Metafysikk

Aksistensialismen © 2015 Alpha
Artikkelen bygger på Epistemologi

Metafysikk



Aksistensialismens metafysikk legger stor vekt på bevissthet i motsetning til nesten alle andre teorier som ignorerer eller endog benekter at dette finnes.
  • Bevissthet er oppfattelser/opplevelser av alle sanseinntrykk, forestillinger, tanker, følelser, drømmer osv. til en person på et tidspunkt.
  • Ytre bevissthet er oppfattelser/opplevelser av sanseinntrykk på et tidspunkt.
  • Indre bevissthet er oppfattelser/opplevelser av alle forestillinger, tanker, følelser, drømmer osv. til en person på et tidspunkt.
Denne definisjonen på bevissthet  blander ikke sammen årsaken til bevissthet (som naturvitenskap ikke kan forklare og er et mysterium) og bevisstheten i seg selv slik mange gjør. De teorier som setter likhetstegn mellom deler av den fysiske hjernens prosesser og bevissthet blander sammen begrepene årsak og virkning. Grunnen til at de gjør det er at disse teorier nekter å akseptere at bevissthet (slik det defineres her) eksisterer og det er å forkaste fakta med vilje og logikkstridig. Beviset for at en selv har bevissthet er f.eks. at en sanser fargen blå. Sansing er ingen påstand og kan derfor ikke være feil. En kan tolke det en sanser feil, men sansene i seg selv sier ingenting om hvordan de skal tolkes. Det er derfor viktig å ikke blande sammen hva som sanses og hvordan det skal tolkes.

Ulike grunnleggende virkelighetsoppfatninger
Religioner med Gud(er) har som regel en oppfatning at disse har makt til å gjenoppvekke døde biologiske mennesker og gjøre dem levende igjen i "himmelen" eller på denne jorda, og de forkaster ideen om en ikke-fysisk sjel da de tror atomene skaper bevisstheten. Disse ideer er ofte blandet sammen med politikk og trusler om den påståtte fysiske sjelens utslettelse eller straff fra Gud(ene) om en gjør noe umoralsk. Enkelte religiøse ideer uten Gud(er) som f.eks. Buddhisme, eller med mange Gud(er) som f.eks. Hinduisme, bygger på liknende ide om at fysisk energi (evne til å utføre krefter) skaper noe som har bevissthet. Etter visse lover styrt av hele eller deler av universet (f.eks. astrologiske fantasier om himmelelegemer som har magiske krefter) hevdes det så at energi i seg selv uten årsak (dvs. ren magisk substans) med bevissthet flyter rundt i rommet til den gjenfødes i et dyr eller menneske og først da blir et vesen. Siden det trues med f.eks. å bli spyflue om en gjør noe umoralsk er hele systemet åpenbart også her basert på å få mennesker til å adlyde moralregler. Slike svært primitive og uklare ideer ble aldri del av vitenskapelig teori da den manglet forståelig og troverdig forklaringsmodell og ikke ga vitenskapsfolk sosial status og penger.

Fra opplysningtiden etter middelalderen og den industrielle revolusjon startet ga det høy sosial status og mye penger å ha mest mulig kunnskap om fysikk, biologi og kjemi. Krefter som innvirker i universet måtte derfor av vitenskapsmenn som ønsket sosial status gjøres så små og enkle som mulig slik at vitenskapmannen selv kunne fremstå som tilsvarende større og "forstod det ingen andre forstod". Dette medførte at enhver forestilling av de primitive forestillinger av overnaturlige elementer i universet ble begrenset til partikkelnivå der de ikke kunne true vitenskapsmannens autoritet. Etterhvert som vitenskapen forklarte mer og mer av naturen ble viktigheten av Gudsbilde gradvis mindre viktig for mange mennesker og de trodde ikke lenger at en Gud kunne vekke opp døde mennesker. Dermed mente de at også "sjelen" døde fordi de aksepterte vrangforestillingen om at det fysiske skaper bevissthet, og gjorde den om til en ny religion som kan kalles partikkelreligion der partikler gis gudeliknende overnaturlige evner der de kan uavhengig av avstand påvirke hverandre uten at noe som helst er påvist å være imellom dem, og der de med å sette seg sammen i spesielt mønster kan skape bevissthet. Siden slike ideer ikke samsvarte med klassisk matematikk som bygget på logikk, måtte matematikkbøker snikinnføre feil for å kunne støtte den bibelske ideen om at det finnes fysiske partikler som eksisterer i seg selv ute i rommet og derfor kan forflytte seg trinnløst fra en posisjon til en annen. Problemet her er at trinnløst forutsetter at noe er uendelig på endelig tid. Dette ble løst med å innføre tallmagi der en med utspekulerte trix (slik tryllekunstnere gjør) lurer andre til å tro at dette er mulig å bevise med matematikk. Trixet benytter verdens vanligste tankefeil som nesten alle biter på, nemlig å forurense språket der ord gis flere ulike betydninger samtidig slik at egenskaper ved de ulike betydningene blir sauset sammen i hodet til folk. Ordet sum (legge sammen tall) ble gitt ny betydning for å "løse" endeløse rekker av tall som skulle summeres på endelig tid. Siden dette er logisk umulig hoppet de religiøse partikkelmystikere bukk over hele utregningen og erklærte at ordet sum betyr det tallet en nærmer seg men aldri kan nå hvis en prøver å summere uendelig tall på endelig tid. Siden praktisk talt alle blir lurt av dette språk-trixet tror de at sum her gjelder opprinnelig definisjon der en kun legger sammen, og vips blir uendelig på endelig tid tilsynelatende mulig, på samme måte som en kanin som trekkes opp fra en hatt som tilsynelatende er tom.

Etterhvert som kvantefysikken ga innsikt i at universet umulig kunne være laget av bare partikler men også måtte bestå av bølger som kun kan beskrives og forstås matematisk slik avanserte fysiske eksperimenter viste, ble partikkelreligionen utvidet. Dette ble gjort med å bygge videre på akkurat samme feilaktige selvmotsigende matematikk der noe hevdes å være uendelig på endelig tid, og bølger ute i rommet dermed kunne forestilles å være sammensatt av uendelig små partikler. Siden ingen størrelse i rommet egentlig er ingenting, så ble ingenting i seg selv forklaringen til alt som eksisterer. Siden dette kun kan beskrives matematisk hevdet så flere at ren matematikk er alt som eksisterer uten noe som helst bakenforliggende kraft som utfører utregningen. Denne formen for total benektelse av årsak til eksistens der alt forklares ut fra ingenting i praksis, er en følge av at mennesker ikke kan fri seg fra bibelsk forestilling om at alt som eksisterer er "der ute i rommet" slik sansene gir illusjon av. Keiserens nye klær er en perfekt beskrivelse av denne nye formen for matematisk partikkelreligion, der årsaken til bevissthet ganske enkelt bortforklares med tallet 0 (ingenting) og dermed i realiteten benektes å eksistere.

Den oppfatning som Aksistensialismen har bygger på ideen om at verden vi sanser ikke eksisterer som rom og tid uavhengig av våre sanser og det er intet rasjonelt grunnlag for å hevde at en ting er der om en snur seg vekk fra den, like lite som det fungerer i drømmer. Filosofen Platon hadde tenkt slike tanker i antikkens Hellas og laget huleliknelsen der verden ble beskrevet som skygger av den virkelige. Han hadde ingen konkret forklaring utover dette. I moderne vitenskap omtales slikt system som VR (virtual reality) og kan gjenskapes med moderne datautstyr i en grad som etterhvert begynner å gi illusjonen at en person faktisk befinner seg i en annen verden med fullt stereo-perspektiv noe drømmer ikke har, da de er automatiske forestillinger som oppfattes i mono (flate) og ikke stereo (dybde). Et VR system er 100% logisk bygget opp og en trenger ikke snakke om annet enn en kraft (tilsvarer CPU med grafikkkort) som genererer en rekke universer og selv observerer disse da denne kraft også har bevissthet noe en CPU ikke kan ha. Denne logiske virkelighetsoppfatning basert på teknisk VR teori (som vi vet fungerer perfekt) sier at noe med bevissthet ikke kan skapes og vi er dermed alle sammen ulike sider av denne kraften som skaper alt som kan forandres men selv ikke forandres og er utenfor tid og rom og derfor alltid har eksistert uten noe tidligere skaper. En kraft som er uavhengig av tiden har også ubegrenset regnekapasitet. Aksistensialismen skal her presentere flere logiske beviser for at det fungerer slik og er i 100% overensstemmelse med moderne kvantefysikk, men stemmer ikke med den avlegs mekaniske oppfatning av verden på den tid Newton levde. De fleste drømmer fungerer slik at en har glemt at en drømmer, og på samme måte fungerer den fysiske verden slik at en har glemt at en er i et VR system. Dette gjør opplevelsen mer realistisk og en unngår at hundrevis millioner tar livet sitt om de ikke synes opplevelsen er underholdende nok. Døden for kroppen er derfor ikke noe annet enn oppvåkningen for sjelen og en vil aldri være blant "de døde", fordi de døde er fysiske kropper inne i en VR simulering, noe en sjel aldri har vært del av.

Meningen med livet
Dersom det er slik at denne verden er såkalt virtuell virkelighet, dvs. en simulering som fungerer i prinsippet som et avansert VR-data spill, løses automatisk det klassiske filosofiske problem der det er vanskelig å forstå hvorfor det er så mye ondskap i denne verden når det ikke trengte å være slik. Dataspill kjennetegnes med mye ondskap og brutalitet for å gjøre det ekstra utfordrende og derfor er ikke dette et argument mot en simuleringsteori, med mindre en sjel har blitt tvunget mot sin vilje. F.eks. om en sjel og dermed bevissthet er fysisk og laget av en Gud slik Bibelen eller Koranen beskriver verden, åpner det ikke for frivillig valg. Det gjøres heller ikke om sjeler er del av simuleringen, noe som er umulig siden noe med bevissthet ikke kan simuleres.

All smerte mennesker opplever kan gi unik kunnskap som ellers ville være mye vanskeligere å oppnå; Det er 7 grunnleggende innsikter der de første 5 forklarer meningen med livet:
  1. En har forstått hva langvarig kroppslig smerte er for noe, både i form av direkte smerte fra kroppen og ubehagelige minner om dette. Dette er ifølge Aksistensialismen meningen med livet som menneske. Denne forståelsen bygger på metafysikken og forutsetter at mennesket har en udødelig sjel. Hvis livet har en mening er det eneste logiske nettopp å lære å om smerte og konsekvensene dette skaper slik at en både kan hjelpe andre og en selv i fremtiden til å unngå smerte. Uten dette som formål ville det vært meningsløst å ha en kropp som kunne oppleve smerte.
  2. En har forstått at en aldri må forkaste det logiske med vilje. Dette forutsetter at en har opplevd smerte, fordi en forstår ikke viktigheten av dette før en oppdager de grusomme konsekvensene av å gjøre denne feilen (krig er bare et av eksemplene)
  3. En har forstått at en alltid må gi fornuften tid til å avgjøre hva som er logisk i en situasjon som kan ha betydning for fremtiden både for en selv og andre, og dersom fornuften ikke kan avgjøre noe innen en tidsfrist må en så fort som mulig innhente mer informasjon uten å la følelser stoppe en fra å gjøre dette. På kort tid uten nok informasjon kan fornuften tie og frykt kan ta over styringen og forhindre en å innhente nok informasjon slik at en velger feil. I en presset og/eller ukjent situasjon er det meget lett å la seg styre av følelser (evnt. stole på fremmede) og ikke gi fornuften tid til å tenke. Det er meget viktig at en lager en skreven liste over negative og positive konsekvenser, fordi det er lett å glemme eller fortrenge de negative sidene ved en sak.
  4. En har forstått at dersom det er fare for alvorlig skade på en selv eller andre, må en ikke vente med å søke eller gi nødvendig hjelp. Mange tenker slik som "det blir lettere i neste uke", "men jeg må jo rydde huset før jeg inviterer noen", "det er ikke sikkert personen vil ta imot hjelp" osv. Dagen etter kan personen være alvorlig skadet eller borte. De som misbruker rusmidler (typisk alkohol eller heroin) så mye at de ikke tenker klart og ikke ber om hjelp til å slutte med det, er som regel hinsides hjelp fordi dersom en menneske velger å ruse vekk tenkeevnen kan ikke andres tenkeevne hjelpe dem da de ikke er mottakelige for annet enn det som gir rusopplevelser.
  5. En har forstått at følelsen av redsel for noe kan være overdrevet slik at det forhindrer en å oppnå noe viktig i livet. F.eks. kan redsel for det å bli bundet til en partner i ekteskap medføre at en mister denne, og ikke senere finner noen annen og ender opp ensom.
  6. En har forstått at ens grunnleggende mål for alt en gjør er alltid å bevisst handle for å oppnå lykke for en selv og unngå negative følelser som f.eks. kroppslig smerte, og dette målet er del av hva en er og kan ikke endres. Dette er helt fundamentalt for å forstå hvilken etikk som strider mot menneskers natur eller er i overensstemmelse med dette.
  7. En har forstått at en alltid kan bearbeide og glemme ubehagelige minner om kroppslig smerte, selv om dette tar noe tid. Denne innsikt er uhyre viktig, fordi ordet "håp" betyr at noe kan forandres til det bedre. Fravær av håp er den verste pine en sjel kan ha (med eller uten fysisk kropp). Mat er kroppens energi, men håp er sjelens energi. For å oppnå dette nivået må en har overvunnet nivå 1 fullstendig og dermed oppnådd en indre ro i sjelen. Dette nivået trenger krever ikke at en må ha en fysisk kropp, men at en har hatt det. Nøkkelen til dette nivået ligger i å kunne befri ens bevissthet fra å være bundet til tanker om den fysiske kroppen, og dette er praktisk talt umulig å forestille seg mens en har en slik kropp da hele livet først og fremst nettopp handler om en sådan. Dette leder en til Utenfor Kroppen Opplevelser


Følelser
Bevisstheten kan deles opp i sanseinntrykk og følelser. I denne tekst brukes ytre sanseinntrykk om ytre bevissthet, og indre sanseinntrykk om indre bevissthet bortsett fra følelser. Felles for alle sanseinntrykk er at de består av de samme enheter som f.eks. farger, lyder, lukter og følesansen men ikke følelser. Ordet følelse brukes nemlig om to forskjellige begreper. Det ene er følesans som f.eks. registrerer formen eller varmen til et objekt ved berøring, mens den andre betydningen er de opplevelser en kan få i forbindelse med sanseinntrykk, dvs. emosjoner. Disse er et delvis et resultat av hvordan en vurderer sanseinntrykkene og den fysiske kjemien. Følesansen registrerer ikke smerte om noe er for varmt. Dette er en emosjon som er resultat av følesansens signal om at noe er veldig varmt. Hvor vondt det gjør avhenger ikke bare av kjemien, men også ens oppfatninger av hva som skjer. Hvis en f.eks. vurderer en situasjon som farlig blir en redd, ellers får en ikke noen redselsfølelser om ikke kjemiske stoffer selv starter prosessen pga. f.eks. instinkter.

Kjemisk påvirkning og bevissthet
Kjemiske stoffer i kroppen fungerer i prinsippet som en forsterker i et stereoanlegg og kan forsterke både sanser og følelser. F.eks. stoffet LSD (Lysergic acid diethylamide) fungerer på denne måten, fordi det aktiverer mer av hjernen. Sanser som vanligvis er for svake til å bli registrert kan da bli oppfattet. Siden kjemien er forsterkeren her, har gener mer å si for hva en person føler enn miljøet rundt seg. Følelsesstyrke mennesker med svært lik kjemi (f.eks. tvillinger) vil ifølge denne teorien lett få svært liknende handlingsmønstre selv om miljøet er forskjellig. Særlig emosjonene lyster, behag, ubehag osv. er lett påvirkelig av kroppens kjemi.

Det psykiske og psykofysiske
Når en skiller mellom det fysiske og bevisstheten får dette enorme konsekvenser for ens oppfatning av hva som tilhører det ene eller andre, og forholdet mellom disse:
  • Psykiske er alt som innvirker på bevisstheten som ikke har fysisk årsak (heller ikke kroppen). Personligheten betyr nesten alt her.
  • Psykofysiske er alt som innvirker på bevisstheten som har fysisk kroppslig årsak, det være seg sansemessig eller emosjonelt. Oppfattelsen av smerte i seg selv fra kroppen er psykofysisk (selv om det forut for dette har psykisk årsak. I dette tilfellet kalles det psykosomatisk).
  • Psykisk følelse er en følelse som har psykisk årsak. Dette kan være et psykisk (følelsesmessig/emosjonelt) problem eller en lidelse (om det gjør noen syk). Dette er i praksis en kroppslig forsterket følelse (f.eks. nerveproblem om det er lidelse fordi det manifesterer seg i deler av kroppen). Dette kan f.eks. være glede, sorg, og redsel.
  • Psykofysisk følelse er en følelse som har psykofysisk årsak. Dette kan være et psykofysisk (følelsesmessig/emosjonelt) problem eller en lidelse. Dette er i praksis en kroppslig forsterket følelse. Dette kan gi samme type følelse (f.eks. redsel) som det som har psykisk årsak, men i tillegg inkluderer følelser som har årsak i kroppen, som f.eks. smaken på god mat og drikke og hodepinen dagen etterpå. Selv om endel typer følelser har årsak i kroppen er det psykofysisk følelse og ikke fysisk følelse fordi det fysiske kan ikke ha følelser. Når en sier fysisk følelse mener en egentlig psykofysisk følelse.
  • Psykisk følelsesstyrke er evnen til å takle/tåle psykiske følelser. Merk at en ofte bare skriver styrke isteden for det presise som er følelsesstyrke. Evnen til å tenke logisk har mye å si for å bli psykisk sterk for da retter en heller opp feil i personligheten enn å la seg styre av følelser som er resultat av at en tenker feil. Psykisk mot (ikke feighet eller dumdristighet, men en gylden middelvei) krever psykisk styrke.
  • Psykofysisk følelsesstyrke er evnen til å takle/tåle psykofysiske følelser. Det er vanlig at psykofysisk styrke blandes sammen med psykisk styrke for å lure mange til å tro at en er psykisk sterk hvis en tåler fysisk smerte. Psykofysisk mot krever psykofysisk styrke.
Hvor lett en får psykiske lidelser avhenger av psykisk styrke, mens hvor lett en får psykofysiske problemer og lidelser avhenger av psykofysisk styrke. Når en spør hvordan et annet menneske har det kan det være en fordel i noen tilfeller å spesifisere om en mener psykisk eller psykofysisk. Sykdom bør defineres som kroppslig helsemessig tilstand som medfører ubehag eller smerter. Feil i kroppen er fysisk determinerte og derfor virker det helt andre prinsipper her enn tankemessige feil som er resultat av f.eks. psykoser.

En psykisk svak person blir meget lett manipulert av massepsykoser, blir lett såret og klager ofte over bagateller uten noen som helst fornuftig begrunnelse. Om noen aldri tør si meningene sine om det ikke er skadelig å si dem (f.eks. ulovlig) tyder dette på at personen er blant de psykisk svakeste. Merk at i noen kulturer er det mer akseptert å si meningen sin enn i andre, så dette påvirker hva psykisk svake tør å si.

Kroppen for psykisk sterke mennesker oppfattes derimot som relativt svak og dårlig kvalitet, og forholdet mellom kroppen og bevisstheten blir dermed nødvendigvis problematisk (ofte omtalt som følelsesmessig hengemyr eller kroppslig fengsel av filosofer). Psykofysiske problemer kan en i noen tilfeller få hjelp til å løse med Østens filosofi (det finnes noen ytterst få psykologer som lærer bort meditasjonsteknikker).

En gylden middelvei mellom psykisk og psykofysisk styrke det beste hva lykke angår for mennesket på kort sikt. Lykke er imidlertidig ikke mulig å oppnå i noen særlig grad som menneske fordi en tvinges av naturen til å spise for å overleve, en angripes av virus, bakterier, ens kropp er dødsdømt av naturlige årsaker - noe som kan medføre sterk dødsfrykt. Fornuften er derfor snarere en metode for å unngå ulykke enn å oppnå lykke mens en lever som menneske.

Egenskapen vilje
  • Lykke er en tilstand med mer positive enn negative følelser, mens ulykke er en tilstand med mer negative enn positive. Det er her uspesifisert om denne tilstanden er kortsiktig eller langsiktig.
Hva en er (ens identitet) bestemmer evt. grunnleggende mål som er del av ens «natur», og ikke at en er (handle for å overleve i motsetning til dø). Hvis absolutt alle personer uttrykker en type mål, betyr dette at det er et naturgitt grunnleggende mål for det alle vil. Det eneste målet som alle snakker om er lykke. Dette målet er innebygget i egenskapen vilje og ikke valgt på noen som helst måte. En bør f.eks. tenke rasjonelt for å oppnå dette målet. Mål som en derimot selv har valgt, er ikke gyldig som utgangspunkt for alle personer. Det blir bare et problem å finne et slikt utgangspunkt og utlede fra et allment gyldig er til bør, om en mener at målet lykke er valgt og ikke innebygget i egenskapen vilje (ref: David Hume og er-bør problemet. Hume mente at alle handler for å oppnå positive følelser, men trakk ikke konklusjonen om at dette målet er innebygget i en egenskap vilje som alle personer har). Denne antakelse strider mot alle observasjoner av virkeligheten, og som det her skal vises også mot de konklusjoner en kan trekke på grunnlag av en nærmere analyse av bevisstheten.

Vilje forutsetter bevissthet for å være virksom, og ingen som er bevisstløse har noen virksom vilje. Siden bevissthet ikke kan utledes fra organisk liv, kan en heller ikke utlede vilje fra det. Vilje er en grunnleggende egenskap for målrettede bevisste valg. Forutsetningen for at en skal velge er altså at det er noe en vil oppnå med det, dvs. at en har et bevisst mål. Før en har valgt noe mål å handle for å oppnå må det eksistere et grunnleggende innebygget mål i egenskapen vilje for at det skal være mulig å begynne å velge noe. Uten et slikt grunnleggende mål ville det ikke være noen hensikt å velge noe som helst noen gang. Ingen mål betyr ingen handling.

Hva viljens grunnleggende mål er avhenger ikke av situasjonen, for det ville bety at vilje er flere forskjellige ting avhengig av situasjon, hvilket strider mot prinsippet om at A er lik A og bare A. Hvis en spør om hvorfor en vil noe og spør hvorfor en vil dette igjen osv. ender en ikke opp utenfor egenskapen vilje, men derimot med viljens innebygde situasjonsuavhengige mål. Denne metoden forutsetter at en tenker over årsaken til de valg en gjør, ellers kan en ikke gi noen fornuftig forklaring. En person som ikke kan gi en fornuftig forklaring er styrt av følelser, dvs. det å oppnå positive og unngå negative - hvilket betyr lykke som mål selv om en ikke er klar over det.

Siden viljens grunnleggende situasjonsuavhengige mål er et bevisst mål, er det bevisstheten, dvs. sanseinntrykk eller følelser som representerer målet.
  1. De spesifikke sanseinntrykk eller følelser en har til enhver tid som er avhengig av situasjonen kan ikke representere noe situasjonsuavhengig mål. F.eks. følelsene glede, sorg, redsel, sjalusi eller lyder, lukter, smaker, opplevelsen av å betrakte et kunstverk osv., er ikke situasjonsuavhengig. Disse er følgelig ikke innebygget som grunnleggende mål (for å oppnå eller unngå) i egenskapen vilje, som er like virksom selv om f.eks. hørselsansen ikke er der. Selv om flere personer sanser noe som er likt, kan de vurdere situasjonen forskjellig, og vurdering betyr at en må tenke og bruke forestillinger. Disse forutsetter at en har valgt å forestille seg noe for å oppnå et mål forut for disse forestillinger. Viljens grunnleggende mål kan derfor ikke være situasjonsavhengige forestillinger eller andre typer sanseinntrykk.
  2. De faste naturgitte mengdeinndelinger av sanseinntrykk (forestillinger, sanser) og følelser (positive, negative) er situasjonsuavhengige. Det er meningsløst å si at en vil oppnå eller unngå alt mulig innhold av en type ytre eller indre sanseinntrykk. Ingen vil oppnå alt de sanser eller forestiller seg.
Hverken situasjonsavhengige (punkt 1) eller naturgitte situasjonsuavhengige (punkt 2) inndelinger av sanseinntrykk avgjør viljens grunnleggende mål. Den eneste typen bevissthetsinnhold som blir igjen er følelser. Denne inndelingen er todelt slik at den ene delen (positive) representerer målet for det en vil, og den andre (negative) representerer målet for det en ikke vil. Uten følelser er en person likegyldig til alt og viljeløs.

Denne utledningen har vist at vilje er egenskap for bevisst valg for å oppnå positive følelser og unngå negative. Sagt på en annen måte er vilje egenskap for valg av handling for å oppnå mest mulig lykke. Siden alle har ulike evner til å tenke langsiktig avhengig av situasjon er det individuelt hvor mange konsekvenser framover i tid hvert enkelt tar med i beregningen. Et langsiktig mål kan være å få fordeler i neste liv med å utsette seg for kortsiktig skade. Om handlingen i praksis medfører mer lykke eller ulykke er ikke relevant, da alle kan ta feil. De som ikke tenker langsiktig kan f.eks. bruke bort alle pengene sine på et spill på en dag, fordi de ikke har tenkt langsiktig over konsekvensene. Merk at for å unngå dårlig samvittighet og få god samvittighet og dermed positive følelser av å gjøre noe for andre er motiv nok for å gjøre det. Det er altså her først og fremst til egen fordel, selv om en ikke får noen fordeler tilbake fra andre.

Viljedeterminering
Viljedeterminismen er teorien om at viljen kan bli påvirket og styrt uavhengig av bevisste valg slik at en ikke kan velge å ikke la seg styre av en påvirkning, og derfor er en selvmotsigelse fordi vilje nettopp er definert som egenskap for bevisste valg. Siden det beviselig finnes en slik egenskap som bevisst velger er det mulig å lage etiske teorier som følge av dette faktum, noe som ellers ville vært umulig. Merk at det er vanlig å snakke om fri vilje når en egentlig mener fravær av årsaker. Dette er det samme som at ens handlinger er determinert (forutbestemt) av tilfeldige forflytninger til partikler. Viljen er ikke tilfeldig eller styrt av ytre påvirkninger, men determinerer seg selv.

Verdier
Standarddefinisjonen på verdi er noe som en handler for å oppnå eller beholde. Ifølge teorien om hva vilje er kan definisjonen på verdi angi hva det er en handler for å oppnå eller beholde. En verdi er noe som en har vurdert som noe som medfører mer lykke eller mindre ulykke, og antiverdi noe som en har vurdert som noe som medfører mindre lykke eller mer ulykke. Om denne vurderingen er langsiktig eller kortsiktig, logisk eller ulogisk sier denne definisjonen ingenting om. En rasjonell (fornuftig) verdi er en langsiktig verdi som er begrunnet logisk, og ikke er i konflikt med andre verdier. Kortsiktig lykke kan være et resultat av antirasjonelle verdier, men langsiktig lykke dvs. rasjonell lykke kan bare være et resultat av rasjonelle verdier.

De fleste mener at ting har «verdi i seg selv». Dette er et erketypisk eksempel på at de tillegger ting i seg selv følelser, uavhengig av følelsene til den som observerer tingen. Ting har bare verdi for et vesen med bevissthet, og det er det faktumet at denne vurderer ting rundt seg som gir ting verdi. For en maskin er alt verdiløst.

Mennesker som mener at viljen er forutbestemt og styrt av ytre påvirkninger benekter at det finnes følelser som er resultat av verdivurderinger når det passer dem. Denne teori forutsetter at en kan sanse følelser direkte som kunnskap og at de ikke i dette tilfellet er resultat av vurderinger. Denne antirasjonelle teori blander sammen følelser og det som ikke er følelser. På den måten kan de hevde at f.eks. følelsen av hva en liker av politiske oppfatninger kan sette seg fast slik at selv om en endrer sine verdivurderinger vil følelsene fra fortiden fortsatt sitte igjen der. Med andre ord hevder de at en kan like den politikk en har forkastet som feil fordi følelser ikke er resultat av bevisste vurderinger. Dette er eksempel på selvmotsigelser i viljedeterminismen, da enhver kan observere at mennesker kan forandre både følelser og meninger om dette.

Årsak og virkning
Årsaksbegrepet er noe som mange oppfatter fullstendig feilaktig. At A inntreffer (i alle eller mange observerte tilfeller) rett før B inntreffer, betyr ikke at A er årsak til B. En årsak må begrunnes slik at en kan trekke slutningen at det er A s påvirkning som er delvis eller helt årsaken og ikke noe annet. Mye av astrologien bygger f.eks. på denne feilen, der en observerer at visse hendelser vanligvis skjer i forbindelse med posisjoner til stjerner og planeter uten at en kan påvise noen påvirkning fra disse. Sannheten er at slike antakelser er selvoppfyllende profetier, da mange mennesker handler ut fra den tro at det er en årsaksforbindelse, og på den måten handler slik at de simulerer at det er det.

Direkte og indirekte årsak
Forskjellen mellom direkte og indirekte årsak er viktig å merke seg for å forstå Aksistensialismen. Direkte årsak er det som genererer (endrer/lager/påvirker) noe. En kan forestille seg 10 dominobrikker stilt opp etter hverandre slik at alle faller etter tur når nr. 1 faller. Ta f.eks. brikke nr. 7. Den direkte årsaken til at denne faller er ifølge de fleste at nr. 6 dytter den ned når denne faller. Brikke 1 til 5 er da indirekte årsaker til at 7 faller. Ifølge Aksistensialismen er ikke den direkte årsaken til at 7 faller at 6 dytter den ned, men en kraft utenfor brikkene virker slik at når brikke 6 er kommet veldig nær brikke 7 så dytter denne kraften brikke 7 ned slik at det tilsynelatende ser ut som om 6 gjør det. Brikke 1 til 6 er her altså indirekte årsaker til at 7 faller. Dette prinsippet kan en sammenlikne med hvordan datamaskiner fungerer når en editerer dokumenter. Hvis en skriver inn ny tekst mellom eksisterende bokstaver gir det illusjonen av at de nye bokstavene skyver de gamle til hver side, men i virkeligheten er det hjernen i datamaskinen som gjør jobben. Allikevel er dette bare en indirekte årsak, for datamaskiner gjør ingenting uten at naturkreftene virker i dem.

Drømmer og virkelighet
  • Virkelighet er alle størrelsesforhold mellom ting en sanser, og derfor opplever alle vesener i samme verden den samme virkelighet selv om de har ulike sanser og tolker dem forskjellig.
  • Drømmer er en automatisk forestilling hvor signalene ikke går via sansene slik som er tilfellet for drømmer.
  • Hallusinasjon er en drøm som overlapper virkelighetens sanser, dvs. opptrer samtidig.
En kan tenke seg at en drømmer, og går rundt i et tredimensjonalt rom. En kan ta på tingene rundt seg, kjenne vinden blåse og se på ens egen kropp som ofte er forskjellig fra den en er vant til fra virkeligheten. Rundt seg selv kan en observere andre mennesker, og en kan snakke med dem, selv om en ikke får særlig fornuftig respons. Hvis en ikke vet at en drømmer er en sikkert overbevist om at det en ser rundt seg eksisterer der og da, og fortsetter å gjøre det. Selv om en snur seg vekk fra et objekt vil en tro at det fortsatt eksisterer uavhengig av ens observasjon. Sannheten er at det er bare mange bildepunkter i forskjellige farger satt sammen til en tredimensjonal «film» som gir illusjonen av at det «tenkende jeg» befinner seg ute i rommet. Årsaken til det en observerer vil de fleste hevde er den biologiske fysiske hjernen. Dens form og alle data som er lagret er naturligvis svært forskjellige fra hvordan «drømmeverdenen» ser ut. Det er ikke en mikroskopisk liten modell i hodet på menneskene som er lik det landskapet en drømmer om - m.a.o den direkte årsak likner ikke virkningen.

Hvor befinner det som er bevisst - det tenkende jeg seg i forhold til det en observerer rundt seg i drømmen? Når en spør om hvor noe er, så mener en avstand og posisjon i samme tredimensjonale rom. Det er meningsløst å snakke om posisjonen til objekt A i forhold til B om ikke begge befinner seg i samme tredimensjonale system (verden). Svaret på hvor det tenkende befinner seg i forhold til den verden en sanser som en drøm er altså ingen steder. Spørsmålet er meningsløst.

Siden «drømmeverdenen» ikke eksisterer uavhengig av den som observerer den, men kun som bilder, forstår en at det som er bevisst (ikke den sansbare kroppen m.a.o) ikke trenger å selv eksistere som del av bildet for å kunne sanse/observere det. En kan forestille seg at absolutt alt som kan sanses fungerer på samme måte - det eksisterer bare som bevissthetsinnhold oppdelt i forskjellige verdenssystemer som ikke har noen plassering i rommet i forhold til hverandre. Teorien om at fysiske objekter ikke eksisterer i seg selv kalles idealisme, men dette er ikke det samme som en teori som skiller årsaken til det som observeres fra virkningen (fysiske objekter). Mange idealister benekter endog at ting har en årsak.

Mennesket
Mange har undret seg over hva et menneske egentlig er. Før en kan begynne å analysere dette må en først ha klarhet i en rekke grunnleggende begreper og danne nye ord som mangler i språket.
  • Aksistens er det som genererer (lager/endrer/påvirker) sin egen bevissthet, og er det «tenkende jeg» (ikke tankene men den enhet som tenker disse tanker). Aksistens er altså ikke hva som helst som har bevistet, men er den enhet som lager denne bevissthet. Et mennesker har Aksistens men er ikke Aksistens. Det er viktig å ikke blande sammen definisjonen til Aksistens og Aksistensialismens teori om dette. I denne teorien skrives Aksistens med stor forbokstav, ellers med liten. Det finnes ingen andre ord i språket som dekker dette begrepet og er derfor helt nytt med denne filosofi
  • Ånd er en persons tanker, evner, meninger og følelser som en person selv har valgt med viljen. Både de deler av ånden som er bevisste og de deler som på et tidspunkt er ubevisste har innvirkning på ånden.
  • Personlighet er alle tanker, evner, meninger og følelser enten de er resultat av viljen (ånd) eller ikke. Alle mennesker har noe til felles som de selv ikke har valgt. Dette gjelder ikke minst kroppen og alle følelser den gir, men også psykiske evner som har med alt fra evnen til å løse matematiske oppgaver til evnen å huske ting.
  • Hukommelse er lagrete tidligere bevissthetsinnhold til en person. Dette kan være alt fra å huske nummerskiltet til en bil for 50 år siden eller det som er mer aktuelt - personligheten. I likhet med at alt et menneske skriver ned av opplevelser på papir ikke er del av kroppen, er heller ikke alt mennesket "skriver ned" (husker) i hukommelsen del av personligheten fordi det virker ikke inn på denne i det hele tatt.
  • Sjel er ånd og aksistens. Det er vanlig å blande sammen navn på kroppen som en får fra andre, og navn en setter på sjelen sin. Mennesket bør har to ulike navn et for sjel og et for kroppen
Aksistens
Ifølge Aksistensialismen har ikke Aksistens noen størrelse eller posisjon plassert i rommet, det har alltid eksistert fordi det er uforanderlig, og det eneste en kan si om dette er hva det ikke er eller hva det gjør. Siden Aksistens er forutsetning for bevissthet eksisterer ikke bevisstheten uavhengig av Aksistens. Det er her ingen likhet mellom direkte årsak (Aksistens) og virkning (bevissthet). Aksistens er altså det som blir bevisst ved at det selv genererer alle former for bevissthetsinnhold.

Hukommelsen
Hvis Aksistens eksisterer uavhengig av kroppen er det ingen grunn til å hevde at hukommelsen er avhengig av denne kroppen. Dette kan sammenliknes med at hvis Aksistens var del av den biologiske hjernen ville det ikke være særlig sannsynlig at hukommelsen befant seg andre steder enn i den enhet som sanser (er bevisst), f.eks. beina. Det er meningsløst å lagre hukommelsen som en biologisk struktur hvis bevisstheten ble laget av noe som ikke var fysisk. Aksistens er ikke en biologisk struktur, og derfor er hukommelsen sannsynligvis men ikke nødvendigvis uavhengig av kroppen. Det en derimot kan si er at kroppen fungerer som ledningsnett for å gjenfinne hukommelsen. På den måten vil det gi inntrykk av at hukommelsen er lagret overalt for en som tror den er fysisk. Det er utallige ledninger som kan føre fram til samme enhet som er ikke-fysisk. Vitenskapen har heller ikke klart å ta vekk en del av den fysiske hjernen slik at noen mister deler av hukommelsen på den måten.

Bevissthet og prosesser
Aksistens er det samme for alle personer, men hver bevissthet fungerer som en selvstendig prosess til Aksistens. Prinsippet kan være slik at det utføres litt på hver prosess av gangen, dvs. det veksles mellom prosessene hele tiden. Siden bevisstheten til en person er en slik prosess, kan en si at Aksistens har flere bevisstheter, men ikke akkurat på samme tidspunkt. Dette er muligens et mer teknisk en filosofisk spørsmål, men at dette prinsippet med prosesser fungerer er datamaskiners virkemåte et uimotsigelig bevis for.


Intelligent skapersystem
(CNSNews.com) -- Dr. Michio Kaku, a theoretical physicist at the City College of New York (CUNY) and co-founder of String Field Theory, says theoretical particles known as “primitive semi-radius tachyons” are physical evidence that the universe was created by a higher intelligence. After analyzing the behavior of these sub-atomic particles - which can move faster than the speed of light and have the ability to “unstick” space and matter – using technology created in 2005, Kaku concluded that the universe is a “Matrix” governed by laws and principles that could only have been designed by an intelligent being. “I have concluded that we are in a world made by rules created by an intelligence. Believe me, everything that we call chance today won’t make sense anymore,” Kaku said, according to an article published in the Geophilosophical Association of Anthropological and Cultural Studies.

I motsetning til et partikkelsystem der universet hevdes å være sammensatt av partikler som det som utfører kreftene, benytter Aksistensialismen et intelligent skapersystem, der det eksisterer en første kraft som skaper alt.
  • Forflytning er forandring av posisjon fra et tidspunkt til et annet.
  • Bevegelse er mengden av alle forflytninger fra et sted til et annet.
  • Objektforflytning er forflytning av et objekt.
  • Mengdeforflytning er forflytning av innholdet i en mengde. Typisk eksempel her er kopiering av et objekt fra en annen posisjon som erstatning for den andre som fjernes så hurtig at det gir illusjonen av samme objekt (alle film og TV skjermer fungerer på den måten som f.eks. forflytning av musmarkør)
Aksistens er naturkreftene som genererer partikler som ikke kan objektforflytte seg, men aktiveres eller deaktiveres på samme posisjon. Siden nesten alle bare forstår partikkelsystemer pga. deres enkelhet tar de det for gitt av objektforflytning er mulig. Ordet forflytning i seg selv sier ingenting om det er objekter en kan sanse direkte som forandrer posisjon eller om det er innholdet i en mengde en forestiller seg som forandres. Det fremgår av sammenhengen om det er snakk om mengder eller objeker.

Bevis for Aksistensialismen
For å bevise at Aksistensialismens teori er sann må følgende bevises:
  1. Siden alt som sanses ikke eksisterer i seg selv, men bare er «billedpunkter», er objektforflytning av partikler (trinnvis eller kontinuerlig) en umulighet, selv om mengdeforflytning er mulig. Dette er forflytningsbeviset.
  2. Partikler eksisterer bare i bevisstheten og ikke i seg selv. Dette er partikkelbeviset del 1.
  3. Aksistens kan ikke settes sammen av partikler. Dette er simulerings og partikkelbeviset del 2.
  4. Naturkreftene kan ikke bestå av partikler som er naturkraftbeviset.
Tid
Tid er en størrelse for hvor mye noe forandrer seg (antall genereringer). Siden ingen størrelser kan være mindre enn null må tiden begynne på minimum 0. Null tid betyr at det ikke har skjedd noen forandringer. Hva som forandrer seg er måleenheten, og kan velges fritt. Om måleenheten ikke forandrer seg fortere enn det som trengs for å måle noe, er den for lite nøyaktig og tiden stopper opp mens noe annet skjer. F.eks. om en digitalklokke ikke har mer nøyaktighet enn et sekund, er det mange ting som skjer før den forandrer seg. At noe tar null tid i forhold til en unøyaktig måleenhet betyr ikke at det har skjedd uendelig mye i forhold til denne. For å vise til 100% nøyaktige målinger har en begrepet absolutt tid hvor måleenheten er den minste forandring som kan skje i det systemet en snakker om (dette trenger ikke være i vårt univers, men i hvilken som helst dimensjon). Absolutt tid er umulig for mennesker å måle i praksis, fordi ingen måleenhet vi har tilgang til er så nøyaktige. Standarden for tid er hvor mye en referanseklokke et sted i verden (kvasar eller atomur) endrer seg i f.eks. milliondels sekunder.

Det er meningsløst å snakke om å reise i tid, fordi tid er en størrelse og ikke et sted. Å reise betyr å forandre sin posisjon. Dette tar naturligvis tid, men siden negative størrelser ikke finnes så kan ingenting ta negativ tid. Troen på negativ tid bygger på at en mener det finnes negative tall og derfor tror det finnes negative størrelser. Dette viser igjen hvordan nominalismen fører til at en ikke forstår virkelighetens natur fordi en mangler begreper om den.

Tiden oppfattes av et menneske i forhold til hvor mye en kan observere skjer. Diskuterer en filosofi eller driver med en aktivitet som krever at en tenker hele tiden, vil tiden i dette systemet gå tregt fordi det er en tidkrevende prosess. I forhold til verden rundt seg vil denne fly fordi i stor hastighet, men da en ikke fokuserer på denne vil en ikke merke dette. Hvis en derimot observerer ting som skjer fort i virkeligheten som f.eks. hvis en hopper ut fra et fly i fallskjerm vil dette oppfattes som mye lengre tid enn det faktisk tar. Nøkkelen til å forstå dette er definisjonen til tid som alltid måles mot en referanse.

Uendelig betyr ikke endelig i tid. Det som begynnes og avsluttes i tid etter hvilken som helst mulig måleenhet kan ikke være uendelig, da dette ville være selvmotsigende. Hvis en bruker en måleenhet for tid som antas å være «uendelig liten» som en gjør når en snakker om «kontinuerlig tidsendring» forutsetter denne teoretiske ubrukelige måleenheten at noe kan være uendelig på endelig tid. «Siden tiden er kontinuerlig så er objektforflytning mulig» er et ugyldig sirkelbevis hvor en forutsetter det en skal bevise. Matematisk kan x øke og øke uten å nærme seg en størrelse (divergere), eller nærme og nærme seg (konvergere mot) en størrelse som ikke kan nåes (grenseverdi). Det er meningsløst å sette x = uendelig stor eller liten, men en kan derimot si at når x går mot uendelig som ikke er en størrelse, men betyr øker uten stans, går f(x) mot 0 i uttrykket f(x) = 1/x. Merk at f(x) umulig kan bli 0 her, men bare nærme seg mer og mer. I et dataprogram kan en lage en rekke funksjoner, som f.eks. bølgefunksjonen f(x) = sin(x). Det er noen mennesker som forutsetter at fordi det finnes en slik funksjon, så finnes det uendelig antall funksjonsverdier også. Det finnes ikke flere funksjonsverdier enn en har regnet ut på et gitt tidspunkt, fordi ingenting er uendelig på endelig tid. En hvilken som helst kurve er bare endelig antall punkter som er regnet ut. En funksjon er bare en mulig prosess, og ikke noe som faktisk eksisterer på et tidspunkt. En prosess er når funksjonen utføres, f.eks. på en datamaskin i form av et program. Å påstå at det plutselig dukker opp funksjonsverdier av seg selv uten at noe lager det er å dikte opp at noe eksisterer fra løse lufta.

Partikler
I fysikken er det to mulige teorier om partiklers størrelse. Den ene teorien avviser at ting består av minstepartikler, fordi alt hevdes å være satt sammen av noe «uendelig smått». Men på endelig tid kan ingenting være uendelig lite eller stort. Å påstå at ting ikke er satt sammen av minstepartikler, er det samme som å si at ting er satt sammen av ingenting og dermed ikke eksisterer. I den andre teorien hevdes ting å være satt sammen av minstepartikler som igjen ikke er satt sammen av mindre partikler igjen. Dette betyr ikke at disse ikke kan deles (atomisme), men før de evt. gjør det kan de betraktes som en udelelig partikkel.

Universet og rommet
Universet er alle objekter som har avstander mellom seg. Rommet er intet annet enn alle mulige avstander mellom objektene, dvs. størrelser. Dette betyr at det er meningsløst å snakke om rom uten objekter. Ingen avstand i forhold til et annet objekt betyr per definisjon ikke i rommet i det hele tatt, selv om det kan påvirke noe i rommet på en gitt posisjon. Rommet kan ikke eksistere i seg selv, for det betyr at størrelser (her avstander) mellom objekter eksisterer uavhengig av objektene. Dermed forutsetter en at det finnes objekter og samtidig sier at dette er ingen forutsetning, m.a.o en selvmotsigelse. Tomrom eller vakuum betyr at det mellom to partikler i rommet ikke finnes noen andre partikler (partikkelløst område mellom andre partikler), og dette kan derfor ikke finner uten partikler. Den feilaktige oppfatningen at rommet kan være krumt betyr at en tror avstandene (m.a.o størrelser) mellom objekter er krumme. En «krum størrelse» er like selvmotsigende som en tung eller kort liter, og en lang eller krum kilo. En kilo kan ikke være krum, men en ting som veier en kilo kan være krum. En liter kan ikke være lang, men noe som har en liter som volum kan være langt. Å påstå noe annet er meningsløst. Det strider derfor mot logikkens prinsipp A er lik A at rommet er krumt. I Euklidsk geometri kan det derimot beskrives med et 3-dimensjonalt koordinatsystem som målestokk. Blander en sammen måten en beskriver noe på og hva som beskrives, setter en beskrivelse er lik det som beskrives. Det spiller ingen rolle om en beskriver rommet 3-dimensjonalt eller med et system som har 10 dimensjoner og krumme akser i forhold til Euklidsk geometri.

En posisjon er et gitt punkt i et system som beskriver avstander mellom ting (f.eks. et 2 eller 3-dimensjonalt koordinatsystem). Hver del av et objekt kan få sin egen posisjon, men som standard snakker en om referanseposisjon som er hvilket som helst utvalgt fast punkt på objektet. Et objekt kan derfor ha flere posisjoner avhengig av hvilken del av objektet en snakker om, men samme del kan ikke ha flere posisjoner samtidig i samme system fordi dette er selvmotsigende.

Tilfeldigheter
Det er en vanlig oppfatning at tilfeldigheter er mulig (dvs. handlinger uten årsak, som oppstår fra intet). Men ifølge logikkens prinsipp om at A er lik A, så er intet er lik intet. Å hevde at det er noe der det ikke er noe er en selvmotsigelse. Intet har ingen egenskaper til å gjøre noe. Mange kvantefysikere prøver å forklare partikkelteorien ut fra tilfeldigheter, og at en partikkel eksisterer flere steder samtidig i eller utenfor rommet. Slike selvmotsigelser er unødvendige hvis en forkaster den klassiske partikkelteorien fullstendig og regner med ytre eksisterende krefter som ikke er del av rommet.

Forflytningsbeviset
Anta at en partikkel eksisterer på en posisjon, og objektforflytter seg trinnløst fra posisjon p1 til posisjon p2 (forflytning betyr per definisjon endring av posisjon). Her spiller det ingen rolle om den forflytter seg rettlinjet eller i krum bane. Mellom posisjon p1 og p2 må partikkelen ha forflyttet seg mange ganger fordi forflytning medfører endring av avstand da det er ulike posisjoner. Partikkelen kan ikke ha forflyttet seg «uendelige forflytninger» for å komme frem til punkt p2, for uendelig betyr at det ikke er noen ende på forflytningene. Den bare nærmer og nærmer seg posisjon p2, men kan umulig nå den. Siden partikkelen faktisk kommer helt frem til punkt p2, og endog forbi det, må det være et gitt antall objektforflytninger som finner sted. Mellom posisjon n og n + 1 som er en svært liten avstand har partikkelen ikke vært, noe som betyr at den forsvinner til intet i posisjon n og dukker opp fra intet i posisjon n + 1. Dette betyr at forflytning umulig kan være trinnløs.

Allerede Zenon for over to tusen år siden beviste at objektforflytning av partikler var umulig. Det meste kjente beviset er Akilles og skilpadden. Da dette beviset er av gammel dato er det mulig at det ble oppfattet på annen måte før i tiden, men her skal en ta for seg den moderne tolkningen da dette ikke dreier seg om historie. Beviset viser at hvis en tar utgangspunkt i at partiklene i Akilles sin kropp som objekter forflytter seg, ender en opp i en selvmotsigelse. Zenon forklarte at dersom Akilles startet på posisjon p1 og skilpadden på p2 som var et lite stykke foran p1 måtte Akilles først løpe til p2 for å ta den igjen, men når Akilles var kommet dit var skilpadden kommet litt lengre til p3, og når Akilles var kommet til p3, var skilpadden kommet enda et lite stykke videre osv. Dette fører til en uendelig rekke med forflytninger. Senere har det kommet forsøk på å vise at Akilles kan ta igjen skilpadden, men disse såkalte «bevis» benytter seg av en grov matematisk feil som få har oppdaget. We define the sum of the infinite series to be the limit of its sequence of partial sums, provided that this limit exist (C.H.Edwards & David E. Penney: Calculus and analytic geometry, infinite series) lyder definisjonen på summen av en uendelig rekke. Det betyr at matematikken omdefinerer ordet sum i dette tilfellet til å være en grenseverdi til en sum og ikke en sum, dvs. det tallet en nærmer seg mer og mer etterhvert som en summerer en uendelig tallrekke. Hvis en i et resonnement bruker et ord schizofrent i flere betydninger kan en lett få noe som kalles ekvivokeringsfeil. De som mangler kunnskap om hvordan matematikken skal tolkes for å bli riktig, eller ikke forstår begrepsteori og logikkens prinsipper (m.a.o nesten alle) tror at ordet sum betyr det samme hele tiden i matematikken. Ifølge tolkeregelen i matematikken må 9/10 + 9/100 + 9/1000 ... = 1 tolkes som grenseverdien til (9/10 + 9/100 + 9/1000 ...) = 1 for at det skal bli riktig. Uten å skrive grenseverdi foran (lim) blir det så upresist og tåkete at praktisk talt ingen forstår at det må tolkes slik. Beviset for det er at praktisk talt alle (inkludert matematikere selv) tror at Zenons beviser er motsagt, men dette er resultat av feiltolkning pga. tåkete formulert matematikk. Gitt at matematikken er et system hvor en skal skrive med symboler presist om det ikke blir veldig tungvint å ikke gjøre det, er det direkte feil å skrive .9999... når det skal tolkes som lim .9999... Det blir da også nesten umulig å uttrykke .9999... uten lim foran som ikke er en grenseverdi men bare en tallrekke som begynner på .9999 og skal fortsette uten stans. Merk at denne tallrekken ikke er den samme som .99999... fordi denne begynner på ulikt antall 9-tall og vil derfor aldri bli lik en rekke som begynner på flere eller færre 9-tall. Hvis dette var tilfellet måtte en forutsette at det eksisterte uendelig antall 9-tall i begge tilfeller på endelig tid. Med lim foran blir det en grenseverdi og da er antall 9-tall irrelevant. Det som legges sammen her nærmer seg mer og mer grenseverdien 1, men denne kan en ikke nå. Siden det her er snakk om små partikler er nøyaktighet helt avgjørende. På mikroplan holder ikke tilnærmelser, slik det gjør når en regner på større ting. Slik de feilaktige matematiske formuleringer gjøres i dag, trekker praktisk talt alle feilaktige konklusjoner som følge av dette.

Med trinnvis objektforflytning (slik at en partikkel forsvinner på en posisjon og dukker opp på en annen) blir det derimot en endelig rekke som kan summeres, fordi det er et endelig antall forflytninger som finner sted. «Uendelig antall» forflytninger, dvs. at en ting har vært «uendelig antall» steder på endelig tid strider mot all logikk.

Det fører til en selvmotsigelse hvis en antar at et partikkel hopper fra den ene posisjonen til den andre uten å ha vært imellom. Hvis dette var tilfelle måtte partikkelen forsvinne til intet i en posisjon, m.a.o ikke eksistere mer. Og det som ikke eksisterer kan ikke skape seg selv ut av ingenting, fordi ingenting kan ikke skape noe. Ingenting er ingenting, fordi A er lik A. Det må eksistere noe som ikke er partikler som kan skape eller fjerne partikler på en posisjon. Dette er et klart bevis på at forflytning av et objekt er logisk umulig, og dermed er det også bevis for at partikler ikke kan gjøre noe som helst som f.eks. å skape noe som har bevissthet. Ta f.eks. to helt like objekter A og B på et tidspunkt, bortsett fra forskjellig posisjon. Hvorfor er ikke disse det samme objektet? Et objekt plassert i rommet har posisjon som del av sin identitet (hva det er). Ulik posisjon betyr at det ikke er samme objekt. For hvert nytt tidspunkt er det snakk om et nytt objekt. Dersom en observerer atomer kan de derfor logisk umulig flytte på seg.

17 år etter at overnevnte bevis for at Zenon hadde rett var publisert offentlig som del av denne filosofi og ingen matematikere trodde på det, ble teorien bekreftet eksperimentelt og omtalt 2/10-2015 i Physical Review Letters med navnet Zeno effekten i kvantefysikk. Bilde fra laboratoriet:


En ting en observerer er ikke den direkte årsaken til det en observerer som en ting, men bare forskjellige «bilder» som genereres som bevissthetsinnhold mange ganger etter hverandre akkurat som når en drømmer. Det holder med ca. 25 bilder per sekund for at det skal gi illusjonen av at noe gradvis går fra en tilstand til en annen. Objektforflytning ville vært umulig å observere om det var tilfelle, fordi ingen objekter er 100% identiske på to forskjellige tidspunkter, og selv om de var det kunne ikke sansene fortelle om de faktisk var samme objekt eller en kopi. Partikler som er like på to tidspunkter ville forøvrig være for små til å kunne observeres hvis de kunne eksistere i seg selv. Faktisk finnes det ikke engang et dårlig argument for at objektforflytning er mulig. Det er 100% spekulasjon.

På grunnlag av Aksistensialismens teori om Aksistens som den direkte årsak, trenger ikke denne å forflytte seg for å generere en rekke påfølgende bilder, og problemet er dermed løst. Teorien om at det som sanses eksisterer i seg selv, er en primitiv holdning som kan sammenliknes med de som ikke forstår seg på teknikk, og påstår at det sitter et menneske inne i en billedskjerm og snakker. Sannheten er at bildet genereres av en generator, og oppdateres så ofte at det gir illusjonen av sammenheng mellom prikkene på skjermen. Med f.eks. to skjermer kan en gi den perfekte illusjon av dybde i tillegg. Dette er prinsippet for virtual reality, noe fysikere som flere år etter at denne filosofi beskrev teorien i 1998, nærmer seg liknende forklaringsmodell på:



Simuleringsbeviset
En kan tenke seg at en kjenner alle naturkrefter og posisjoner til alle partikler, og at Aksistens består av partikler og naturkrefter, og regner ut alle forflytninger og dermed alle tanker til et menneske. Ta gjerne med tilfeldigheter i utregningen selv om det er umulig - for så å regne ut hvordan et menneske kunne tenke og bevege seg (i teorien er det da en liten sannsynlighet for at en regner med samme tilfeldigheter som en antar naturen selv har operert med). Kan en så teoretisk regne ut at et menneske kunne tenke «jeg er bevisst»? Noe som har bevissthet er ikke del av ens utregninger med tall på papiret, for tall bare beskriver størrelser og i seg selv ikke har bevissthet. Dermed kan en heller ikke regne ut at en menneske kunne tenke «jeg er bevisst» fordi begrepet bevissthet bare får mening for noe som faktisk har bevissthet. At en kan teoretisk regne ut alle påvirkninger på partikler men ikke noe som har bevissthet, betyr at partikler ikke kan være den direkte årsaken til dette.

Vanligvis er simulering mest relevant i forbindelse med datamaskiner og deres programmer. Her er det viktig å være klar over at et dataprogram faktisk ikke utfører noe som helst. Det er bare instruksjoner representert med tall. Et dataprogram kan derfor ikke ha bevissthet. Først når et program kjøres på en maskin kalles det en prosess, og først da utføres det operasjoner. Både et program og en prosess består bare av en rekke data som kan representeres som tall (partiklene her er av typen bits som har tilstand enten 1 eller 0). En datamaskin kan derfor ikke gjøre mer enn det partiklene den er satt sammen av kan gjøre.

Naturkraftbeviset
Hvis partikler utøver naturkreftene må disse kunne påvirke andre partikler selv om det ikke er noe som helst mellom dem. En «kraft» består ikke av partikler fordi hvis den gjorde det så måtte det være en kraft som binder disse sammen igjen osv. i det uendelige. Siden en kraft ikke er partikler, kan den ikke eksistere på noen posisjon i rommet, for posisjon er bare meningsfullt for ting, dvs. partikler som kan plasseres der. Å si at en partikkel kan påvirke en annen med en kraft, er det samme som å si at på en posisjon i rommet mellom disse er det en kraft som har null størrelse og utstrekning i rommet (fordi det ikke er partikler), hvilket betyr ingenting for null størrelse i et rom er meningsløst. Det må altså eksistere krefter utenfor rommet som påvirker det i rommet, men hvis sistnevnte eksisterer uavhengig av den som observerer det, må kreftene virke gjennom rommet og dermed i rommet for å nå en partikkel der. Dette er en selvmotsigelse fordi en kraft som nevnt ikke kan eksistere i rommet.

Antar en at naturkrefter ikke eksisterer i det hele tatt, men alt er som biljardkuler som støter mot hverandre i kjedereaksjon, medfører det et problem. Ingen partikkel kan begynne å bevege seg selv, og derfor må det finnes en første beveger som selv ikke er bevegelig. Allerede Aristoteles påpekte dette faktum. «Uendelig antall» forflytninger på endelig tid er en umulighet.

Aspect forsøket
- Phys. Rev. Lett. 49. 1804 (1982), A.Aspect, J.Dalibard, G.Roger.
- Bell s theorem and the Curious Quest for Quantum Reality, F.David Peat, Contemporary Books, Chicago 1990
- Quantum Reality, Nick Herbert, Anchor Press/Doubleday, New York 1987

Aspect  forsøket i fysikken sannsynliggjør at det er noe som ikke er del av universet som påvirker det som skjer. I 1981-82 kunne den såkalte Aspect gruppen ledet av den franske fysikeren Alain Aspect fortelle at de hadde gjennomført den forsøksserien som vitenskapen hadde ventet i spenning på i 55 år. Senere er lignende forsøk med samme resultat gjennomført av andre, blant annet på John Hopkin-universitetet i USA. Eksperimentet gjøres med at to fotoner skytes hver sin vei etter en annihilasjon. Annihilasjon er et uttrykk for den omdannelse til f.eks. elektromagnetisk stråling som skjer når en partikkel møter sin antipartikkel. Elektronets antipartikkel er et positron, og når disse møtes danner de i løpet av titusendels mikrosekund et positronium i en symmetri-tilstand som kan gå over til strålingskvanter. Positroniumet er et kjerneløst atom hvor elektronet og positronet kretser lynraskt rundt hverandre, før de forsvinner og isteden danner to lyskvanter eller fotoner. Disse vil da danne et symmetrisk par med motsatt bevegelsesretning, og motsatt polarisasjon. Polarisasjon er hvordan en bølge svinger/vibrerer i forhold til retningen. F.eks. plan-polarisasjon betyr at bølgen svinger/vibrerer i et plan, og kan dermed bli stoppet av et filter med vinkelrett (omvendt) polarisasjon på dette planet.

De to fotonene er symmetriske tvillinger, dvs. at de har motsatt polarisasjon. Et fotons bevegelsesretning og polarisasjon er ubestemte muligheter til det treffer noe og dermed får disse egenskaper bestemt. Med en gang det ene fotonet har fått sin polarisasjon fastlagt på et bestemt sted, får det andre samtidig bestemt sin. Det kan da bare befinne seg på motsatt side av utskytningsstedet, og det har da nødvendigvis en polarisasjon motsatt av det første. Den påvirkningen og fastleggingen av polarisasjon som skjer med det ene påvirker den andres uten at dette har vært rørt. Dette er hva kvanteteorien forutsetter, og som forsøket skulle bevise eller motbevise. Spørsmålet er om en kan påvirke det ene fotonet bare med å måle det andre etter at de er helt adskilt. For å avgjøre dette brukes to polarisjonsfiltre. Når et foton går gjennom et slikt filter, blir dets ubestemte polarisasjon fastlagt av filterets polarisasjon. Fotoner som har fått sin polarisasjon bestemt blir stoppet av et filter med motsatt polarisasjon. Først settes filtrene til en polarisasjon og fotonene skytes ut. Straks registreres treff i bokser bak begge filterne. Så endres filterne. Da blir det treff bare i den ene boksen! Det andre må da ha fått sin polarisasjon bestemt idet det første passerte sitt filter. Endres det filteret som fotonene treffer først, påvirker det akkurat samtidig uavhengig av avstand og tid de andre fotonenes polarisasjon som treffer det andre filteret senere, ifølge eksperimentet. Aspect gruppen klarte også å bestemme det ene filterets polarisasjon etter at fotonene var skutt ut og før de traff filteret. Resultatet var det samme.

Dette eksperimentet er gjentatt med diamanter i et nyere Quantum Entanglement eksperiment:



Finnes det en kraft uavhengig av universet som påvirker alt som skjer uavhengig av tid og avstand, forklarer dette hvordan det kan være forbindelse mellom fotoner slik Aspect forsøket viser. Fotoner hevdes å ha konstant hastighet i vakuum i forhold til enhver ting som beveger seg. Aspect forsøket viser at et fotons egenskaper og posisjon ikke er bestemt før dens bølge treffer noe annet. Det eksisterer ikke i seg selv i det hele tatt - bare som flere millioner beregnede mulige bølger for at det skal være mulig å beregne kollisjon siden de er så må. Når disse bølger sendes ut vil det beregnes hvor mange av dem og hvilke som å treffe andre bølger, og dersom to fotoner hver med tilhørende stort antall bølger skapes i samme punkt og sendes hver vei vil polarisering (rotasjon) til den ene være 90 grader til den andre så bølgene ikke påvirker hverandre i utgangspunktet. Siden polarisasjon ikke avgjøres før de beregnete bølger treffer noe senere vil polariasjonen for begge avgjøres senere. Den matematiske utregningen regner ut bølgetopp mot bølgebunn på møtende bølger så det dannes inteferens og dersom deler av bølgen treffer noe vil den avhengig av antall treff spres i ulike retninger fordi slike treff anses fysisk for å være et for lite hinder til å stoppe bølgen og det vil prøves å finne en alternativ vei rundt det lille hindret vet å endre retning til alle sider. Dette prinsippet er veldig viktig for å forhindre at materialer fotoner beveger seg i som f.eks. vann ikke blokkerer lyset fullstendig bare det er noen små hindrere rett foran som ikke i seg selv burde være nok til å stoppe fotonet fullstendig. Laserlys sendt mot enkeltspalte som er veldig liten vil derfor spre lyset i ulike retninger på den andre siden og dersom det er dobbelspalte som står veldig tett vil lysbølgen gå gjennom begge spaltene og kunne inteferere med andre deler av seg selv på den andre siden når de skifter retning og dermed dannes det et et tilsvarende mønster der lysbølgen endelig beregnes å treffe og konverteres til matematisk energiutladning på et gitt posisjon som til slutt oppfattes av et bevisst vesen som observerer det hele. Det hele dreier seg om et prinsipp for gradvis bestemmelse/beregning, slik at fotonet uavhengig av observasjon bare er en rekke data som behandles av naturkreftene på samme måte som en datamaskin behandler informasjon. Partiklers eksistens i rommet på faste posisjoner som objekter er utelukkende en billedlig fremstilling (visualisering) av der en bølge er beregnet å ha kollidert med noe slik at posisjonen fastsettes. Beregningen fortsetter uavbrutt uavhengig av observasjon selv om det visualiseres i form av sanseinntrykk på et tidspunkt. Siden partikkelteorien er så utbredt er det viktig å spørre om en med partikkel mener visualiseringen eller årsaken til denne visualisering som er beregningen utført av naturkreftene. Snakker en om beregningen er energi (evne til å utføre eller bruke krefter) er masse relevante faktorer, ellers ikke. Fysikkens oppgave er å forklare det som kan observeres med å finne fram til årsakene, dvs. forklare hva naturkreftene gjør.

Elektroneksperimentet
Er det slik at prinsippet om gradvis bestemmelse gjelder på partikkelnivå, skulle en forutsette at ikke bare fotoner, men f.eks. elektroner oppfører seg i overensstemmelse med dette. En enhet som et elektron kan betraktes på to motsatte eller komplementære måter. Dette er komplementaritetsprinsippet. Det kan fanges opp og registreres som en partikkel på et bestemt sted, men det beveger seg ikke som en partikkel langs en gitt bane. Inntil det er registrert og stedsbestemt har det en like ubestemt plassering som en bølge. Bølgeinteferens (samspill mellom bølger), kan observeres når en kaster to like steiner i vannet et stykke fra hverandre. Ringbølgene etter kastet vil da møtes og gå i hverandre. Der hvor bølgetoppene møtes vil de forsterke hverandre til en dobbeltbølge. Det stedet hvor bølgetopp møter bølgebunn skjer det motsatte - de opphever hverandre. Resultatet blir et bølgemønster med striper av stille vann imellom. Det samme kan skje når to lysstråler med samme bølgelengde møtes. På en fotoplate danner bølgesamspillet lysstriper hvor de har opphevet hverandre. Elektroneksperimentet  («Feynman Lectures on Physics» Vol. 3) går ut på at en skyter enkeltelektroner gjennom en dobbeltspalte og registrerer treff på en fotoplate bak. Siden elektronet ikke følger bestemte baner kan en ikke si hvilken spalte elektronet kommer til å gå gjennom, bare at det treffer en av spaltene. En skulle vente at det kom en noenlunde jevn tåke av treff i fotoemulsjonen bak hver av spaltene, men her skjer det noe som er ubegripelig ut fra oppfatningen av at elektronet har noen selvstendig eksistens. Det dannes et tett stripemønster, dvs. et inteferensmønster av alle enkeltpartiklene. Siden det bare ble skutt ut et elektron av gangen er det bare en mulighet her - elektronets utallige muligheter må ha samspillet med hverandre. Elektronets muligheter har ikke blitt beregnet av naturkreftene til å gå gjennom en spalte, men mellom begge samtidig! Mulighetene påvirker hverandre før en mulighet (bak en av spaltene) blir valgt for å fastlegge posisjonen. Dette skjer ikke før den beregnes til å treffe noe et bestemt sted. Partikkelens plassering i rommet skjer først etter dette.

Partikkelbeviset del 1
En eksistent er en udelelig minstedel. En bevissthetseksistent er en minstedel av bevisstheten, og er f.eks. en så liten grønn prikk at å gjøre den mindre ville medført at den ikke ville vært sansbar lenger (det er ca. tusen slike på en tomme for vanlig leseavstand)

Det går ikke an å sette sammen en type bevissthetseksistent for å skape en annen type, fordi en bevissthetseksistent er en udelelig minstedel som ikke er satt sammen av mindre bevissthetseksistenter. Det blir f.eks. ingen lyd av å sette sammen fargeprikker. Uansett hvor mange bevissthetseksistenter en setter sammen i en struktur, er det fortsatt bare en struktur av slike bevissthetseksistenter, selv om strukturen kan tolkes som f.eks. et menneske. En kan forestille seg punkter på et papir sammen på en slik måte at det likner bildet av et menneske. Noen kan tolke bildet som et menneske, mens andre tolker det bare som fargeprikker satt sammen i et mer eller mindre ubestemmelig mønster.

Når en beskriver noe bruker en symboler for å forklare hvordan en forestilling av noe skal være, slik at en ikke trenger å hente fram objekter for at andre skal forstå hva en snakker om. Det som en ikke kan sanse eller forestille seg kan en ikke beskrive, dvs. si noe om i seg selv. Alt som beskrives er derfor noe som er sanseinntrykk (kan sanses eller forestilles), hvilket betyr deler av bevisstheten som er sammensetninger av bevissthetseksistenter. Alle former for strukturer (jordkloden, atomer, mennesker osv.) kan deles opp i partikler, dvs. små enheter som er satt sammen. Å beskrive partikler med størrelser, posisjoner, form eller masse for å danne seg en forestilling av dette - for så å si at de ikke bare er sanseinntrykk (som består av bevissthetseksistenter), er å beskrive slike og samtidig påstå at de ikke er det. Dette strider mot prinsippet om at A er lik A og bare A. En partikkel er derfor intet annet enn sanseinntrykk.

Partikkelbeviset del 2 - integreringsproblemet
Aksistens (noe som er bevisst) er ikke laget av partikler fordi disse er bare sanseinntrykk. Forsøk på å forestille seg og forklare «årsaken til Aksistens» må nødvendigvis basere seg på tro og feilaktige slutninger, for Aksistens er ikke del av men genererer en verden med årsaker, tid og rom. Selv om partikler ikke bare var sanseinntrykk kunne ikke Aksistens eller bevissthet være resultat av dette, fordi partikler er bare partikler og forflytning er bare forflytning. Å påstå at mange partikler er noe annet enn bare mange partikler, er å benekte at A er lik A og bare A. En kompleks struktur av partikler uten bevisthet kan pga. logikkens grunnlov derfor aldri skape fenomenet bevissthet, og selv om hver enkelt partikkel hypotetisk kunne ha bevissthet så ville ikke mange av dem kunne oppfattet fargen blå eller få en gitt emosjon dersom enkelte partikler ikke hadde slike egenskaper allerede hver for seg, og selv om dette faktisk var tilfelle ville ikke mange partikler med bevissthet satt i en struktur og kommunisterer danne noe annet enn mange selvstendige bevisstheter uten noe helhetlig bevissthet som sum av dem like lite som summen av alle mennesker på jorda skaper et supervesen med egen bevissthet. Mange prøver å forklare «årsaken» til lyd med trykkbølger, dvs. posisjoner til en rekke partikler ved ulike tidspunkt. Feilen en ofte gjør her er å blande sammen direkte og indirekte årsak. En kan ikke regne seg fram til sanseinntrykket lyd bare ved å beskrive endringer av posisjoner til partikler. Den direkte årsak som lager det som oppfattes som lyd kan derfor ikke være de partikler som kun er indirekte årsaker. Siden det ikke kan oppstå bevissthet pga. endring av posisjoner til partikler i rommet, kan ikke den direkte årsaken til bevissthet eksistere som del av et 3-dimensjonalt rom eller univers.

Strålingsbeviset



Alle atomer består av protoner (positiv ladning 1) og evt. nøytroner (ingen ladning) og evt. elektroner (negativ ladning 1). Et grunnstoff bestemmes av antall protoner, mens antall nøytroner bestemmer såkalt isotop av samme stoff. Dersom differansen mellom antall nøytroner og protoner er større enn 1 blir kjernen ofte ustabil. Radioaktivitet kalles det fenomenet at atomkjerner henfaller (omdannes) og sender ut stråling. Nøytronstråling består av løse nøytroner og protonstråling løse protoner. De vanligste typer stråling er alfastråling som består av heliumkjerner (to protoner og to nøytroner) i høy hastighet. Rekkevidden av alfastråling i luft er 2-10 cm., i vann og biologisk vev noen hundredels millimeter, stanses av papir men har høy energi og kan være svært skadelig hvis de radioaktive atomene befinner seg inni kroppen. Betastråling består av elektroner eller positroner i høy hastighet. Rekkevidden i vann og vev er typisk en halv cm. men energien er lavere enn i alfa eller gammastråling. Gammastråling er høyenergisk elektromagnetisk stråling av fotoner som dannes ved endringer i atomkjerners energinivåer, og rekkevidden i vann og vev er ca. en halv meter.

Halveringstid er den tiden det tar for et atom med ustabil atomkjerne å miste halve energien sin med stråling, som kan skje umiddelbart eller helt opp til flere milliarder år. Hydrogen er universets vanligste stoff og består av kun et proton og ingen nøytroner. Oksygen er viktigste stoff i luften for mennesker. Oksygenatomets kjerne med 8 protoner er stabilt kun når antall nøytroner er 8-10. To hydrogenatomer og et oksygenatom satt sammen er rent vann. Grunnstoff 43, 61 og alle større enn 83 har ingen stabile isotoper, og er alle radioaktive. Plutonium-239 er verdens farligste menneskeskapte stoff og er et radioaktivt sølv-hvitt metall med halveringstid 24110 år, 94 protoner, 145 nøytroner, veier litt mer enn gull (19.3 kg per liter) og koster over 100 ganger mer. Det lages kunstig i kjernereaktorer der naturlig forekomst i naturen av uran-238 (halveringstid ca. 4 milliarder år) utsettes for nøytronstråling og dermed lades opp som et batteri til det får et ekstra nøytron og blir plutonium-239. Dersom det er formet som en kule på ca. 11 kilo med diameter ca. 10 cm er det nok til å lage et atomvåpen som utløses med å starte å tilføre enda flere nøytroner.

Elektroner som skaper fenomenet elektrisitet kan eksistere innenfor en viss avstand fra atomkjernen. Sterk kjernekraft er kraften som holder protoner og nøytroner sammen i kjernen og denne kraften er så sterk at en må akselerere et atom via store sirkelformete partikkelakseleratorer til nær lysets hastighet som er nesten 300 millioner meter per sekund, for å lage en stor nok kollisjon til at kjernen oppløses. Sterk kjernekraft vil derfor om ingen andre krefter tidvis er enda sterkere på dette nivået holde sammen protoner og nøytroner til større og tyngre partikler helt ukontrollert, og nye stoffer vil dannes hele tiden av f.eks. de største og tyngste objektene i universet som har høy nok temperatur til å rive atomkjernene fra hverandre. Det viser seg at det er svært begrenset med antall ulike grunnstoffer (118 er kjent). Siden det er mulig å observere at atomer deler seg opp må det eksistere en kraft slik at dess tyngre en atomkjerne er, eller dess større misforhold mellom protoner og nøytroner, dess større er sjansen for at den "kaster ut" partikler. Fysikken kaller denne kraften for svak kjernekraft.

Protoner og nøytroner består av mindre partikler, såkalte kvarker som ifølge fysikken ikke har utstrekning i rommet og derfor ikke kan eksistere i rommet siden det er meningsløst å snakke om noe som har 0 utstrekning i et rom. Posisjonen på et gitt tidspunkt til de minste partikler er heller ikke mulig å fastlegge før kollisjon med andre partikler og energi (potensiale til å utøve krefter) overføres. De er derfor ikke annet enn matematiske objekter, noe som stemmer perfekt med VR teori der universet er laget i prinsippet som et 3D dataspill der bevisste vesener er tilkoblet fra utsiden. Problemet med radioaktivitet er hvordan en atomkjerne kan ha en mekanisme som regulerer antall protoner og nøytroner slik at den blir ustabil om det er for mange av dem, siden dette er meningsløst på atomnivå. Atomkjernen har ingen kunnskap om de totalt ødeleggende konsekvenser for universet det ville fått dersom kjernene kunne uhindret klumpe seg sammen i større og tyngre atomer (og ubegrenset med isotoper) slik at nye ubrukelige stoffer blir dannet hele tiden. Reguleringen via radioaktiv stråling skjer med at protoner og nøytroner i kjernen gjøres ustabile etter en spesifikk matematisk tabell for statistisk eksistenstid som varierer med type grunnstoff og antall nøytroner. I tilfellet uran-238 sendes det ut 2 protoner og 2 nøytroner samtidig med naturlig stråling, og det er derfor en synkronisert utsendelse av flere partikler samtidig og ikke enkeltparikler som bare "går ut" av seg selv.

Partikkelreligion som anser universets partikler som årsak til bevissthet uten logisk forklaring fremstiller elementærpartikler som tenkende små "guder" som via samarbeide med andre partikler i samme atomkjerne regulerer hvor mange protoner og nøytroner det er i atomet etter fast kompleks matematisk tabell slik at universet fungerer perfekt, har en tilfeldighetsgenerator basert på slik tabell og deaktiverer eller overgår egen sterke kjernekraft for å sende ut overflødige protoner eller nøytroner! I et VR system der hele universet bare er en matematisk beregning kan en slik prosess svært enkelt programmeres som del av naturlovene. I en partikkelmodell der universet eksisterer i seg selv er det logisk umulig at elementærpartikler kan inneha den informasjon som er nødvendig for at en slik svært kompleks prosess som radioaktiv stråling skal finne sted, uten at hver elementærpartikkel har innebygget datamaskin med programvare.





Konklusjon
Konklusjonen er at partikler, celler osv. bare er bevissthetsinnhold som ikke er i stand til å gjøre noe som helst og fotoner faktisk kun er matematiske utregninger der posisjoner beregnes rent teoretisk opp til en viss oppløsning akkurat som pixler på en dataskjerm. Den logiske følge av at evne til bevissthet ikke kan skapes (fordi det ikke kan settes sammen av deler jfr. partikkelbeviset del 2) er at alt som har denne egenskapen må dele den enten samtidig eller etter tur slik også en CPU i en datamaskin fordeler prosesstid etter tur selv om de ikke har bevissthet men kun regner på tall. Lysets hastighet må være konstant uansett hvor fort en beveger seg i forhold til det fordi universet må genereres matematisk i et koordinatsystem som har en fast oppløsning og dersom fotoner beveger seg (ikke forflyttes) mer enn en pixel per oppdatering av systemet vil det kunne hoppe rett gjennom et annet objekt og kollisjonstesting blir matematisk umulig. Masse er en matematisk konstant for partikkel som beskriver hvor mye energi skal til for å akselere det opp i hastighet (fotoner har 0) og massen må øke ubegrenset nær lysets hastighet for å stoppe det å bevege seg fortere noe som ville gjort at kollisjon var umulig. Derfor vil lokal tid til objektet endre seg tilsvarende saktere da det tar mer energi å endre referansen for tiden (en klokke) og til slutt nesten stoppe opp nær lysets hastighet som da vil relativt til denne klokken måles i samme hastighet som om objektet stod stille.

Hvis en synes det er for utrolig at noe er i stand til å skape en VR (virtual reality) illusjon av en verden slik en sanser den bør en tenke på dette: Er det ikke «uendelig» mer utrolig at en biologisk hjerne ved praktisk talt tilfeldige mutasjoner skal kunne utvikle evnen til å lage f.eks. drømmer som oppfattes som like virkelige som den verden en sanser? Noe som genererer en verden en kan bevege seg fritt i med perfekte detaljer med matematisk korrekt rotering, skygger, perspektiv osv. er noe som umulig kan oppstå ved «tilfeldige» mutasjoner. Dette er dessuten fullstendig unødvendig for å leve. Å tro at kompleks orden kan oppstå fra kaos, er å tro at verden er enklere enn den er. Ut av nesten ingenting kan det ikke plutselig oppstå noe som kan utføre svært avanserte utregninger i overensstemmelse med matematikkens og logikkens prinsipper.

Evolusjonsteorien, en hypotese med mangler
Evolusjonsteorien bygger på at tilfeldige mutasjoner medfører så store fordeler for en biologiske skapning at dens etterkommere overlever og andre dør ut, kun basert på fysiske hendelser. Det er aldri blitt vist en matematisk simulering der dette er mulig i fysisk forstand, men det ville med unntak av bevissthet vært mulig dersom der ble foretatt en ikke-fysisk simulering der umulige mutasjoner ble luket ut automatisk før aktuelle mutasjoner ble fysiske. Sjansen for en så vellykket endring av arvestoff til et vesen, for at etterkommere av denne har en fordel som i løpet av rimelig få generasjoner tar over for de andre individene av arten, er praktisk talt lik null. Den som kommer med slike dristige påstander må i praksis bevise at det faktisk har blitt observert. Det må bli utallige av disse totalt usannsynlige mutasjonene for at en lavtstående art skal utvikle seg til en annen art, f.eks. kroppen til et menneske. Selv om dette kan sannsynliggjøres er det i det minste langt mer sannsynlig per observasjon at Aksistensialismens teori om hva Aksistens er, og ingen tilfeldig kjemi er den direkte årsak til alt som har med bevissthet å gjøre. En teori som ikke er i overensstemmelse med observasjoner må forkastes. Evolusjonistene er partikkelmystikere som tillegger kaos evner som mangler statistisk grunnlag eller er diktet opp fra fri fantasi. Partikkelreligion har blitt overtroen på sjelens død som forutsetter mekanisk verdensbilde med fantasipartikler som hevdes å eksistere der ute, og en påbygget mekanisk modell av evolusjon der enhver bakenforliggende utregning (f.eks. bølger som omtalt tidligere) utenfor tid og rom benektes.

About admin

Check Also

Nasjonalliberalisme