Kapitalisme

Hva er kapitalisme?
Britannica online
cap.i.tal.ism n (1877): an economic system characterized by private or corporate ownership of capital goods, by investments that are determined by private decision, and by prices, production, and the distribution of goods that are determined mainly by competition in a free market

Individualisme er et samfunnssystem som bygger på eiendomsretten, mens kollektivisme er det motsatte der noen mennesker og deres eiendom ofres for andre mennesker (i praksis er dette dyrking av psykopaters vilje, noe kommunismen og religiøse ideologier er kjente og svært gode eksempler på da disse ideologier har medført grov krenking av menneskerettigheter og historisk vært styrt av psykopatiske ledere). Kapitalisme er et individualistisk økonomisk system med et marked basert på fri konkurranse. Dette er ikke det samme som et marked uten fri konkurranse der alle er enig om å dele alt kollektivt og det er det motsatte av et marked der staten styrer alt som f.eks. i sosialisme. Fri konkurranse fungerer generelt bare bra der det er mange aktører som kan tilby en vare eller tjeneste, med unntak av der det er ønskelig med noen veldig få tilbydere fordi en trenger standardisering som f.eks. operativsystemer til datamaskiner og spillkonsoller. Dersom det er få tilbydere av varer eller tjenester som er veldig kostbare og viktige som f.eks. skoler, omsorgsboliger og helsetjenester i mindre byer, er det ofte mest effektivt at staten driver tjenesten forutsatt at staten uansett betaler for tjenesten. Stykkprisfinansiering der private utøver tjenestene kan være bedre i store byer fordi konkurranse da blir mer relevant. For eiendomsutbygging er det slik at den som kjøper opp en tomt er totalt uten konkurranse om å bygge på den, og derfor fungerer heller ikke kapitalismen godt for såkalte byggherrer siden tomt ikke kan produseres. Dette medfører som regel skyhøye priser på boliger som er produsert i områder det er mangel på tomt selv om selve byggekostnadene er lave pga. stor konkurranse fra private om å bygge billigst mulig. Statlig finansiering av den grunnleggende infrastrukturen til nye byer eller andre veldig store prosjekter kan være en fordel i en situasjon der private ikke klarer å tilby nok vanlige boliger men f.eks. kun bygger til mennesker med høye inntekter. Prinsippet er å la markedet først få sjansen til å løse problemet uten statlig innblandelse, og dersom dette tar for lang tid kan staten løse viktige problemer som er essensielle for menneskers helse.

Liberalisme er et samfunnssystem med et grunnleggende mål om å bevare individets rettigheter og maksimere frie valg, som er omtrentlig det som skrives i Concise Oxford Dictionary of Politics. Dette er altså basert på individualisme (som regel kapitalisme og finnes i både internasjonalistisk og nasjonalistisk versjon), noe som kommer som resultat av at en primært eier sin egen kropp (og sjel) og deretter produserer ting med denne som da per definisjon blir ens egen eiendom. Det finnes ulike typer liberalisme der noen er for fri innvandring (venstreliberalisme) og andre som er imot (høyreliberalisme, også kalt for nasjonalliberalisme). Venstreliberale har til felles med sosialister at de benekter eksistensen av nasjonalliberalisme. Endel venstreliberale er liberalekstremister som ikke aksepterer FN sin menneskerettighetserklæring og derfor vil avskaffe økonomisk sikkerhetsnett med den begrunnelse at de vil ha ren kapitalisme med 0 skatt, også kalt for laisez-faire kapitalisme. Det som kjennetegner disse menneskene i praksis er at de nesten alltid ønsker skattlegging av andre så fremt det gagner dem selv og dermed støtter skatt til politi, forsvar, rettssystem og at staten skal betale ut stor alderspensjon til dem selv finansiert av skatt. De ønsker ikke statlig sikkerhetsnett for fattige og mener at folk frivillig vil gi til disse, samtidig som de ønsker fri innvandring med det argument at massiv innvandring av mennesker med religiøse ideologier som er antiliberale ikke vil skje fordi de ikke har noe å leve av uten statlig hjelp. Dette er selvmotsigelse som beviser at de faktisk selv ikke tror på ideen med frivillig sikkerhetsnett. Siden det ikke er økonomisk sikkerhetsnett generelt for fattige vil religiøse grupperinger med store familier kunne få langt flere barn enn de som ikke er religiøse. Fravær av økonomisk sikkerhetsnett medfører bedre økonomisk sikkerhet for religiøse fremmedkulturelle grupper med ekstremistiske holdninger og dårligere vilkår for individualistisk levesett der en ikke trenger storfamilier. Ekstremliberalister på venstresiden er derfor korttenkte og veldig lett kan infiltreres av venstreradikale marxister som har som eneste formål å få folk til å tro at all liberalisme støtter fri innvandring for å skjule at høyreliberalisme eksisterer. En indikasjon på hva for type mennesker som virkelige styrer liberale politiske organisasjoner er om de støtter totalitært politi og rettsvesen med tanke på vold (f.eks. fengsling) av uskyldige mennesker og størrelse for erstatning disse kan få.

I kalde land som Skandinavia er det lett å argumentere for venstreliberalisme ved å si at innvandring automatisk vil begrense seg til noen få personer landet har bruk for, dersom man sier innvandrere ikke skal få statlig støtte ved ankomst. Problemet med slik argumentasjon er at kulden i f.eks. Norge og Sverige er tilfeldigheter som gjør at naturen begrenser innvandringen. Denne begrensningen eksisterer ikke i fruktbare land mye nærmere ekvator. F.eks. var det ikke slik at Amerika ble kolonisert av europeere fordi de fikk NAV støtte av indianere. Når det gjelder kalde land kunne i prinsippet et rikt muhammedansk land svært enkelt eliminert all frihet. Metoden ville vært å bygge en million boliger til unge friske muhammedanermenn og kun krevd tilbakebetaling når de fikk råd, dersom de hentet kone fra utlandet og fikk flere enn 4 barn. Dette ville satt i gang massiv innvandring og barneproduksjonen ville etter bare en generasjon medført flertall muhammedanere med politisk stemmerett. Dermed kunne de opprettet et parti som fjernet liberalismen totalt og skattet ihjel vantro. Boligene ville så bli betalt og sponsorene ville fått igjen hele investeringen og kontroll over Norge på kjøpet. Venstreliberalisme og kommunisme er to ulike veier som gir samme resultat på lang sikt; Utryddelse av vestlig kultur og på lang sikt også i stor grad utryddelse av hvite mennesker. Det krever ikke intelligens å støtte verken 100% (ren kommunisme) eller 0% skatt (ren kapitalisme) og fri innvandring, da en ikke trenger å tenke ut løsninger for hva type skatt som skader minst og heller ikke hvordan begrense innvandring på minst mulig skadelig måte.

I teorien er det fullt mulig med individualisme uten noe marked for salg og kjøp i det hele tatt dersom alle godtar å dele alt uten å betale for noe, men noe slikt vil aldri kunne fungere i praksis ifølge kapitalistisk teori. Dette fordi det ikke finnes ubegrenset med ressurser. Den som arbeider mest får mest etter kapitalistiske prinsipper. På den måten blir det verdiskapning, arbeidsplasser og mindre fattigdom. Å dele likt mellom alle (selv på frivillig grunnlag i en utopisk verden) medfører at ingen arbeider særlig mye (om noe i det hele tatt) og alle lider på sikt. Det fundamentale prinsipp i liberalismen er følgende prinsipp:

Den Rasjonelle Menneskerettighetserklæring (DRM)
Alle har rett til å gjøre som de vil så lenge de ikke bryter prinsippet om at en ikke skal skade en annen person mot dennes vilje, om dette ikke er nødvendig for å hindre denne i å betydelig grad bryte prinsippet i fremtiden, eller for å rette opp brudd som var gjort med vilje. Med vilje innebærer at noen forstår de betydelige konsekvensene av sine handlinger, som når det gjelder skade betyr å forstå hva som kan skade mer enn andre vanlige farer i samfunnet. Skade er noe som medfører mindre lykke eller mer ulykke, og eiendomsretten er det som beskytter disse produkter slik at den som skaper dem beholder verdien for disse, og omfatter utelukkende her angrep mot andres kropp og/eller eiendom, der eiendom er en avgrensning av produktene til en person, eller de ting dette har mottatt fra andre i overensstemmelse med denne avgrensning.

Årsaken til at eiendomsretten er fundamental rettighet er det faktum at personer må være produktive (åndelig eller materielt) for å skape verdier for å oppnå lykke eller unngå ulykke. Den viktigste eiendomsretten er derfor retten til å bestemme over eget liv. Uten eiendomsrett til kroppen sin har en heller ikke eiendomsrett over det en lager med kroppen og det ene kan ikke separeres fra det andre. Bestemmer en over sin egen kropp og produkter vil en også kunne automatisk ytre seg fritt i samfunnet (ytringsfrihet) fordi eneste mulighet for å stoppe ytringer er å krenke kroppen eller produktene til noen ved bruk av tvang. Tvang (f.eks. fysisk vold og slaveri i form av tvungen verneplikt) medfører ulykke og er derfor skadelig påvirkning.


Klikk bilde for kilde. Side 32 på utskrift (38 i pdf) figur 9 viser sammenhengen mellom eiendomsrett score (IPRI) og GDP (BNP - brutto nasjonalprodukt som er summen av det samfunnet tjener) for mange ulike land. Sammenhengen er svært stor.


Klikk bilde for kilde. Totalt skattenivå påvirker økonomisk vekst men skattene må være betydelig over 25% av BNP for at det skal ha betydning, men helst ikke over 1/3 av BNP (33%)




BNP vekst i USA vs personlig toppskatt fra 1930-2009. Sammenhengen mellom toppskatt og BNP vekst er knapt nok målbart, og selv halvering av denne bidrar ikke til bedre grad av økonomisk vekst per år, og vi kan være sikker på det ikke er andre faktorer som spiller inn siden dette er samme land. Årsaken er at det spiller ingen rolle om en person har råd til en bil til 700000 eller 7 millioner da forskjellen i nytteverdi er praktisk talt lik null. Høy personlig inntekt brukes til luksusvarer. Dette medfører at det er lite skadelig for landets økonomi å skatte de med høy inntekt mye mer enn de med lav inntekt fordi det er totale skatter summert og generell eiendomsrett som er avgjørende for et lands økonomi og ikke bare skattenivå for høye inntekter slik falske liberalister som kun fronter lavere skatt til seg selv hevder.

Liberalistisk skatt
Formueskatt (inkludert eiendomsskatt) og skatt på arv har ifølge liberalistisk ideologi flere problemer. Det første er at dersom det ikke er stort bunnfradrag på mange millioner kroner medfører det tap av respekt for eiendomsretten fordi folk da ikke vil oppleve at de eier noe som helst men staten kan ta deres ting når de måtte ønske det. En slik mangel på respekt er svært farlig med tanke på menneskerettighetene og landet kan lett ende opp som styrt av tidligere kommunistregimer som Sovjetunionen. Mangel på høyt bunnfradrag medfører også svært store problemer for de som har lav inntekt (både personer og småbedrifter i oppstartsfase) ved at de kan risikere å betale mer i formuesskatt enn inntekt og dermed må selge unna alt de eier kun for å betale skatten, noe som vil oppleves som diskriminering når andre med høy inntekt klarer seg fint. Derfor har ledende økonomer ofte støttet høyt bunnfradrag gjerne i størrelsesorden 1-2 millioner Euro (2014 penger) noe som vil fjerne problemet for nesten alle privatpersoner og småbedrifter som nettopp har investert mye i oppstartfase. Problemet løses i midlertidig ikke for større bedrifter fordi staten vil tappe særlig teknologitunge bedrifter uforholdsmessig mye i forhold til de som primært tilbyr tjenester uten stor formue. Store bedrifter kan også i perioder ha lav inntekt og de må da selge unna deler av bedriften for å betale formuesskatten. For å rette opp dette problemet kan formuesskatten begrenses til f.eks. max 1/3 av inntektskatten, men det forhindrer ikke at eierne flytter virksomheten til et land uten formuesskatt eller at bedriften kjøpes opp av utlendinger som slipper slike skatter noe som er vanlig i arabiske land. En oljesheik fra Saudia-Arabia kan drive en norsk bedrift med stor formue mye mer effektivt enn en nordmann fordi han slipper hele formuesskatten på sine aksjer. Den franske professor i økonomi Eric Picket ved Bordeaux Business School har i en forskningsrapport vist at formuesskatten som i år 2013 var 1.5% for formue over 10 millioner euro og max 75% av inntekt har medført fra 1998-2007 ca. 200 milliarder euro i kapitalflukt fra landet, samt redusert BNP vekst med 0.2% per år som tilsvarer 3.5 milliarder euro (dette er omtrent det samme som skatten tar inn). Vinningen med formuesskatt går altså bort i spinningen som kan koste opp til dobbelt så mye for skattebetalerne, om en vurderer de langsiktige konsekvensene over 10 eller flere år. For å løse dette måtte alle land være enige om samme formuesskatt, noe som er umulig i praksis. Liberalismen har en enkel løsning på økonomi; All formuesskatt fjernes og en skattlegger isteden på inntekt. Kapitalinntekter med høyere risiko enn bankrenter (aksje, utbytte, utleieinntekter osv.) skattes med 28%. Utleie av del av bolig med høyere verdi enn en selv bor i eller over 30 kvm p-rom være skattepliktig. Inntekt og utbytteskatt må alltid kreves der verdiene er skapt og evt. omsatt slik at det blir umulig med skatteparadiser der en kan fiktivt registrere et selskap for å få 0 skatt. Pensjoner vil da automatisk skattes i det land pengene er skapt og ikke i det landet noen flytter til senere, noe som er rent tyveri da det ikke er ferielandet som har skapt pensjonspengene. De kan ikke kreve noe annet enn lokal mva avgift. Dersom et land krever skatt av penger opptjent i et annet land vil folk slutte å bosette seg der og de taper alt og blir tvunget til å slutte med dette.

Merverdiavgift er et skatteprinsipp der en skatter på forbruk av varer og tjenester, noe som mange men ikke alle liberalister støtter. Fordelen er at de som er på besøk i et land som f.eks. turister eller pensjonister da automatisk skattes for de tjenester de bruker i landet (politi, forsvar og akutte helsetjenester), samt at en også får skattet de rikeste som har stor formue men ingen eller lav inntekt siden alle former for liberalisme er imot formuesskatt. I liberalisme er det ingen avgifter utover dette på varer og tjenester med unntak av det noen må betale for den skade en vare eller tjeneste evt. påfører landet i utgifter som f.eks. forurensning eller helseskader (f.eks alkohol). Det er ingen flytteskatt (omtalt som dokumentavgift), ingen avgifter (mva, toll) på valuta (både bank, virtuell som f.eks. bitcoins og gull eller sølvbarrer og mynter), ingen avgifter på grunnleggende livsnødvendige ting som en normal priset ny 50 kvm. leilighet opp til 30 minutter med buss utenfor bysentrum, ingen avgift på normalt strømforbruk og husleie for normal primærbolig, ingen avgifter på helsetjenester og medisiner som har dokumentert effekt, ingen avgifter på sunne matvarer (potetchips, godteri og sukkerbrus er ikke blant disse), ingen avgift på elementære Internettjenester, ingen avgift på utdannelse og ingen avgift på nødvendige juridiske tjenester for private.

Toll bør i liberalistisk system om det ikke er underskudd på handelsbalanse unngås for annet enn varer som gir ekstrakostnader for staten i form av helseutgifter, og dette er primært alkohol. Dersom det er underskudd på handelsbalansen slik at landet kjøper mer varer fra andre land enn disse kjøper tilbake, er det endel personer som eier private firma som argumenterer for toll på konkurrerende varer fra land en kjøper mer av enn selger til. Problemet med proteksjonisme er at staten kan blande seg inn i det frie marked kun for å støtte særinteresser, prisene øker og andre land kan innføre straffetoll som gjengjeldelse. Summen av økonomiske konsekvenser kan bli mer negativt enn positivt om en ikke er uhyre forsiktig med hva en setter toll på.

I liberalisme vil ikke trygd og sosialhjelp blir behov for i like stor grad siden de med lav inntekt faktisk ofte kan klare seg selv uten hjelp noe som er umulig i dag. Dersom det er høye skatter de med lav inntekt må de ofte sørge for å få trygd da uføretrygd er mer lønnsomt enn å jobbe pga. de høye skjulte skattene for lavtlønnede og manglende støtte per barn uansett livssituasjon. Utenfor byene er det mange flere mottar trygder i arbeidsfør alder, fordi det er vanskeligere å finne et arbeid som passer til alle. I liberalismen kreves det at den som bor et sted uten arbeide og er arbeidsfør alder skal flytte til nærliggende by (forutsatt at det er nok av rimelige boliger der noe som er statens ansvar og de bør ikke kreve noen flytter uten at det er billige boliger). Det er f.eks. lite arbeide på Finnmarksvidda om en ikke driver med reinsdyrdrift, noe som ikke passer for andre enn dyktige samer som har spesialkunnskap om hvordan gjøre dette.

Les om sosialisme og kommunisme her

About admin

Check Also

Kristendom og løgner

Kristendom har hatt og har veldig stor innvirkning på norske lover, spesielt siden grunnloven er …