele historien om at den er gitt av Gud selv til Muhammed er påstander uten antydning til beviser.

Manuskriptet «Topkapi» er den mest komplette og hele 100 år yngre enn Uthman, og inneholder 99% av Koranen men bare 78% er lesbart da resten er ødelagt. Av disse fant nevnte autoriteter hele 2270 tilfeller av avvik fra dagens Koraner som ble grunnlagt i 1924 og som muhammedanere blir indoktrinert til å tro er kopi (eller oversettelse) av en original. Topkapi inneholder ifølge forskerne massevis av skrivefeil, noe som tyder på at den ikke er noen kopi av en enda eldre «perfekt» Koran.

Resterende manuskripter utgjør en langt mindre del av Koranen. Muhammed døde ifølge kildene 8. Juni 632 og det tok 200-300 år etter dette å få nedskrevet innholdet i Koranen der en må stole på generasjoner av muntlige overleveringer. Det er lite trolig at en person som Muhammed som var så innflytelsesrik ikke ville fått nedskrevet ferdig Koranen før år 700 og distribuert i flere kopier, dersom historiene om Muhammed i Koranen noenlunde stemmer.

Koranen er åpenbart en oppdiktet fortelling om hærføreren Muhammed ment for å lage en arabisk konkurrent til Jesus, og den ble satt sammen av kristne og jødiske skrifter, i hovedsak et plagiat av disse. Kain og Abel i Sura 5:31-32 er tatt fra The Targum of Jonathan Ben Uzziel + Sanhedrin 4:5. Abraham i Mecca i Sura 21:51-71 er tatt fra The Mishnah of Rabbah, og Queen of Sheba i Sura 27:17-45 er tatt fra The II Targum of Easter.

Ideologien får primært stor oppslutning fra manndominerte samfunn siden den er diskriminerende ovenfor kvinnen:

1. Kvinnen kan kun ta en enkelt muhammedansk mann som ektefelle (sura 2 vers 221), mens mannen kan uten hennes samtykke ta minst 4 kvinner (sura 4 vers 3) uansett om de er muhammedanere eller ikke (sura 5 vers 5 som har høyere prioritet enn sura 2 som forbyr det samme). Dette er laget for å tilfredsstille mannens lyster og få kontroll over egne kvinner samtidig som en har fri tilgang til andre kulturers kvinner.

Mannen har bestyrerrett over kvinnen han er gift med og kan slå henne lett ifølge sura 4, vers 34 (men ikke i ansiktet og ikke om det gir varige skader) om hun ikke lystrer.

2. Kvinnen må ifølge Koranen kle seg anstendig uten at det skrives et eneste sted at hun også må dekke til håret. Hun må trekke sløret (khimar) over sine bryst i sura 24 vers 31, og for hustruene, profetens døtre og de troende er det en oppfordring for å vise sin tilhørighet til muhammeds lære og unngå trakassering av menn med å trekke kledningen (jilbab) om seg i sura 33 vers 59. Anstendig blir derfor opp til hver enkelt muhammedansk kultur å bestemme og dette er liknende regler som også finnes for jødiske og kristne land så det er ikke noe unikt med Koranen her.

De fleste muhammedanske land krever at kvinnen dekker til håret med hijab som ikke er omtalt i Koranen og likner på hodelin + hakelin for gifte kvinner fra 1250 tallet, også tatt i bruk av enkelte katolske nonner for å vise at de er kirkens tjenere og ikke tilgjengelige for menn. Mange ulike varianter av hodeplagg både for menn og kvinner har blitt brukt i alle kulturer og noe spesifikt for muhammedanere fikk en ikke før hijab i moderne tid.

Hijab er ifølge religionshistoriker Kari Vogt og religionsforsker Berit S. Thorbjørnsrud av de aller fleste som bærer det etter år 2000, et symbol for å vise sin tilhørighet til muhammedanismen. Ifølge Vogts artikkel i Store Norske Leksikon skrives det at «Korantekstene sier heller ikke uttrykkelig at nettopp hodeplagg er påbudt». Det er mange som sprer løgner om at hijab er pålagt av troen pga. en avvikende korantolkning fra oversetter Muhsin Khan om at slør på Muhammeds tid ble brukt til å dekke alt moderne Hijab gjør + ansiktsdekke, noe som ikke bare blir helt feil kilde siden ansiktet også må dekkes her, men også pga. at det er praktisk umulig ifølge Ibrahim B. Syed, President, IRFI Islamic Research Foundation International, Inc. Kari Vogt bruker som de fleste i vesten ordet Islam om muhammedanisme og inkluderer åpenbart politikk i hennes ukjente definisjon av religion.

Vogt hevder i TV2 intervjuet med Walid nevnt senere at «de aller fleste som bruker moderne hijab i Norge gjør dette av religiøse grunner fordi de vil vise sin tilhørighet til islam.», samtidig som hun skriver at hijab ikke bare er en politisk uniform, noe som beviser at hun faktisk vet det også er symbol for politikk og dermed blir et ideologisk plagg. Siden denne ideologi beviselig inkluderer det politiske system sharia og som en svært viktig del, er Hijab i moderne versjon en ideologisk uniform for både politikk og religion (som per definisjon ikke kan inneholde politikk, fordi da ville all politikk blitt religion bare med å erklære at at Gud eksisterer som del av teksten noe alle kan gjøre).

Det er kun en flertydig historie i Hadith Book 34, Hadith 85, English: Book 33, Hadith 4092 om at Muhammed antydet i et enkelt tilfelle at det ikke er anstendig for kvinner over pubertet alder å ikke dekke til alt annet enn det han måtte mene med å peke på egne hender og ansikt (om han mente hele hodet, ansikt og hake eller bare ansikt, og om anstendighet her kun er ment i den lokale kulturen siden Koranen ikke nevner noe som dette, blir en tolkningsak for forskere i historie). Dersom noen begrunner hijab-bruk i at de må være enig med Muhammed i alt, så er det klart bevis på at de også mener at de som har sex utenfor ekteskap skal piskes 100 ganger eller drepes og de som frafaller troen skal drepes.

Hijab i dagens versjon var ikke i bruk før 1950 noe som beviser at det før den tid ikke var et kjent religiøst plagg pålagt av troen. Det ble innført av det «Muslimske brorskap» som hadde det politiske motiv å innføre sharia, og kom på moten først i 1979 etter den iranske revolusjon. Plagget som skiller seg tydelig fra skaut med å dekke området under haken er politisk shariauniform ifølge wikipedia og norsk-irakisk forfatter Walid al-Kubaisi i et TV2 intervju og tilhørende anerkjente dokumentar av samme person. I denne film intervjues Gamal al-Banna som kjenner bevegelsen Muslimbrødrene fra innsiden og er den yngste broren til Hassan al-Banna som er grunnleggeren av Det muslimske brorskap i 1928 i Egypt. Søsteren hans brukte ikke hijab selv om faren var teolog og broren Hassan ble den første lederen av Det muslimske brorskap. Gamal al-Banna hevder hijab er moderne fenomen og til Dokument 2 (tv2) sier han: «I Islam eller Koranen sies det ikke at kvinnen må tildekke håret sitt. Det finnes en tekst som sier at kvinner skal feste sløret så det dekker brystet, men ingenting om at håret skal dekkes».

Forsker Fikri Abdul Muttalib og ekspert på wahhabismen som er den grenen av muhammedanismen som dominerer Saudi-Arabia mener hijab brukes som et bevisst kontrollredskap, og at hensikten er å oppdra nye generasjoner med islamister. Til tv2 sier han: «Fra 1920-tallet til 70-tallet var det bare gamle kvinner eller kvinner med hårproblemer som brukte slør. På denne tiden så en egyptisk kvinne likedan ut som en kvinne i London, Paris, Europa eller Australia – og fulgte de samme motene og kleskodene. Hijaben og nikaben er en måte man kan herske over kvinnen på. Og hvis du har kontrollen over en kvinnes klesvaner, kontrollerer du også fremtidige generasjoner».

Ifølge en av verdens mest anerkjente universiteter Oxford har Hijab siden 1970 utviklet seg til et symbol for frivillig og aktiv deltakelse for unge kvinner i Islamist bevegelsen og på 1980 tallet som såkalt «Islamisk nasjonalisme» og motstand mot vestlig kultur. Islamist defineres på samme nettside som en politisk eller sosial aktivist. Dette plagget er derfor tilsvarende hakekors til nazister eller kjente røde flagg til marxister. Ifølge EUs øverste domstol vil en intern regel i en bedrift som forbyr synlig bæring av ethvert politisk, filosofisk eller religiøst symbol ikke innebære direkte diskriminering. Tidligere var det avgjort at både offentlige og private skoler ifølge menneskerettighetsdomstolen kan nekte folk å bære plagget innenfor disse områder. Hijab finnes i mannlig versjon som dekker kun øvre del av hodet. De som aksepterer dette plagget men ikke samtidig tilsvarende bruk av vanlige ikke-religiøse plagg som dekker samme deler av kroppen, har godtatt muhammedanismen som religiøs ideologi og er enten muhammedaner selv eller tilhenger av beslektede voldelige ideologier som f.eks. kommunisme eller gammeltestamentlige moselover.

3. Når avtale om lån inngås teller menns utsagn det dobbelte av kvinnen, noe som beviser at Koranen mener kvinnen bare har halv troverdighet av en mann og derfor løgnaktig av natur, fordi det ifølge Sura2, vers 282 kreves to mannlige vitner eller en mann og to kvinner. Prinsippet om halv verdighet for kvinner i forhold til menn gjelder også for andre juridiske områder som da hun ifølge Koranen skal arve bare halvparten av en mann (sura 4 vers 11)

4. Den troende mann får ifølge Book 38, Hadith 2760 (english: Vol. 4, Book 12, Hadith 2562) 72 koner i himmelen etter dette livet som takk for å følge muhammedanismen, mens det i andre Hadith er snakk om kun 2 slik at det er forskjellige meninger om dette. Kvinnen tilbys uansett bare å være en av disse i haremet til mannen (og Allah skaffer de som mangler), ne som beviser at hele muhammedanismens formål på lang sikt er å tilfredstille mannens seksuelle lyster selv etter dette livet. Noe mer kvinnediskriminerende eksisterer ikke av ideologier som finnes i dag, og at kvinner godtar dette skyldes at de er hjernevasket i å tro at denne læren kommer fra Gud selv og derfor frivillig underkaster seg Muhammed sine ugudelige seksuelle fantasier.

5. Kvinnen anses som middel for å spre Muhammedanismen. Muhammed mente at en ikke skal gifte seg med en dame om hun ikke kan få barn, fordi barn anses som metoden for å vinne fram med makt. Dette beviser også at mannen var totalt uten empati der kjærlighet betyr ingenting men makt betyr alt: Book 12, Hadith 4 (english: Book 11, Hadith 2044) A man came to the Prophet and said: I have found a woman of rank and beauty, but she does not give birth to children. Should I marry her? He said: No. He came again to him, but he prohibited him. He came to him third time, and he (the Prophet) said: Marry women who are loving and very prolific, for I shall outnumber the peoples by you.

6. Muhammed kritiserer en mann for å ikke gifte seg med en ung jente som ikke har hatt sex før, fordi han giftet seg med en godt voksen kvinne. Dette tyder på at kvinnen primært ble oppfattet som fødemaskin: Book 67, Hadith 17 -18 (USC-MSA web: Vol. 7, Book 62, Hadith 17-18) «Why didn’t you marry a young girl so that you may play with her and she with you?»

Slike oppfatninger tiltrekker maktsyke primitive menn med tankegang som ikke hører hjemme i et samfunn som respekterer menneskrettigheter for alle uansett kjønn.

vatikanets egen hjemmeside står følgende som beviser den fullstendige støtte for muhammedanismen med å lyve om at Koranen ikke sprer voldelige ideer: «our respect for true followers of Islam should lead us to avoid hateful generalisations, for authentic Islam and the proper reading of the Koran are opposed to every form of violence.»


Russtoff og religion
Ayahuasca er et russtoff som er mye brukt i spirituelle ritualer i Peru for å få kontakt med åndeverdenen (ifølge dem selv). Mennesker som konsumerer dette stoffet rapporterer å ha spirituelle åpenbaringer i forhold til deres oppgave på jorden, den sanne natur til universet og dyp innsikt i hvordan de kan være den beste personen de mulig kan være (Gorman, Peter (2010). Ayahuasca in My Blood: 25 Years of Medicine Dreaming. ISBN 1452882908.). I tillegg er det rapportert om kontakt med høyere dimensjoner og vesner i disse som kan fungere som guider eller healere (Metzer, Ralph (1999). Ayahuasca: Human Consciousness and the Spirits of Nature. pp. 46-55).

I historien om edens hage i GT tar Adam og Eva kunnskapens frukt fra treet og får innsikt i forbudt informasjon og det er helt åpenbart at det som fremstilles som et eple i virkeligheten er russtoffer som f.eks. rød fluesopp eller liknende som gir slike effekter som Ayahuasca. For religiøse ledere var dette før internet sin tid stor trussel mot deres makt siden de selv ønsket å ha monopol på spirituell kunnskap slik at de kunne legge til de politiske ideer som måtte passe dem. Dette ga opphavet til den største heksejakt i verdenshistorien – jakten på rusbrukere, og 2 Mos 22,18 En trollkvinne skal du ikke la leve.

Hekseforfølgelsen fokuserte særlig på dette med at de såkalte trollkvinnene kokte sammen slike stoffer i gryter og delte ut stoffet til både barn og eldre slik at ikke-godkjent spirituell kunnskap ble spredd. Dermed var tidenes største heksejakt i gang og den fortsetter den dag i dag i hele verden mot russbrukere der fornuft og fakta totalt ignoreres og det er hysteriske psykotiske reaksjoner mot bruk av f.eks. cannabis uten at folket vet at forbudet er basert på presteskapet sin trang til å sensurere informasjon de ikke har godkjent og derfor i høyeste grad basert på krenkelse av ytringsfriheten og menneskerettigheter.

Det er derfor klar sammenheng mellom mennesker som støtter totalitære systemer som f.eks. sosialisme og ønsket om å forby f.eks. cannabis. Liberalismen har ingen respekt for at religion blir politikk og derfor alltid uten unntak er imot slike lovforbud.

Både buddhisme, muhammedanisme og jødedom i form av gamle testamente som også mange kristne bruker, omtaler russtoffer negativt. Wikipedia har en oversikt over religioners innflytelse over forbud mot russtoffer. I India sies det at guden Shiva ga cannabis planten til menneskeheten og ofte drikkes drikken Bhang til Shiva’s ære som inneholder kokt melk, krydder, cannabis blader og blomster. Hinduisme generelt er imot bruk av ikke-farmasøytiske russtoffer, så dette medføre at andre stoffer enn cannabis eller cannabis brukt på annen måte enn religiøse ritualer er noe som kulturen ønsker å forby.

I fjerne østen er Buddhisme utbredt som religion og det er ofte strenge straffer mot bruk av russtoffer, cannabis inkludert siden denne religionen i den etiske koden Pancasila har forbud mot å bruke russtoffer som kan forstyrre det mentale. I Thailand er det helt vanlig med flere titalls år fengsel for å selge cannabis og flere buddhistmunker støtter slike grove overgrep mot menneskets frihet helt eksplisitt selv om det ikke er direkte oppfordringen til straff for dette i buddhismen.

Jødedom og kristendom (som bygger på jødedom) hevder at mennesker ikke eier sine egne kropper men de eies av Gud. Jøder har ikke lov til å gjøre noe som kan skade deres egen kropp som f.eks. det å ta farlige russtoffer, men det er ikke noe generelt forbud mot stoffbruk så lenge det ikke er skadelig. Det hebraiske ordet kaneh-bosm refererer ifølge enkelte til bruk av cannabis og i 1980 bekreftet Israels hebraiske universitet i Jerusalem at dette er sannsynlig oversettelse.

Siden Jesus og mange andre bibelske figurer drakk vin (disse var som regel jøder), så er moderat bruk av alkohol godtatt i land som bygger på kristendom, mens cannabis bruk avhenger av hvilke ideer som er spredd i samfunnet om hvor farlig dette stoffet er.

Etter at muhammedanske land fikk stor innflytelse i FN, har FN siden 1925 klart å påvirke vestlige land til å drive heksejakt mot cannabis brukere. Muhammedanismen forbyr bruk av stoff. Ifølge Muhammed er hvert stoff som alkohol og alle alkoholtyper forbudt. Det generelle forbudet mot cannabis i vesten er derfor i Europa utvilsomt basert på religiøs fanatisme.

About admin

Check Also

Nasjonalliberalisme

Aksistensialismen © 2019 Alpha. Artikkelen bygger på Psykopati og altruisme Oxford dictionary definerer kapitalisme som …

Legg igjen en kommentar