Politi og rettsvesen bruker vold mot fakta!

Heksepeking er indirekte krenkelse av ytringsfriheten
Dersom politikere i et land fører en politikk der ytringsfriheten grovt krenkes, f.eks. om folk i praksis fengsles for å ytre «uønskede» sannheter, så øker det sjansen mye for terrorangrep mot sittende regjering uansett hva de mener. Ytringsfrihet er helt grunnleggende for å sikre at demokratiet fungerer som det skal, fordi uten dette har man et voldelig regime og vold avler vold. Å argumentere saklig mot væpnet opprør mot de som utøver makt i samfunnet er umulig dersom landet ikke har ytringsfrihet.

Et demokratur er et flertallsdiktatur der politi og rettsvesen i lovteksten har blitt gitt totalitær makt i praksis og krenker ytringsfriheten dersom noen har «feil meninger». Videre kjennetegnes demokraturet at staten ikke selv følger de lovene som fins, og grupper og personer med avvikende meninger risikerer å bli utsatt for politisk vold mens politiet forholder seg passive. Det er lett å forestille seg et totalitært regime der det i loven er skrevet at borgerne har ytringsfrihet, men at de som sier sannheten i praksis blir fengslet. Metoden som brukes er at når noen sier det politi og rettsvesen ikke liker så velger de å tro på såkalte heksepekere som er mennesker som kommer med anklager tatt ut av løse lufta. Selv personer som alle vet er løgnere brukes som «bevis».

Slike anklager var velkjent i hekseprosessene i middelalderen og ofte laget for å ramme de som sier noe i strid med Bibelen, Koranen eller har «uønskede» meninger. Heksepekere i kvinnelig variant dyrker i tillegg den kjente psykopatiske offerrollen med falske anklager om voldtekt eller at de har blitt utsatt for trusler. For å gjøre det praktisk talt risikofritt å heksepeke, fremsettes usann påstand om voldtekt eller trusler på ubestemt dato «noen år siden». Når politi og dommere tror på noe slikt uten beviser har de skapt et system der alle lærer at det er bare å peke på de som irriterer statsmakten og fremsette en grov løgn for å sette igang forfølgelse og vold.

Heksepeking er alvorlig falsk anklage med motiv å skade noen, og brukes svært ofte av psykopater. Metoden har blitt brukt siden Bibelsk tid for å forhindre ytringsfrihet og fengsle, torturere og drepe de som sier myndighetene i landet imot. Et rettssystem som bruker heksepeking er middelaldersk og gjør landet alltid til en totalitær stat uten ytringsfrihet, fordi man ender opp med at få tør å si meningen sin av frykt for å bli heksepeket.

Et lands ytringsfrihet er aldri sterkere enn lovens vern mot heksepeking. Når motivet bak heksepeking som utløser vold mot uskyldige er politisk ved at minst en av partene (politi, dommer, heksepeker) har politisk motiv dannes automatisk en statlig terror-celle, der både politi og dommer faktisk terroriserer de som har meninger som regjeringen ikke liker. Et sikkert bevis for at hat mot en persons meninger er bakgrunnen til voldsutøvelsen (f.eks. fengsling), er at verken politi eller dommer skriftlig bemerker at sannsynligheten for at de som sprer kontroversiell informasjon til stort antall mennesker med veldig stor sannsynlighet vil bli utsatt for grove løgner, og at det derfor er påkrevd helt sikre beviser for at de er skyldige. Dersom politi eller dommer i tillegg vil forby ytringene i strid med ytringsfriheten, er det et sikkert bevis på politisk motiv.

Heksebeviset er det argumentet som alltid brukes for å støtte heksepekeren og følger praktisk talt alltid følgende mal:

1. Man bare hevder at noe er troverdig med begrunnelsen at en eller flere personer som kjenner hverandre «har sagt det» og betyr egentlig at man velger å være partisk. Når politi og dommere velger å utøve vold mot noen pga. dette er det akkurat det samme som om de selv skulle ha kommet med vilkårlig anklage fullstendig i strid med menneskerettighetene. Det er allment kjent at dommere i retten ofte hevder at en gitt påstand til et vitne er troverdig kun fordi andre påstander er troverdige (ulogisk generalisering på formen mange -> alle), men et vitne som skal anklage noen kan nettopp derfor bevisst planlegge å snakke sant om alt annet enn den avgjørende løgnen! Ifølge mye brukt rettspraksis (Rt-2011-641 avsnitt 28) som ikke er forankret i loven men oppfunnet av rettssystemet har de «som utgangspunkt anledning til å domfelle ut fra troverdighetsvurdering når det ikke foreligger beviser». Eksempelvis kan man forestille seg tvetydig griseprat på internet som et kvinnelig vitne ikke har noe å tape på å innrømme rett tolkning av, og en mannlig tiltalt som prøver å bortforklare det samme av hensyn til kona. Kvinnens generelle større troverdighet her brukes som «bevis» for at hun også snakker sant for en uriktig anklage som ikke finnes fnugg av bevis for. Dette er menneskerettighetskrenkende hekseprosess der tiltalte etter rettens forgodtbefinnende i praksis faktisk anses som skyldig til det motsatte er bevist. Professor i strafferett Ståle Eskeland skrev i Aftenposten 31. okt. 2012: Sikker tro på en persons troverdighet er ikke bevis utover rimelig tvil for at vedkommende snakker sant. Dessverre avsies det en rekke fellende straffedommer basert på dommeres sikre tro på at tiltalte er skyldig uten at denne troen (i dommene kalt helhetsvurdering), er basert på gyldige slutninger fra det som er kommet frem i retten, men på gjetting.

2. Man hevder noen er troverdig pga. emosjonell opptreden, typisk i form av falske gråtescener som er veldig lett å simulere med å tenke på hvilken som helst negativ opplevelse i livet og noe helt annet enn det man blir spurt om.

3. Man hevder noen er troverdige fordi deres forklaring er detaljert, og dette er kun fordekt argument nr. 2 siden det er veldig kjent at detaljer er det som skaper emosjonell respons hos mennesker. Det er åpenbart at alle som hatt fått nok tid kan dikte opp mange detaljer. Hadde noen hevdet at Ringenes Herre og andre svært detaljerte bøker var sanne fordi de var detaljerte, ville personen i beste fall blitt gjort til latter, eller i verste fall henvist til tunge medisiner. Selv de mest fanatiske Bibel eller Koran tilhengere bruker ikke argumentet at deres bøker er detaljerte når de ovenfor andre skal prøve å bevise at disse er sanne. Hos politi og rettssystem derimot brukes dette argumentet fordi disse har fått makt til å beordre vold mot menneske, og blir derfor ikke stilt til ansvar. Når en dommer i en rettssak bruker argumentet om at noen er troverdig fordi dennes forklaring er detaljert så betyr det egentlig at dommeren kun forteller at denne har bestemt seg for å være partisk i saken og derfor lar seg emosjonelt påvirke av detaljer til den ene parten. En slik dommer krenker menneskerettighetene fordi man skal dømme ut fra beviser og ikke partisk føleri, og et rettssystem der slike emosjonelle argumenter har blitt rettspraksis har blitt omgjort til middelaldersk hekseforfølgelse.

Det er så å si umulig å avsløre om et vitne lyver i vitneboksen med mindre man har fasiten på hva som er sant ifølge ekspert på vitnepsykologi Ellen Wessel sin egen og andres forskning som viser at det er ingen beviselig sammenheng mellom troverdighet og hvordan vitnet fremstår følelsesmessig, og heller ingen klar sammenheng mellom detaljrikdom i en forklaring og sannhetsgehalten i den fordi vitnet kan ha skaffet seg kunnskaper om disse detaljene i andre sammenhenger. Verken statsadvokat eller dommere er flinkere enn andre i å avsløre løgn i rettssalen, selv om fagdommere «ikke blir så påvirket av følelser som andre».

Grunnloven §95 sier at domstolen skal være upartisk og dette er også fundament i menneskerettighetene. §96 skriver sitat: «Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven». Et system som bygger på heksepeking bygger på at politi og dommere uten gyldige beviser velger å tro på anklager til f.eks. en politisk motstander av den anklagede. Av dette følger logisk at ytringsfrihet er umulig siden de som ytrer seg kritisk til regimet risikerer å bli utsatt for forfølgelse, fengsling og tortur når de blir utsatt for falske anklager av politiske motstandere! Norges myndigheter (regjering, dommere, politi og statsadvokater) utgjør en menneskerettighets-krenkende forbryterliga som blant annet bedriver politisk forfølgelse fordi heksepeking brukes når det passer dem:

Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby forteller til Dagbladet at politiets innstilling er «å tro og stole på den som hevder å være fornærmet inntil det motsatte er bevist». Slik må det være, mener Kraby, til tross for at falske anklager kan få svært alvorlige konsekvenser for den anklagede og er en belastning for samfunnet.

Politiet sier her at de velger å tro på den som kommer med en anklage uten at det nevnes det må foreligge beviser og er derfor fullstendig i strid med grunnleggende rettssikkerhet og menneskerettigheter.

Artikkelen i Dagbladet handler om fengsling av uskyldige mennesker pga. påstander tatt ut av løse lufta, og dette er logisk følge av det Kraby hevder er politiets innstilling her. Siden dette krever rettens godkjennelse er det åpenbart at Kraby vet at dommere generelt også er partiske, for uten rettens godkjennelse ville politiet aldri hatt en slik innstilling.

Bevisene for at Kraby bokstavelig talt mente «tro og stole på» og ikke bare «etterforske»:

  1. At det står skrevet «slik må det være» i neste setning beviser at politiet forventer betydelig uenighet blant lesere, noe det ikke hadde vært om det var ment som kun å etterforske en sak.
  2. Siden det presiseres at det kan få svært alvorlige konsekvenser for den anklagede er det helt åpenbart det er snakk om voldsbruk fra politiet i form av f.eks. fengsling. Dette beviser det ikke var ment kun som etterforskning da dette ikke er alvorlig konsekvens.
  3. Formuleringen «til det motsatte er bevist» gir utelukkende mening etter at man har valgt å tro og stole på noen. «Etterforske til det motsatte er bevist» er meningsløst og ville medført at etterforskninger aldri ville ha blitt henlagt pga. mangel på bevis, noe de ofte blir.
  4. Viktigheten av etterforsking er nevnt rett nedenfor i Dagbladets artikkel, noe som beviser «tro og stole på» var ment som noe helt annet. Det ville være meningsløst å gjenta seg selv to ganger der den første gangen ville vært tidenes mest klønete og uklare formulering.
  5. Det er åpenbart at mange og muligens de fleste lesere vil tolke det «å tro på en anklager» som noe ganske annet enn «ikke tro på men etterforske», siden artikkelen handler om konsekvensene av nettopp det at en anklager blir trodd! Kraby må ha forstått dette og ville derfor ikke formulert seg på denne måten om meningen kun var å etterforske. Det er ingen som hevder de tror på f.eks. Bibelen om de kun mener de skal undersøke om den er sann.

Dersom man tror på noen til det motsatte er bevist slik, så anser man det som mer enn 50% sannsynlig at de snakker sant. Dette medfører logisk at den andre part automatisk blir ansett som skyldig med mer enn 50% sannsynlighet, og det betyr i loven skjellig grunn til mistanke og denne kan fengsles «for å forhindre ødeleggelse av bevis». Regjeringen kunne lett fått en slutt på dette med å forby det tidligere omtalte «heksebeviset» og økt kravet for voldsbruk til over 99% sannsynlighet for at noen er skyldig.

Siden Ap har sittet med makten i lengst tid, var det naturlig å spørre dem hva de mener om denne artikkelen og spesielt dette prinsippet om å tro på den som kommer med en anklage uten at det foreligger beviser, slik at ytringsfriheten fullstendig elimineres og man får i praksis et diktatur. Siden ingen partier på Stortinget har reagert negativt på politiet og rettens oppførsel etter diverse artikler om dette både i VG og Dagbladet, er det trolig at de mener det samme som Ap.

Rettssikkerhet ifølge Store Norske Leksikon som er skrevet av blant annet professorer i jus, handler primært om å verne den anklagede og at retten skal være upartisk og ingen skal anses som skyldig til det motsatte er bevist.

Email viser at det første representanten fra Ap skriver er å hevde at rettsikkerhet er det motsatte av hva Store Norske Leksikon skriver og at politiet skal tro på den som anklager, mao. være 100% partisk i strid med hva rettsikkerhet faktisk handler om! Når Ap sin representant blir konfrontert med konsekvensen av det Kraby hevder og han selv nettopp har støttet, sporer han av saken og vil snakke om noe helt annet enn det han blir spurt om. Spørsmålet gjelder utelukkende voldsbruk (f.eks. fengsling) fra politiet og rettssystemet, og ikke etterforskning slik Ap representanten svarer. Dette er en kjent tankefeil – det kalles Red Herring på engelsk og brukes om avledningsmanøver for å lede oppmerksomheten bort fra det saken handler om:

Email sent fra Jonas Løvdal, man. 16. mar., 13:06
Arbeiderpartiet mener det er viktig at alle som anmelder forhold til politiet blir trodd, slik at sakene blir undersøkt grundig. Dette er nødvendig for at vi skal sikre rettssikkerhet for alle. Domstoler må videre være uavhengige. Det er viktig at politikere ikke har anledning til å påvirke enkeltsaker eller utøvelse av skjønn i spesielle saker. Bevisvurderinger er betrodd disse aktører etter nærmere rettsregler og retningslinjer. Begrunnelser er viktig for alle parter i rettssaker. Begrunnelsene bør være fyldige nok til at personer som blir dømt eller deres rettshjelper forstår grunnlaget for utfallet av sakene, og på den måte får et kvalifisert grunnlag for eventuelle anker. Det samme gjelder de som har anmeldt en sak, men som ikke blir trodd av retten.
Med vennlig hilsen fra Jonas Løvdal (sendt fra min mobil)

Fra faktasiden.no. man. 16. mar., 13:29 til Løvdal:
«Arbeiderpartiet mener det er viktig at alle som anmelder forhold til politiet blir trodd, slik at sakene blir undersøkt grundig.»
Skal «bli trodd» tolkes her som at man anser det er mer enn 50% sannsynlig de snakker sant? Dersom man tror på noe er det etter vanlig språkbruk en måte å formulere at man anser noe er mer enn 50% sannsynlig sant.

Hvis ja, da er det per definisjon skjellig grunn til mistanke (over 50% sannsynlig) og man kan gjøre mye mer enn bare å etterforske saken. Ingen er uenig i at en sak kan etterforskes etter påstander tatt ut av løse lufta. Problemet er at loven er laget slik at med skjellig grunn til mistanke kan man også fengsle vedkommende som er anklaget av den som blir trodd.

Retten i praksis vil ha samme vurdering som politiet her, at den som anmelder en sak skal bli trodd, dersom politiet mener denne skal bli trodd. Selvsagt vil både politi og retten selektivt velge hvem de vil tro på i praksis. De vil jo ikke tro på en påstand om at Erna har truet noen på facebook uten konkrete beviser for å gi et eksempel. Men dersom en person har politiske meninger som politiet og retten ikke liker, så vil de tro på det. Og ytringsfriheten opphører for de som har «feil meninger» slik som i det konkrete eksempelet jeg ga på /heksepeking/

Svar fra Jonas Løvdal, man. 16. mar., 13:40
Arbeiderpartiet ønsker ikke at man endrer praksisen med at politet skal ta imot alle anmeldelser, og at disse skal undersøkes grundig på en måte som sikrer alle den rettsikkerhet vi ønsker for landet vårt. Dermed ønsker vi ikke en endring av praksis som kan gjøre at politiet ved eget skjønn kan velge å ikke tro på noen som anmelder et forhold, og dermed ikke behøver å iverksette tiltak slik som grundige undersøkelser. Å kunne anmelde et rettsstridig forhold til politiet, og få en sak sjekket ut, er et viktig rettsikkerhetsprinsipp.

Det er helt åpenbart at Ap støtter at politiet og retten er 100% partisk, siden de ikke reagerer negativt på uttalelsen til politiet men skriftlig gir sin støtte. Ap er selvsagt klar over at politiske heksepekere støtter deres egen menneskerettighetskrenkende voldsideologi. Det er lett å forestille seg identisk argumentasjon brukt for å støtte en rasistisk rettspraksis der enhver som anklaget en svart person ble trodd uten noe som helst beviser slik at disse kunne forfølges og fengsles.

Politistat er en stat (land) der politiet og eller militærvesenet kan gripe inn mot statens innbyggere med overvåking, anholdelser, ransakinger, avhør og fengsling uten bestemt lovhjemmel, eller ved vid fortolkning av de lover som fins. Målet med en politistat er å sikre den sittende statsledelsens posisjon og forhindre opposisjon.

Ifølge wikipedia er politistat det motsatte av rettsstat, og er vanlig i diktaturer. De fleste politistater oppleves som svært ufrie samfunn der innbyggerne opplever en mer eller mindre konstant frykt for overgrep fra myndighetene over noe man har sagt eller gjort. Eksempler på politistater er Nord Korea, tidligere Soviet Unionen og nazi-Tyskland.

faktasiden.no ringte Kommunikasjonsstaben ([email protected]) 23/3-2020 på tlf 47489111 og siterte ordrett det Kraby sa til Dagbladet og som Ap kommenterte rett ovenfor. Deretter ble vedkommende som svarte spurt om det er slik at politiet velger å tro på den som anklager andre (f.eks. de som ytrer seg) uten beviser for anklagen. Isteden for å prøve seg på avledningsmanøver som Ap gjorde var svaret klart og tydelig at dersom politiet gjør dette har vi en politistat:

Kommunikasjonsstaben: Jeg kan si helt kort om det som et utgangspunkt i å forstå lovgivningen til dette, er at vi vurderer to kriterier, og det ene er bevisets stilling, og en uttalelse er ikke et bevis. Når det gjelder varetektfengsling er det to kriterier. Det ene er unndragelsesfare. Det andre er bevisforspillelsesfare.

Faktasiden.no spør: Men hvis det er slik at noen kommer med en påstand tatt ut av løse lufta ovenfor andre så kan man jo lett si at det er bevisforspillelsesfare. Det er ikke bare å komme med en påstand om noen som lager en blogg på internet at hun eller han «har truet meg», og så kaster man personen i fengsel i noen måneder for å sjekke om den trusselen eksisterer et eller annet sted?

Kommunikasjonsstaben: Neida, da er vi en politistat.

Jurist Anders Bratholm og jurist og sosiolog Ulf Stridbeck sendte ut spørreskjema til alle faste forsvarere i Norge og fikk svar fra omtrent halvparten som var erfarne advokater. «Under forutsetning av at forsvarernes mening om domfellelsene på grunnlag av utilstrekkelige beviser er riktig, er risikoen for at tiltalte blir funnet skyldig og dømt på grunnlag av utilstrekkelige beviser 3%» («Rettssikkerhet i praksis. En empirisk undersøkelse» i Lov og rett nr. 6, 1998, Universitetsforlaget). Heksepeking står for mange av disse sakene da 28% av sakene handlet om påstander om voldtekt og utuktig omgang.

Mia Sofie Landsem (født 9. april 1997) er en norsk foredragsholder og «datadetektiv» som jobber på nett for å avsløre mennesker bak såkalt hevnporno og ulovlig deling av nakenbilder. I tillegg holder hun foredrag, blant annet på skoler, om nettvett og betydningen av samtykke. Hun har vært norgesmester og dobbelt nordisk mester i taekwondo.

Om man bare leser wikipedia så virker det som om jenta arbeider for menneskerettigheter og gjør en veldig viktig jobb med å få vekk hevnporno på nettet som er et veldig stort problem og kan ødelegge livet til kvinner. Men er det virkelig å støtte kvinner som er motivet hennes eller er det fordekt hat mot menn der hun bruker avsløring av noen få menn som middel for å generalisere alle menn slik rasister bruker noen få kjeltringer av en rase til å generalisere alle?

Mia Landsem er en klassisk heksepeker med to personligheter; Glansbildet utad og den mer tvilsomme skjulte der hun heksepeket den kjente norske mannlige youtuber personligheten «TappeliNo» med å lyve til politiet om at han drapstruet henne (22:00 og utover i videoen over)

«Drapstrusselen» har vist seg å være at han i et dataspill satt navnet «Mia Landsem» på en liten dinosaur som drepte en stor dinosaur. Rent bortsett fra at det var dinosauren «Mia» som drepte den store og ikke motsatt, så er jo dette bare et rollespill og ikke i fjerneste nærhet av trusler i den virkelige verden. Politiet tok dette veldig alvorlig og fikk medhold av retten til å ta seg inn i boligen til «TappeliNo» for å ta hans datautstyr og beholde det i minst 8 måneder, fordi de mente det var «skjellig grunn til mistanke om drapstrussel». Selvsagt gjort kun for å true og trakassere menn som sier meningen sin til skrekk og advarsel for andre måtte finne på å utrykke meninger som ikke er 100% i samsvar med marxistfeministisk voldsideologi som dominerer norsk politi og rettsvesen.

Mia Landsem støtter den marxistiske hat-organisasjonen OTTAR

Siden heksepekingen til Mia bare var en aggressiv bløff og mannshat ble flere anmeldelser fra Mia henlagt «etter bevisets stilling» og fikk ingen konsekvenser for Mia som da kan fortsette med heksepekingen sin velsignet av norsk politi og rettsvesen. «TappeliNo» ville etter all sannsynlighet blitt utsatt for vold av politiet (f.eks. i form av fengsling) dersom han hadde sagt noe som var i strid med Bibelsk lære. Slik knebler politiet og retten ytringsfriheten.

Verdens helseorganisasjon definerer vold som tilsiktet bruk eller trusler om bruk av fysisk eller annen makt mot seg selv, en annen person, grupper av personer eller mot et samfunn, der slik maktbruk resulterer eller kan med stor sannsynlighet resultere i fysisk skade, død, psykisk skade, feilutvikling eller nød.

Eksempler: Tortur, Ufrivillig fengsling, Våpenbruk og Slag/Spark. Det å ta fra noen barn på feilaktig grunnlag (som regel heksepeking fra barnevernansatte) er også vold siden det brukes fysisk makt mot barnets vilje for å gjennomføre dette. Trusler om vold er indirekte vold.

Politiet bedriver politisk motivert forfølgelse av menneskerettighetsaktivist
Tegningen under (klikk to ganger nederst til høyre for zoom) viser politiadvokat Jan Christian Alvheim ved Bergen politikammer som fullstendig kontrollerer den partiske dommeren Reidar Espeland Mowatt til venstre i bakgrunnen som fungerer som ekko-kammer for statlige ansatte. Disse to bruker middelaldersk heksepekeri ved å strategisk flytte på hesten på sjakkbrettet under for å ramme den moderne utgaven av Sokrates som sier sannheten. Politi og dommer kjører på med vold, hærverk, overfall og annen skade til over 70000 kroner for å stoppe vedkommende i å skrive sannheten på Internet. Siden volden åpenbart skyldes angrep på ytringsfriheten medfører dette også en konstant trussel om vold i fremtiden om man ikke slutter å ytre seg i strid med politiets politiske oppfatninger om hva de mener burde være ulovlig!

På hesten sitter heksepeker-dronningen Hava (Karina) kjent fra Dagbladet sin serie barnevernets engler, og hele tiden retter falske anklager mot filosofen med lys-staven. Politi-trollet Alvheim trenger påskudd for å utøve vold mot den som sier sannheten og legger skylda på heksepekeren: «Hun sa du har truet til deg penger fra henne og det finner vi troverdig«. Det faktum at det ikke var argumentert saklig for at Hava (Karina) snakket sant men kun vedtatt viser hva som i loven kalles «skjellig grunn til mistanke» (mer enn 50% sannsynlig for skyld) er i praksis; Det betyr bare at en politiadvokat erklærer at det er det, slik at hvem som helst kan forfølges for sine meninger uten at noe annet kontrollsystem griper inn og stopper det som åpenbart er en person som grovt krenker ytringsfriheten. Alvheim konsekvent nekter å svare på noen som helst spørsmål påfølgende 1.5 år, noe som bare bekrefter hva man har med å gjøre; Person som grovt misbruker makten sin til å utøve vold mot de han ikke liker meningene til!

bilde


Hava (Karina) er ifølge Dagbladet en gammel kjenning av politiet og i årevis vært kjent for sin ekstreme løgnaktighet og bruk av vold mot de som sier henne imot. Hun tok først kontakt med filosofen på et gratis-forum med full ytringsfrihet om tema prostitusjon i Februar 2015, men viste ingen interesse for dette som tema og ville nesten kun snakke om det som er typisk for psykopater; Å fremstille seg selv om et offer for prostitusjon, rus og vold fra nesten alle hun har kontakt med, når det er hun selv som er den som faktisk utøver volden og skader andre. Dagbladet sin artikkel videreformidler hennes løgner om at hun har vært aktiv i å selge seksuelle tjenester og har hatt hallik, noe hun åpenbart bare skriver for å komme i offer-rollen siden ikke en eneste norsk jente trenger en hallik siden de svært lett kan skaffe kundene selv. faktasiden.no tok kontakt med Hava (Karina) på Facebook og spurte hvem halliken var, og hun svarte ikke men slettet sin Facebook umiddelbart og forsvant fra sosiale medier. Hun visste nemlig at den som spurte satt på fasiten og hadde fulgt med på hennes aktiviteter i flere år, så da var det bare en ting å gjøre og løpe vekk fra fakta!

Et års Facebook log med henne viser at filosofen oppfører seg veldig seriøst og forteller henne fakta, blant annet de fakta som er presentert på denne nettsiden. Til slutt blir hun presentert for fakta om Koranen og sharialovene som er i strid med menneskerettighetene og først etter dette går hun til politiet med en absurd konspirasjonsteori for at de skal utøve et terror-angrep mot filosofen og nettsiden for å ta den ned.

Konspirasjonen er at hennes egen far trenger hjelp til å true til seg penger fra sin egen datter over internet, for å true selv klarer han ikke av en ukjent grunn politiet nekter å oppgi. Det er vanskelig å tenke seg andre årsaker enn onde ånder i farens hus som nekter han å sende meldinger til henne direkte men må sende via andre…

Sitat fra Dagbladets barnevernets engler

Ifølge Dagbladet var Hava (Karina) kjent for å lyve mye, tilkalle ambulanse og politi uten grunn, prøvd å drepe miljøpersonale på en institusjon kun fordi de sa henne imot, og var blitt en trussel mot samfunnet.

De eneste politiske grupper Hava (Karina) hadde liker på i 2018 var organisasjon som støtter sharialovene i Koranen og den venstre-ekstreme hat-organisasjonen OTTAR som arbeider aktivt for å spre løgn og propaganda i strid med denne nettsiden og det filosofen fortalte Hava (Karina).

På Instagram var Hava (Karina) øverst på listen over de som fulgte Ishaq Ahmed sin profil av kun 26 følgere, hun flyttet til nærområdet hvor Ishaq Ahmed bor (Fredrikstad), brukte Niqab på Instragram, skrev at hun var gift og kalte seg Hava Ahmed på Facebook. Ahmed er den første norske fremmedkrigeren som er dømt for terrorplanlegging ifølge Aftenposten.

Ishaq Ahmed avbildet i Aftenposten

TV2 4/11-2014 om «Terrorgata i Fredrikstad»:
«Minst sju unge menn, alle dypt religiøse, reiste én etter én fra samme gate til Syria for å kjempe med terrororganisasjonen Islamsk Stat (IS)» skrev TV2 som overskrift. En av dem var norsk-Tsjetsjenske Abu Aluevitsj Edelbiejv som ifølge TV2 ble drept i bombeangrep i Syria. Ifølge VG 18/11-2015 var han gift med 18 år gamle Diana Ramazanova som var gravid da hun blåste seg selv i lufta i et terrorangrep. Norsk-Tsjetsjenske Abu Aluevitsj Edelbijev (23) kom til Norge sammen med familien i 2002, som flyktning fra Russlands brutale krigføring i Tsjetsjenia. Det gjorde også Hava (Karina) som i 2019 en periode brukte nesten helt likt etternavn som hans mellomnavn. Abu var hennes fetter og forbilde.

I en Facebook diskusjon fra 2019 spør Hava (Karina) om Gunnar Mareno Enoksen er en rasist fordi han mener at det er for mye syting og klaging fra fattige ungdom, fordi hun synes det han skrev var rettet mot innvandrere. Han forsvarer seg med at han ikke nevnte innvandrere, at vanlige nordmenn kan være fattige og det er hun selv som er rasistisk dersom hun mener at «nordmenn er født med rævva full av penger». Hava (Karina) sitt argument mot han er følgende sitat: «Du er hjerneskada… Tror du dere er så jævla perfekte rene folk eller?Du er så ekkel at fitta mi tørker opp, dette har jeg ikke tid til.»

Hava (Karina) var fengslet fra April 2018 til Februar 2019 for blant annet vold og trusler. Ifølge henne selv hadde hun solgt heroin til nordmenn på gata i Oslo og hun hadde angrepet politiet med våpen. I kvinnefengselet var hun stadig i konflikt med andre. Sitat fra åpen Facebook diskusjon hun hadde om dette: «hahahahah spytta i maten til andre innsatte og spytta i koppen dems hahahahu. HUSKER DU hahahaha eg dør når eg tenker på det. Etterpå jeg lente meg tilbake og så på når dem spiste av maten sin hahahahah». I et annet innlegg på Facebook skriver hun rett ut av hun er en psykopat med formuleringen: «Først var jeg snill, så psykopat så snill så psykopat

Heksepekeri er ikke noe som bare brukes av noen få i politi og rettsvesen da denne formen for voldskriminell oppførsel har utviklet seg over lang tid til rettpraksis noe som gjør det svært vanskelig å få vekk fordi det er så mange politifolk og dommere som da måtte straffes.

Ola Magnussen Rydje, lederskribent og kommentator i Dagbladet 27. August 2019 skriver: Det er trist å se at politiet og skolene har en så svak forståelse av loven, og – ikke minst – så lite respekt for demokratiet. Den påfølgende sensuren, midt i valgkampen, gjør det hele til et hån mot ytringsfriheten.

Politiadvokat Alvheim og rettssystemet støtter heksepekeren Hava (Karina)!
Alvheim og tingrettdommer Mowatt valgte å tro på Hava (Karina) sin konspirasjonsteori tatt ut av løse lufta uten fnugg av beviser, og uten noe som helst etterforskning om hun snakket sant først. Siden det var åpenbart Hava (Karina) sitt motiv var både offerrollen og politisk motivert, er det Alvheim og Mowatt som i utgangspunktet var ansvarlig for å beordre å utføre Hava (Karina) sitt terror-angrep i praksis.

Alvheim serverte ondsinnet baktaling til Mowatt skriftlig uten at filosofen fikk lese skrivet og protestere, med å lyve om at denne skal ha fortalt politiet at denne for en stor del har hatt kontantøkonomi for å danne et falskt bilde av at det er kontanter fra Hava (Karina) det er snakk om. På forespørsel til politiet om hvor dette skal ha blitt sagt svarer de ikke, fordi løgn kan jo ikke begrunnes. Bruk av minibank for å ta ut kontanter var ikke nevnt slik at det hele fremsto som at det var snakk om penger som ikke var tatt ut av minibank. Dette hadde ingen spurt om, og svaret ville vært null! Når politiet i Norge ikke er fornøyd med svarene de får så finner de på hva andre har sagt tatt ut av løse lufta, og derfor skal man aldri svare dem fordi de oppfører seg som kriminelle forbrytere.

Mowatt sin bruk av heksepekeri ble klart bevist ved at han hevdet at Hava (Karina) sin forklaring fremstod som detaljert som eneste forklaring på at det skulle være troverdig. Han brukte derfor det kjente «heksebeviset» forklart innledningsvis som utelukkende brukes av partisk politi og dommere som fullstendig ignorerer at det faktisk skal fremlegges gyldige beviser på at noen kan være skyldig.

Politiadvokat Alvheim beordrer angrep mot datasentral
22. Desember 2017 går norsk politi til aksjon mot datasentralen til det faktabaserte forumet nevnt tidligere som sprer FAKTA I STRID MED BIBELEN (moselovene) OG KORANEN og saboterer hele systemet med å ødelegge innholdet på disken. Sabotasjen var ikke godkjent av myndighetene i Nederland der maskinparken befinner seg og helt klart lovstridig. Justisdepartementet og 30 professorer i jus, samt Arbeiderpartiet, Høyre og Frp har blitt spurt om de mener det var noe ulovlig på forumet og ikke en eneste mente det var ulovlig!

Alvheim og Mowatt indirekte støtter hevnporno og voldtekt av kvinner
Påstanden (verdivurdering) er basert på det faktum at overgriperne Alvheim og Mowatt hevdet det skulle være ulovlig å omtale eskortejenter positivt med å kalle dem seriøse og hjelpe med informasjon til enkelte som ble truet med vold av menn.

Å gi positive kommentarer til brukere av forum er svært viktig fordi da kan man skille mellom de som er ute etter å skade andre, f.eks. spre hevnporno, og skikkelige brukere. De som lar seg identifisere med Skype eller tlf, får positiv omtale og de som nekter risikerer å miste retten til å skrive noe dersom det er mistanke om at de kan ha ondsinnede hensikter. Dette prinsippet kalles verifisering og er i bruk på millioner av nettsider, blant annet finn.no for å stoppe misbruk av nettsiden. Overgriper Alvheim og hans ekkokammer i retten overgriper Mowatt mente ifølge dem selv at verifisering av eskortejenter var forbudt.

Alvheim og Mowatt mente at det er å fremme prostitusjon å snakke pent om eskortejenter slik filosofen hadde gjort på gratisforumet fordi da mente de kunder kan like dem bedre om de får positiv omtale. Det var viktigere for Alvheim og Mowatt at eskortejenter ikke fikk hyggelig omtale enn å stoppe hevnporno!

Alvheim og Mowatt mente også at det var å fremme prostitusjon å hjelpe de jentene som var fortvilet over at de ble truet f.eks. med voldtekt. Metoden som politiet bruker for å terrorisere unge eskortejenter under 18 år slik at de utsettes for serie-voldtekter, er å kontakte familien deres og fortelle hva de driver på med. Dette medfører at de ikke kan gå til politiet om de blir truet, og dette vet voldtektsmannen. For å kunne gjennomføre en rekke voldtekter over lengre tid mot samme mindreårige jente, må voldtektsforbryteren skjule sin identitet så jenta ikke senere når hun er 18 år anmelder han. Filosofen ble beskyldt for å ha gitt informasjon om hvem som truet og på den måten stoppet voldtekten! Det eneste som manglet var at filosofen ble pålagt av politiet å steine de prostituerte…

Eksempelet i denne artikkelen har bevist at retten er i praksis underlagt politiet. Siden voldelige psykopater i politiet i praksis styrer rettssystemet, vil det være komplett umulig å klage inn politiet og få medhold fordi det er rettssystemet som avgjør det hele og er bukken som passer havresekken! Dette er svært udemokratisk og politikere på Stortinget har 100% ansvar for å la dette skje.

Når politiet utøver vold mot de som sprer faktabaserte ytringer er de den forlengede arm til statsminister Erna eller partileder Støre, og befolkningen lærer på den måten at det er moralsk rett å bruke vold istedenfor å følge demokratiets spilleregler med å si meningen sin. Klepp-ordfører Ane Mari Braut Nese (H) frykter at ingen vil bli politiker lenger når meningsmotstandere driver med sjikanering og trusler, uten at hun nevner at politiet er blant de verste til nettopp å gjøre dette!

Anke til lagmannsretten
Den hatefulle åpenbart politisk motiverte avgjørelsen til tingrettdommer Mowatt ble anket skriftlig der det ble forklart at det ikke var spesielt lurt å støtte opp om hevnporno og voldtekt av mindreårige. Politiadvokat Alvheim og dommer Mowatt sin støtte til det som ikke kan beskrives som noe annet enn den totale forakt for kvinner i form av den verste sensuren som vesten har opplevd siden hekseprosessene i middelalderen, fikk ingen støtte når saken ble anket og ikke en eneste ytring på nettsiden til filosofen ble senere nevnt. Det kom aldri saklig argument som støttet påstanden til Hava (Karina), og begrunnelsen fra dommere var kun henvisning til Mowatt. Den grunnlovskrenkende 100% partiske lagmannsretten brukte heksebeviset med å begrunne troverdigheten ut fra at Hava (Karina) sin forklaring var detaljert. Det politiske hat-motivet bevises sikkert ut fra at verken politi eller dommere påpekte det faktum at det var ekstremt stor sannsynlighet for at noen av filosofens lesere ville komme med grove løgner pga. dennes ytringer, og sikre beviser derfor kreves for å unngå å krenke ytringsfriheten.

Saken ble deretter henlagt uten at det ble tatt ut noe tiltale. Juristene i politi og rettssystem hadde pga. åpenbart politisk hat-motiv valgt å tro på en IS-sympatiserende hatefull muhammedanerkvinne og tidligere kjæreste til en straffedømt IS-terrorist. Dette viser at politi og rettssystem er ferdig hjernevasket til å gi sin fysiske støtte til terrorist-miljø i Norge.

Uklar lovtekst brukes som grunnlag for 100% fantasitolkning
Mowatt hadde med å fantasere om hva som var ulovlig brutt grunnloven §100 som sier at det kun kan settes klare grenser for ytringer, noe som ikke er satt i aktuell paragraf.

I liket med ordet ekteskap er ordet fremme tvetydig, og det å fremme andres prostitusjon kan tolkes som alt fra å fremme at bordeller bør være lovlig i politisk sammenheng slik denne nettsiden gjør, til å sette i verk prostitusjon i praksis slik halliker gjør. Det som kjennetegner psykopater er at de omskriver ordenes betydning i språket, slik at de kan manipulere andre til å tro det står noe annet i en tekst enn det som står der.

Alvheim og Mowatt selektivt valgte en av mange betydninger i ordboken for ordet fremme som rammer ytringer uten å kunne forklare hva ordet betyr og uten å vise til rettspraksis eller forarbeider i loven. Begge to grovt misbruker makten sin og krenker ytringsfriheten, og det ville være første gangen siden grunnloven ble dannet med unntak av da Norge ble okkupert av nazistene, at faktainformasjon som ikke krenker andres frihet blir forbudt og markerer et veiskille der prinsippet om ytringsfrihet avskaffes fullstendig.

Det er utenkelig at Stortinget ønsker å fjerne ytringsfriheten med det motiv å forby viktig informasjon bare fordi prostituerte har fordel av det, og er det verste angrepet på ytringsfriheten siden hekseprosessene i middelalderen.

Verken stortingspolitikere eller justisdepartementet kan svare på hva ordet «fremme» er definert som i loven, og politiadvokat Line Steen Presthus som arbeidet i seksjon for organisert kriminalitet uttalte til NRK at «det har blitt uklart hva som rammes av begrepet å fremme». Dermed vil det å tillegge ordet nye tidligere ukjente meninger i praksis være det samme som å lage en ny lov som ikke eksisterte før, noe som er veldig lett å forestille seg med en lov som sier at «X er forbudt» og hva X er for noe blir opp til retten å finne ut av etter at noen er anklaget for å ytre seg i strid med X uten at det er satt klart definerte grenser! Dette er helt åpenbart i strid med både grunnloven §97 (lover kan ikke ha tilbakevirkning i tid) og §100: «Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.».

«Særlig tungtveiende» burde ha vært tolket som der noe skader andre, men høyesterett bestemte i den såkalte Bjørneboe saken i 1967 at grensen skal settes moralsk og det betyr ikke noe annet enn at retten blir en stat i staten som fungerer som en skyggeregjering.

Ytringsfrihet er frihet til å ytre hva en vil så lenge dette ikke medfører skadelige påvirkninger mot noens vilje. Denne frihet er til for å beskytte ytringer andre ønsker å forby fordi de misliker dem, og ikke for ytringer alle godtar og derfor ikke trenger beskyttelse. Ideen om fri vilje er forutsetning for ytringsfrihet, fordi dersom man er ansvarlig for de valg andre gjør (ytringsansvar) så er ytringsfrihet logisk umulig. En persons frihet stopper der andres starter – en kan ikke i frihetens navn krenke frihet til andre f.eks. med bruk av trusler, bedrageri eller misbruke andres eiendom uten tillatelse. Ytringsfrihet stopper der konkret plan om å gjennomføre noe i praksis starter, f.eks. i form av å inngå avtaler og samarbeide med andre.

I over 100 år har norske dommere ignorert ytringsfriheten når det er snakk om ytringer i strid med de bibelske moselover!

1967: Jens Bjørneboe
Bjørneboe og hans forlegger ble i juni 1967 dømt i byretten for å ha henholdsvis skrevet og utgitt den pornografiske novellen «uten en tråd». Saken gikk deretter til høyesterett og det hele endte med symbolske 100 kroner i bot. I ettertid takket Bjørneboe rettsvesenet for reklamen. Han fikk så stort salg at han hadde råd til å kjøpe et lite hus til seg og familien i Billingstad i Asker. Rettssaken inspirerte til essayet Istedenfor en forsvarstale samt en rekke artikler der han gjorde narr av rettsprosessen. Han skrev også en oppfølger som ble gitt ut bare i Danmark, Uden en trævl 2. Her figurerer blant andre aktor og statsadvokat Lauritz Dorenfeldt, i en dårlig skjult forkledning

1886: Hans Jæger
Jæger var en norsk forfatter, anarkist og bohem. Den selvbiografiske Fra Kristiania-Bohêmen ble øyeblikkelig beslaglagt og Jæger selv i 1886 idømt en større pengebot og 60 dagers fengsel. Han mistet også stillingen som stortingsstenograf. Jæger hadde på forhånd gått ut med en omtale av boka, hvor han hevdet litteraturens rett til å skrive om prostitusjonen og den dobbeltmoralen som lå til grunn for det offentlig regulerte prostitusjonssystemet.

Politisk heksepeking støttes av forliksrådet
faktasiden.no har innhentet dokument direkte fra forliksrådet med email som slutter på «politiet.no» i en sak der nett-trollet Bergh sprer ondsinnede konspirasjonsteorier fra det venstre-ekstreme miljøet. Bergh heksepeker en politisk motstander med å hevde at personen er en annen person fra annet sted i landet som støtter å kaste alle muslimer ut av landet, væpnet revolusjon og det som lett kan tolkes som å støtte terror mot Stortinget. Når Bergh ble gjort oppmerksom på at personen han hadde anklaget ikke var riktig person innrømmet han feilen men fjernet ikke den feilaktige påstanden og den ble stående i et helt år.

Saken ble innklaget til forliksrådet med påstand om erstatning for ærekrenkelse, og Bergh mente at det ikke var grunnlag for erstatning fordi det ikke var bevist tap av inntekt og at ingen hadde klikket «liker» på hans løgn på twitter. Selv hadde han fått erstatning for ærekrenkelser uten tap av inntekt. Forliksrådet ble gjort oppmerksom på dette og fikk sitat fra loven som beviser at det ikke er noe krav om at man dokumenterer inntektstap, noe som aldri har vært uenighet om i juridisk miljø.

Forliksrådet svarer med å ignorere dette og velger å la heksepekeren Bergh bestemme hva som står i loven fullstendig i strid med hva som står der. De som kan ha brutt §172 (grovt uaktsom tjenestefeil) eller §173 a) grovt bryter sin tjenesteplikt i forliksrådet er: Therese C Hjortland, Ingunn Lovise B Hansen (forliksrådets leder) og Arvid Nilssen.

Naziheksepekeri
Politisk heksepeking med å feilaktig kalle noen for nazist eller rasist er laget med formål at noen skal utøve vold mot vedkommende og stoppe dennes ytringsfrihet. Venstre-ekstreme og sharia-tilhengere har flere ganger gjort dette mot SIAN og nasjonalister i møter på byen, der politiet noen ganger tilogmed tar parti med de som lager bråk og stopper demonstrasjon når Koranen kastes i bakken pga. politiets egen provokasjon. Når politiet avslutter en demonstrasjon samtidig som de ikke pågriper de som bruker vold (inkludert kaster gjenstander), så gir de klart signal til psykopater i motdemonstrasjonen at de bare kan fortsette med dette for å stoppe ytringsfriheten.

Etter at dette ble skrevet skjedde akkurat det faktasiden.no forutsa. Tirsdag 11. august 2020 ble politiker Reinert Skadsem (ShP) overfalt på en stand i Oslo. Gjerningsmannen som gikk løs på Skadsem var Anders Sebastian Leif Karlsson (28) som opprinnelig er svensk. Akroma.no skrev om saken.

22. august, bare 11 dager senere ble lederen for SIAN slått ned rett etter å ha filmet at han sier at Muhammed var en falsk profet. Angripere var en gjeng unge muhammedanermenn alder 15-25 som åpenbart støttet voldelig sharia. Uken etterpå ble «krenkefest» arrangert av SIAN foran Stortinget der Anna i SIAN ble sparket til uten at politiet var i stand til å avverge angrep fra sinte muhammedanermenn. En kvinne som ikke deltok i noen demonstrasjon ble truet og fulgt etter av unge muhammedanermenn og kalt «hore» når hun ba dem slutte å kaste ting på politihestene.

Venstrepolitiker Yousuf Gilani som ifølge seg selv er «muslim», uttalte i denne forbindelse at han tok avstand fra vold mot SIAN og at det virker mot sin hensikt og øker SIAN sin oppslutning. Når politiet velger å bruke alt for lite ressurser til å beskytte de som er uenig med marxister og muhammedanere, fungerer det faktisk etter sin hensikt da dette ikke er å skremme vekk SIAN men 99% andre mer moderate slik at en får eliminert Arbeiderpartiets og Høyres politiske motstandere. For å late som de gjorde jobben sin så gasset politiet ifølge VG noen jenter på 13 år som var tilskuere, slik at ytringsfriheten ytterligere ble krenket ovenfor uskyldige.

Statsminister Erna tok avstand fra «alt SIAN står for» men ikke vold mot SIAN, noe som indirekte er støtte til vold og total forakt for ytringsfriheten. Siden Sharia-lovene i Koranen avskaffer ytringsfriheten med å oppfordre til drap på vantro, blir det å ta avstand fra alt SIAN står for logisk sett det samme som å støtte Sharia. En statsminister som ikke var marxistisk ville kritisert de som utfører vold og støttet retten til å si sin mening om Koranen.

SIAN er imot de som støtter det politiske innholdet sharia i Koranen. Selv om enkelte medlemmer i SIAN kan ha rasistiske holdninger betyr det ikke at SIAN som organisasjon støtter rasisme. Det som svært ofte kjennetegner rasister er at de på feilaktig grunnlag generaliserer menneskegrupper som onde utelukkende fordi de er av annen rase enn dem selv. En rasist kan prøve å skjule sin rasisme med å angripe alle som tror på Allah fordi denne vet dette rammer nesten alle som snakker arabisk språk siden Allah er arabisk ord for Gud.

SIAN sin leder har forklart til Dagsavisen at han ikke kritiserer alle «muslimer» og derfor ikke generaliserer. Det partiske og politisk styrte rettssystemet heksepeket SIAN sin leder med å hevde han spredde hat mot folk pga. deres religion, der det bare ble vedtatt ut av løse lufta at Muhammeds ideologi er en religion uten fnugg av beviser.

Lars Thorsen, leder SIAN til lykten.no:
Mitt kartotek over politisk motivert vold og lovstridige maktovergrep fra politiet, samt notorisk unnlatelse av straffeforfølging av vold mot SIAN har fått et nytt avsnitt. Det blir ikke det siste.

Et viktigere aspekt er at denne saken har rystet en rekke gode nordmenn som inntil nå har trodd at vi bor i en rettsstat, og at politiet sin reelle arbeidsinstruks går ut på å beskytte deg og meg.

Statsmakten er et rottereir, fra Erna og nedover. Det er absurd at dissidenter som med demokratiske midler motarbeider at Norge skal bli en shariastat, utsettes for trakassering og vold fra en statsmakt som teoretisk sett skulle arbeidet for samme målsetning som oss.

Det finnes også liknende heksepekeri blant nasjonalsosialister som generaliserer alle jøder som onde, og blant kristensionister som generaliserer alle som kaller seg muslimer for potensielle terrorister.

Den nasjonalistiske lederen av partiet Alliansen ble nazist-heksepeket av Omar Samy Gamal som har liker på venstre-ekstreme marxistiske partier og er på listen til partiet SV, samtidig som han løgnaktig avviste at han hadde politiske motiver for å be Johansen fjerne seg fra et skolevalg. At det var klare politiske motiver som stod bak bevises med at Gamal sier til Dagbladet: «jeg vil si at han er nazist», uten at verken han eller andre kunne gi et eneste eksempel på at partilederen noen gang hadde støttet at ikke-hvite skal kastes ut av landet eller etnisk rensning noe som har vært kjent at nazistene alltid har stått for. Gamal kunne ikke engang vise til en eneste diskriminerende uttalelse der partilederen hevder at ikke-hvite statsborgere skal ha færre rettigheter enn hvite, noe som er kjernen i bokstavelig talt alle varianter av nazisme. Sylvi Listhaug sier at Frp blir utsatt for akkurat samme demonisering av en svensk minister.

Heksepeking i barnevernet
Dagbladet skrev 10. Mai 2017 en artikkel om barnevernets svært dårlige begrunnelser og eksempler på store skader barn får av å bli tatt fra foreldrene mot deres vilje. Overskriften er: Fosterforeldrene meldte om at barnet våknet med «dødsskrik» der et nettverk at erfarne fagfolk vil endre praksisen til barnevernet.

Av grove overgrep godkjent av retten og utført av politiet blir det nevnt en historie fra fagekspert Kjell Olaf Edvardsen der en jente på 9 år ble tvunget mot sin vilje av politiet med fysisk makt for å få henne inn i politibilen etter falske (heksepeking) påstander om rus hos foreldre.

Et annet grotesk eksempel på den ekstreme ondskapen til norske dommere og deres underkastelse ovenfor heksepekeriet fra barnevernet er historien til fagekspert Einar Salvesen der det ble påstått ut av løse lufta uten noen tester at moren til et barn var lettere tilbakestående.

Sitat fra Dagbladet:
– Barnet skrek og skrek da mora måtte gi det fra seg, og fosterforeldre rapporterte at barnet våknet om nettene med «dødsskrik», sier Salvesen.

Dagbladet skrev 30. Juni 2019 en artikkel om hvordan politiet bruker vold mot en 13 år gammel jente for å få henne vekk fra familien sin. Familien hadde flyktet fra Kongo og uttaler at deres trygghet forsvant når de kom til Norge. Rettssystemet lar seg her i praksis styre av barnevernets ansatte sine personlige meninger om hva som er «å ivareta henne emosjonelt» uten at det engang foreligger påstander om at hun blir skadet. Dette åpner for nesten hva som helst av ondsinnede falske påstander fra barnevernet, fordi det er ingen objektive prinsipper for hva som anses som riktig måte å ivareta noen emosjonelt.

Sitat fra Dagbladet:

Jentas gråt avløses av ville hyl mens hun eskorteres ut av familiens hjem og inn i politibilen av uniformerte politibetjenter. Armene hennes er tvunget bak på ryggen. 13-åringen er påført håndjern.

Årsaken er ikke at hun har gjort noe ulovlig eller utsatt noen for fare. Hun er barnevernsbarn. Barnevernet har bestemt at hun skal bo på institusjon, men jenta vil heller være hjemme hos sine foreldre og søsken.

– Psykologfaglig sett er pågripelse av en 13-åring med håndjern ytterst problematisk og potensielt traumatiserende. Med det mener jeg at jenta, uten behandling, kan bli plaget av den hendelsen senere i livet. Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet.


Norge har blitt innklaget til menneskerettighetsdomstolen i flere saker. 3. Juli 2019 skriver Dagbladet om «Sjokkangrep mot norsk barnevern. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26».


Ved en feil behandlet domstolen samme barnevernssak to ganger. Utfallene ble helt forskjellige når saken ble behandlet to ganger av lagmannsretten, noe som beviser fullstendig udugelighet blant dommere der føleri faktisk avsløres som metode og der dommere er en trussel mot rettssikkerheten.

Heksepeking fra manipulerte barn, familie og ex-kjæreste
En rekke saker har vært i retten der både menn og enkelte kvinner blir heksepeket av egen familie eller tidligere ex-kjæreste for å ha begått seksuelle overgrep mot barn, der dommere i retten er 100% partiske i strid med menneskerettighetene og bruker det tidligere omtalte «heksebeviset» for å «bevise» at personen er skyldig. Advokat Kai-Inge Gavle skriver i en artikkel at «det ikke er uvanlig at beviser mangler, og da må det gjøres en vurdering av troverdigheten til tiltalte og fornærmede».

Det leseren ikke får med seg fordi det ikke står skrevet klart og tydelig er at dersom retten skal vurdere troverdighet uten beviser må de bruke det falske «heksebeviset» som er i strid med menneskerettighetene! Brukes denne metoden kan hvem som helst straffes etter dommerens emosjonelle forgodtbefinnende:

(Dagbladet): Olav ble 66 år gammel. I fortvilelse og desperasjon tok han sitt eget liv da han skulle settes i fengsel. Olav var stemplet som pedofil og dømt til tre år og tre måneders fengsel for barne-sex. Den pensjonerte kystfiskeren ble uskyldig dømt.

(Aftenposten): Uskyldig dømt for voldtekt av datteren. Ikke bevis. Fagdommerne i to rettsinstanser ville dømme mannen. Juryen i lagmannsretten mente bevisene ikke holdt. De hadde rett. Datteren løy. Justismordet ble avverget.

(VG): Mann (51) satt feilaktig fengslet mer enn to år for overgrep – nå er han frifunnet Datteren innrømmet løgn.

(VG): Gunn Hege (36) den 17. i rekken. Gunn Hege Finstad (36) er frikjent etter å ha levd i nesten 12 år som straffedømt sex-forbryter.

Heksejakten viste sitt sanne ansikt i Bjugn saken og avslørte psykopatenes hensikter i klartekst i en av de største heksejakter Norge har sett i dette århundre. Denne gangen skulle ondskapens fundamentalister – psykopatene, godte seg over hvordan de plaget uskyldige. Sosialistene som helt siden Hitler, Stalin, Mao, Pol Pot osv. har dyrket de som leder dem til massemord, hisset seg opp til hysteriske tilstander og så muligheten av å sverte sine politiske motstandere med løgnaktige anklager. Derfor ble saken og bygdas innbyggere delt i to motpoler: Anklagere og forsvarere for saken. Politi og rettsapparat ble dessverre i utgangspunktet et lydig, dumt og ukritisk redskap for venstrevridde pådrivere og aksjonister ifølge boken om «Annerledesbygda Bjugn”, av den frikjente hovedpersonen i Bjugn-saken, Ulf Hammern. Den 9. januar 1993 ble det en massearrestasjon av Hammern som arbeidet som ufaglært assistent i barnehagen, og fem andre bjugninger med lensmann Arne With i spissen. Mediene bet på kroken med en eneste gang, og TV2 kom med helikopter utenfor Botngård barnehave og kategorisk slo fast at «Det var i denne barnehaven overgrepene fant sted».

Det tok ikke lange tiden før fjæren ble til både ti høns og det som verre var. Ungene pekte på et hus hvor de sa at ”overgrepene” hadde skjedd i kjelleren. Haken med den påstanden var at det huset ikke hadde noen kjeller. En annen løgn ungene presterte (eller ble presset til å fortelle), var noe med et badekar i en annen kjeller. Haken med det var at selv om det huset hadde en kjeller var det ikke noe badekar der, og det ville aldri vært plass til det heller. Ungenes omtale av møbler, tapet og annen innretning stemte ikke i det hele tatt, noe som beviste fri fantasi. Etterhvert ble det snakket om en større pedofil ring som hadde nærmest sataniske orgier der barna ble lagt nakne i krybber, og mennene med ansiktsmasker sprutet sin sæd over dem. I mørke kjellere skulle de ha blitt voldtatt også. Og dette «måtte jo være sant», fordi det var jo unger som sa det. En av ungene fortale også om en stor levende løve som hadde vært tilstede, men dette punktet var det eneste mora måtte innrømme ikke kunne være sant. Men ellers mente hun at ungen sin snakket ærlig og oppriktig.

På tross av disse vanvittige historiene var det kanskje etterforskernes håndtering av saken som tok kaka. Disse delte ut kopier av bilder avis-journalister hadde tatt av 17.mai-toget siste året, slike at barna kunne peke på ”overgripere”. Nå var det slik at det var foreldrene som fikk oppgaven å la barna peke det ut og så formidle videre hvem barna hadde pekt ut. Det betyr at det ikke var noen garantier for at barna hadde pekt ut noen i det hele tatt, og om de hadde gjort det kunne det være resultat av press eller fri fantasi. F.eks. ble lensmann Arne With anklaget på en slikt grunnlag som dette.

Et annet grotesk eksempel på psykopatens hemningsløse ondskap kom klart fram i denne forbindelsen, da en unge hadde svart benektende på videoopptak over 20 ganger på at han hadde sett tissen til Ulf Hammern. Anklagerne klarte til slutt å tvinge fram en ”tilståelse” av gutten at ”joda, han hadde sett tissen til Ulf allikevel”. Her minnes en inkvisisjonen på 13-1400 tallet der mennesker ble pint halvt ihjel for å ”innrømme sannheten”, noe som i praksis naturligvis betød at de ble presset til å fortelle en løgn for å slippe unna flere avhør.

Barneombud Trond-Viggo Torgersen bidro til å ødelegge politietterforskningen. Torgersens uttalelser om at «barn snakker sant» uansett, gjorde at foreldrene ikke ga seg før de fikk ungene til å innrømme at de var blitt misbrukt seksuelt. Etterforskningslederen, politiadjutant Bente Staven samt førstebetjent Ola Heggem og førstestatsadvokat Jan Henrik Dahle fulgte ikke straffeprosesslovens paragraf 226, tredje ledd som sier at ”Er en person mistenkt, skal etterforskningen søke å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham». F.eks. fagfolk hadde gjort det klart at undersøkelser av en jente viste skader som var påført max 2 uker før hun ble undersøkt. Men da hadde alle de anklagete sittet ukevis i fengsel, lenge utover denne perioden. Slike indisier på en annen mulig overgriper ble ignorert.

Omtrent 30 unger ble medisinsk undersøkt, og det var noe i overkant av 10 tilfeller som ble tatt med i tiltalen mot Hammern. En rekke av de som ikke ble tatt med i tiltalen hadde ifølge medisinerne tydelige indisier på misbruk, samtidig som endel av de ”utvalgte” ikke hadde slike. Det ble ikke gitt noen som helst forklaring på hvorfor en plukket ut akkurat disse ungene i forhold til de andre, selv om massemediene etterlyste dette. Her kan en jo virkelig lure på om en valgte ut unger som var villig til å tale imot Hammeren, og ekskluderte de som kunne lede mistanken bort.

Saken endte med frifinnelse og Hammern krevet én million kroner i erstatning og oppreisning. Frostating lagmannsrett tilkjente ham usle 170 000, som var alt for lite i forhold til de skader som ble påført da han aldri vil blir fullstendig renvasket for ryktene. Justismordet på Liland ble kort tid etter avslørt og han ble tildelt 13,8 millioner i erstatning, noe som er rett og rimelig for 14 års helvete. Det tilsvarer altså en million kroner per år. De andre fem siktede i Bjugn-saken ble fullstendig renvasket av Fosen forhørsrett, mens barneombudet og hjelpeapparatet ble nærmest slaktet av kritikk. De fem, tre kvinner og to menn, fikk hver 200 000 kroner i oppreisning. Erstatningsbeløpene, som kom i tillegg, variererte fra 21 000 til 330 000 kroner. Samlet måtte staten betale dem vel 1,7 millioner kroner. Da siktelsen på de uskyldige ble frafalt, måtte inkvisisjonen av sosialister gi opp slaget, og mange flagget på halv stang. For dem var det grusomt at uskyldige ble frikjent.

Heksepeking og falske voldtektsanklager
«Tre menn som har fått livet ødelagt av falske voldtekts­anklager», skriver Dagbladet som overskrift 23. mai 2019.

Det menneskerettighetskrenkende politiet og rettssystem ødelegger liv fordi de velger å tro på heksepekere uten beviser.

Sitat: Petter, Alexander og Erik har blitt anmeldt for voldtekter de ikke har begått. I et av tilfellene var det bare tilfeldigheter som gjorde at kvinnens forklaring raknet. «Jeg hadde englevakt», sier Alexander.

VG skriver 22. Juni 2019 om en annen sak med følgende overskrift: «Tre menn ble anklaget for gruppevoldtekt: Frifunnet av sexvideo. For tre gutter i 20-årene endte nachspielet med en flere måneder lang kamp for å bevise at de aldri hadde begått voldtekt.»

Heksepeking er lett å løse med å gi folket grunnleggende rettigheter slik at rettssystemet fungerer som det burde. Her er en mulig løsning (kopiert fra forsiden av faktasiden.no):

GENERELL LØSNING
Politiet sin makt ovenfor lovlydige borgere må reduseres drastisk. Hus-ransakelse må kun foretas etter minst 99% sikre beviser på gjentatt vinningskriminalitet, kriminelle handlinger med strafferamme normalt over 1 år fengsel, eller nød-situasjon med fare for liv og helse.

Alle lover i landet må bruke og oppgi standard definisjoner i ordbøker og ikke eget ikke-norsk språk slik tilfellet er i dag der f.eks. ordet barn brukes om mindreårige (under f.eks. 18) og ikke som samtlige ordbøker der det er definert som prepubertal alder. Dommere må minst en gang hvert tredje år testes for evner til å føre logiske resonnementer i henhold til internasjonalt kjente og klassiske tankefeil, der dommeren uten å vite det fremstilles for en skuespiller og det føres åpenbart falske beviser mot vedkommende. Spesielt prinsippsaker relatert til menneskerettigheter (f.eks. ytringsfrihet) skal dommere ofte testes for, siden jurister ofte setter egne politiske meninger foran fakta i slike saker. De som grovt feiler på slike tester kan ikke arbeide som dommer.

Mellom alle nivåer i retten skal en innføre en ny nettbasert sentral ankeinstans som kan behandle barnevern eller straffesaker med fengselstraff (umiddelbart i hastesaker) eller over 1G i totale utgifter eller saker angående ytringsfrihet, og som aldri kan dømme noen som skyldig men kun frikjenne og stoppe videre rettsprosess dersom de finner ut at bevisene åpenbart ikke oppfyller formelle krav. Disse trenger ingen spesiell utdannelse og er utplukket etter meget grundige tester blant personer med høyest evne til logiske resonnementer relevant for jobben. Det settes i dag ingen krav til logisk tenkeevne noe som medfører enormt antall justismord i strid med menneskerettighetene, fordi saker i retten kan avgjøres helt vilkårlig av jurister som bruker følelser og ikke beviser.

Enhver som er tiltalt eller siktet og som har argumentert saklig for sin sak og svart på relevante spørsmål fra motpart, kan velge om de vil fysisk møte opp til avhør eller i retten, ha video samtale over internet eller ingen av delene. Prinsipiell argumentasjon av relevant faglig karakter, f.eks. lovanalyse eller vitenskap skal leveres skriftlig og kan om ønskelig av tiltalt i tillegg leses opp i retten ordrett fra disse skriv.

Dersom beviser som er avgjørende for saken blir ignorert av dommerne i domsavsigelsen skal dommen annulleres, og samtlige dommere skal bøtelegges med så høye bøter i forhold til sin inntekt og formue at dette alvorlige samfunnsproblemet forsvinner. Det må innføres et svarskyldighetsprinsipp der aktor i saken er pliktig til å svare på grunnleggende spørsmål som er avgjørende for om tiltalte er skyldig i saken, og kan ikke henvise til at dommeren får avgjøre saken i domsavsigelsen når tiltalte ikke kan forsvare seg. Dersom aktor blir svarskyldig i avgjørende spørsmål skal saken alltid uten unntak umiddelbart på stedet mens retten pågår henlegges og tiltalte frikjennes. I domsavsigelsen må dommere kun fremlegge påstander som er ført bevis for, og alle argumenter skal være kjent av begge parter.

Det må være ulovlig for politiadvokater eller dommere i straffesaker å legge til grunn at en påstand er troverdig pga. måten vitnet fremstår følelsesmessig, hvor detaljert dennes forklaring er, eller fordi denne generelt anses for å være troverdig.

Alle vitner uansett alder må kritisk utspørres i retten og følgende kan ikke telle som mer enn 50% sannsynlighet eller bevis:

1) Et enkelt vitne eller vitne som kan ha latt seg påvirke av andre vitner. F.eks. personer som kjenner hverandre eller har blitt stilt ledende spørsmål basert på hva andre vitner har sagt i avhør. Dette forhindrer ikke bevisføring basert på kombinasjonen av vitne og andre uavhengige vitner til liknende hendelser siste årene eller sikre fysiske beviser for handlinger det er utelukket at personen ville utsatt seg for. F.eks. en voldtektssak der en noenlunde edru kvinne har risikosex med tilfeldige ukjente menn på steder der slik aktivitet praktisk talt aldri skjer.
2) Vitne som er kjent for å skade eller lyve om andre. Psykopater utgjør ca. 4% (40% av rus-avhengige og langt flere enn 4% av de som oppsøker fremmede) av de man møter i sammenliknbar situasjon som f.eks. overnatting, og man må trekke fra antall statistisk forventet falske anklager.
3) Vitne som uten at det er nødvendig (f.eks. pga. felles barn og økonomi) overnatter frivillig eller flere dager har positiv sosial kontakt med den samme person en anklager etter påstått hendelse.
4) Vitne som har kjennskap til at anklaget er offentlig kjent eller har offentlige omdiskuterte ytringer som f.eks. er i strid med politikk eller religion, og der anklaget uavhengig av vitnets påstand beviselig ikke først har oppsøkt denne fysisk. Dette forhindrer heksejakt der politi og dommere velger å tro på absurde anklager fra f.eks. politiske motstandere fordi de er imot personens meninger, eller psykopater som oppsøker tilfeldige for å dyrke offerrollen og ønske om mediaomtale.
5) Vitne som plukker ut tilfeldig person fra stor menneskemengde uten fysiske beviser pga. dennes utseende som tilfeldigvis kan likne gjerningsperson.

Narkotika eller DNA som lett kan ha vært plantet (f.eks. når anklager overnatter hos anklaget eller det har vært mulig å arrangere betalt kvinne som har sex med anklaget), skal aldri regnes som bevis. Disse prinsipper må også gjelde for varetektsfengsling der det må være minst 99.9% sannsynlighet for at noen er skyldige, med unntak av nødssituasjoner der noen beviselig samarbeider med terrorgrupper eller annet som truer rikets sikkerhet. Varetekt skal totalforbys dersom formålet kun er «internet-fisketur» for å finne ut om noen har gjort noe ulovlig uten at det er sikre beviser på dette, for å forhindre at politiet og dommere krenker ytringsfriheten. For endelige dommer må sannsynligheten for skyld være minst 99.9% med 0.1G-1G i utgift og ikke fengsel eller minst 99.99% for strengere endelige dommer. Sannsynligheten for skyldig må begrunnes logisk og det holder ikke at det kun vedtas. Siktelse i straffesaker skal kreve minst 99% sannsynlighet for skyld.

Uskyldige som fengsles må få erstatning som tilsvarer minst 3G per måned pluss 100G første gangen og 10G neste gangene engangsutbetaling (G = grunnbeløpet i Folketrygden), forutsatt at personen selv ikke har betydelig skyld i situasjonen f.eks. pga. at denne har løyet til politiet eller retten. Erstatningen skal betales fra budsjettet til politiet for å sette en effektiv stopper for grov maktmisbruk mot uskyldige.

BARNEVERN LØSNING
Barneloven §4-12 og §4-21 skriver at staten kan med tvang ta barnet vekk fra noen (også mot barnets egen vilje) dersom det er «alvorlige mangler» ved daglige omsorg eller personlige kontakt og trygghet eller «overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd» eller det kan gi «alvorlige problemer for barnet» om det blir flyttet tilbake til foreldrene pga. tilknytning til mennesker og miljø der de er. For det første setter det ingen krav om bevisføring og derfor legges til grunn rent føleri basert på fri fantasi, og for det andre er det mange ulike meninger blant sakkyndige siden det også her blandes inn uklare psykiske faktorer som vanligvis er kun ren synsing basert på egne kulturelt baserte meninger. Slike lover medfører derfor i praksis hekseprosess og må fjernes. For at de som trenger hjelp skal tørre å ta kontakt med barnevernet må det deles opp i hjelpende og inngripende, der man kan forholde seg kun til den hjelpende uten at denne rapporterer til den andre delen. Den inngripende må ha minst to sakkyndige som er uavhengig av hverandre.

Rettens og politiets makt i barnevernsaker skal reduseres til et minimum og vekk fra en totalitær modell der staten eier barna i praksis. Uten vanlig rettssak først kan ingen gjøre vedtak om å ta (evt. kidnappe) vekk barn fra omsorgsperson(er) men kan sammen med omsorgsperson(er) sikre barna fysisk og saken må da føres for retten innen 48 timer i samsvar med menneskerettighetene dersom det oppstår en nødssituasjon som krever snarlig tiltak. Kun saker med alvorlig skade eller fare for dette skal være relevant for tvangssaker og begrenset til person under kriminell lavalder dersom denne ikke samtykker. Kun relevante deler av de mest oppdaterte helserelaterte journaler som omhandler svært alvorlige mentale problemer som normalt er permanente og kan medføre alvorlig skade på egne barn, eller straffedom der person har alvorlig skadet et barn siste 5-20 år avhengig av grad av straffeutmåling, kan av retten gis tilgang til slik at barnevernet ikke har tilgang til irrelevant informasjon som lett kan misbrukes.

Påstander om at noen er eller kan bli psykisk skadet i barnevernsaker der det benyttes tvang uten barnets samtykke, skal ikke taes hensyn til med mindre det foreligger klart straffbare handlinger ovenfor barn som er yngre enn 12 år. I slike saker må det også bevises med minst 99.9% sikkerhet at noen ikke kan ta vare på barn i praksis. I tvilstilfeller skal en ha oppsyn med barnet noen uker for å sjekke at alt går bra. Dette for å styrke rettsvernet slik at påstander ikke kun er resultat av personlig synsing. Evt. omsorgsovertakelse skal prioritere muligheten for nære slektninger i samsvar med barnets egne ønsker om dette, og være fysisk nærmest mulig (helst samme by) uten at barnet utsettes for skade. Ordningen skal anses midlertidig og oppheves når behovet forsvinner.

Alle kommuner skal tilby omsorgsbistand dersom nødvendig så lenge ordningen ikke er dyrere enn beredskapshjem, og datalogger skal slettes etter halvt år. Mindreårige som bruker russtoffer som er farligere enn cannabis og tobakk skal plasseres i egne sentre langt vekk fra der de får tak i russtoffer, slik at de ikke påvirker andre til også å bruke slike stoffer. Helsetjenesten på hver skole skal rapportere til barnevern i de tilfeller det påvises at barn har blitt utsatt for fysisk mishandling.