CO2-rasisme og vitenskap

Miljøbevegelsen i vestlige land er infiltrert av svært mange venstre-ekstremister som ikke har noen som helst interesse av miljøvern men misbruker dette til å påføre hvite mennesker såkalt white guilt. Når den irrasjonelle følelsen av hvit skyld er etablert, så er det lett å argumentere for innvandring fra ikke-vestlige land i fremtiden som klima-flyktninger. F.eks. partiet SV og partiet Venstre som begge ønsker stor ikke-vestlig innvandring gjør akkurat dette på sine politiske hjemmesider på internet. Ifølge NRK knytter FNs komité for menneskerettigheter klimatrusselen direkte til flyktninger og retten til liv i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Ifølge jurister kan vedtaket på sikt bidra til at klima kan brukes som grunnlag for å få asyl i et annet land. Både miljøpartiet de grønne og en rekke organisasjoner som bygger på samme prinsipp om white guilt har argumentert for at rike land skal betale til fattige som i praksis er ikke-hvite land fordi det hevdes været der blir dårligere pga. forurensning. Verdens største forurenser av dem alle – Kina, nevnes ikke.

Det er svært lett å bevise om det er rasistisk motivert hat (som regel i form av marxisme) som er den virkelige årsaken til at noen er klima-aktivist, og det er å spørre om de er for eller imot flyktning og asylmottak nær hjemlandet eller om de vil slippe inn titalls millioner til vestlige land. En karbonmarxist som har null interesse av klima men kun ute etter makt og penger, vil svare at de er for stor grad av ikke-vestlig innvandring.

Når man spør dem om økt antall innbyggere i Europa vil øke CO2 utslippene tilsvarende så får man ikke noe fornuftig svar fordi klima-løgnen er da avslørt. Ofte vil klima-aktivistene at Norge skal slutte å produsere olje og gass. Om man spør om dette vil medføre at Saudi-Arabia, Iran og andre tyranniske sharia-diktaturer vil øke produksjonen tilsvarende og tjene enda mer penger, så får man heller ikke noe fornuftig svar. Den falske klima-aktivisten er nok en gang avslørt. Miljøvern burde ha vært en positiv ting uavhengig av politisk agenda, men slik er det faktisk ikke.

Greta Thunberg er sikkert en hyggelig jente, men misbrukes av karbonmarxistene.
CO2 utslipp per land. Klikk bilde for mer info

Karbonmarxister er CO2-rasister
Dersom nynazister utelukkende angriper jødiske menn for å voldta kvinner uten å nevne at andre grupperinger i like stor eller større grad har samme problem med voldtekt, ville alle skjønt at det var rasistisk motivert hat.

Når miljøvernere kritiserer land med flest hvite mennesker uten å nevne at mange land med ikke-hvite forurenser langt mer og øker forurensningen i mye større grad også pga. at de får så mange barn, så får de derimot ingen kritikk av massemedia og politikere for å oppføre seg som rasister!

Det er ikke vitenskapelig dokumentert i hvilken grad CO2 (0.04% i atmosfæren per i dag)  utslipp fra menneskelig aktivitet øker temperaturen betydelig på jorden i fremtiden, fordi det eksisterer ikke presise modeller. Havet absorberer store mengder CO2 fordi det reagerer kjemisk med blant annen kalk og dermed danner flere hundre meter bergarter på havets bunn. Når havets temperatur stiger i løpet av bare noen få år vil CO2 i havet frigjøres og CO2 vil stige. Ifølge studier fra Australian Antartic Division så er det ikke mulig å vite sikkert hvor lang tid det tar for CO2 å frigjøres etter at havet har steget i temperatur.

Ocean heat uptake as a percentage of 1865-2015 change for CMIP5 model average. Large grey cross indicates that 50% of the total uptake occurred in 1997. Source: Gleckler et al. (2016). Illustration: Nature Climate Change

Effekten av oppvarming er det mange ulike meninger om. I enkelte områder kan havet stige noen cm. så innbyggere der må flytte innover i landet om de ikke som i Nederland bygger diker.

Det er meningsløs symbolpolitikk at Norge skal redusere CO2 for å redde verden, fordi dette har ingen betydning om ikke andre land med høyt utslipp via avtaler i FN gjør det samme.

Det er mye mer fornuftig å bruke skattepenger på å bygge ladestasjoner for el-biler og togtunneler for magnetiske tog som kan kjøre i 900 km/timen mellom større byer i Norge enn å kaste vekk 30 milliarder kroner på CO2 renseanlegg på Mongstad.

Det er også mye mer fornuftig å dyrke ørkener som utgjør 1/3 av landjorden med å spre nanoleire utover sandområder så de blir dyrkbare, og utvikle store okse/ku og sauefarmer slik at gress blir trampet flatt og lettere omgjort til kompost og gjødsel når det blir spist. Det er åpenbart at i områder med lite regn trenger gress hjelp av dyr eller maskiner for å ikke tørke fort ut i oppreist tilstand, og blåse vekk med vinden til hav eller andre kontinenter i form av sandstormer. For planter er det faktisk en fordel med økt CO2 fordi de trives best med høyere andel enn i dag.

FN klimapanel (IPCC) forsker ikke selv men er en organisasjon sammensatt av politikere og utvalgte forskere som bruker eksisterende data fra forskning til å trekke konklusjoner om blant annet konsekvensen av økt CO2 utslipp fra mennesker. Det store problemet med sammenblanding av forskere og politikere er at forskerne blir økonomisk avhengig av politikere for å få mer penger, og politikere vil selektivt velge ut forskere som støtter deres sak. Resultatet blir bukken som passer havresekken, noe som gjelder for alle fagområder.

IPCC sitt dokument på over 1500 sider har en graf på side 768 for ulike modeller som forskere har laget for å vise faktisk målt temperatur (sort linje) og en rød linje som er gjennomsnittet av mange ulike modeller forskere bruker for å forutsi temperaturen. FN konkluderer at det er 95-100% sannsynlig at utslipp fra mennesker har skylden i oppvarmingen siden 1960 tallet og har stor tro på modellene sine selv om de er upresise og helt åpenbart ikke stemmer med terrenget 2000-2010 og heller ikke i perioden 1900-1940.

Del av brev 12. mars 2019 av Johannes Krüger til Statsminister Lars Løkke Rasmussen, Professor emeritus, dr.scient. Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning, Københavns Universitet:

Medienes og politikernes manglende vilje til å få et innblikk i internasjonale forskningsresultater, som er ubekvemme for IPCC, forsterkes helt gitt ved den stadige bruk av de uholdbare påstander om, at det blant klimaforskere er 97 % enighet om, at størstedelen av den globale oppvarming er menneskeskapt (kalt AGW) og vil få katastrofale følger for kloden, hvis det ikke gripes inn.

Påstanden om 97 % konsensus har med medienes hjelp manifestert seg i offentligheten, som om hele den globale oppvarming er menneskeskapt. Tallet stammer især fra en artikkel av J. Cook m. fl. (2013): Quantifying the consensus on anthropogenic global warming in the scientific literature, hvor en gruppe personer fordelte 11.944 sammendrag av artikler om globale klimaforandringer og global oppvarming i fire kategorier. Av de leste sammendrag hadde 7.930 ingen konklusjon om AGW og ble sortert vekk, 3.896 tilsluttet seg påstanden om AGW, mens 118 forkastet den eller uttrykte tvil. På den bakgrunn konkluderte Cook, at 97 % av forskerne støtter påstanden om AGW.

Historien, som frakobler en seriøs klimadebatt, er grundig tilbakevist av B. Shollenberger i: The Climate Wars – how the consensus is enforced og A. Montford i: Fraud, bias and public relations – the 97 %”consensus” and its critics. Cooks artikkel er villedende. Dels er det uhørt, at frasorterte 7.930 relevante klimaartikler, delvis avslører Cooks datamateriale – som i første omgang ble nektet utlevert med den begrunnelse, at datamaskinen var brutt sammen – at det rent faktisk kun var 41 artikler, som ubetinget støttet påstanden om AGW. For det viste seg, at den gruppe på 3.896, som tilsynelatende støttet påstanden om AGW, også inneholdt de forskere som mener mennesket kun bidrar med 20-30 % til den globale oppvarming og de mange såkalte skeptikere som mener at menneskets bidrag kun er få prosent. En sikkerhetssvikt på en nettside avslørte at Cooks artikkel var tenkt som et medie-stunt, og det ble den så sannelig også – med ukritisk journalistikk som budbringer. Cooks artikkel er i den grad manipulert, og er historien om hvordan en fjær kan bli til 97 høns.

Påstanden om 97 % konsensus henger stadig i luften og brukes til å «motbevise» skeptikere og eliminere enhver seriøs klimadebatt, men også til å skape vitenskapelig alibi for politiske beslutninger. Den tidligere norske statsminister Gro Harlem Brundtland har uttalt: ”I klimasaken er det umoralsk å tvile”. Men tvilen er nettopp forskningens adelsmerke, mens antiskeptisisme er pseudovitenskap og utfordrer ytringsfriheten og et sunt demokrati.

Mange oppfatter IPCC som et klimaorakel, men IPCC er en politisk organisasjon utnevnt av politikere og med mandat til å gi politikere råd om ”klimatiltak” i forbindelse med menneskets utredning av CO2. R. Darwall har sett IPCC etter i kortene: Det er etablert et system, hvor IPCC reviderer seg selv, og hvor politikere øver kontroll over de vitenskapelige utredninger, som skal ligge til grund for og samtidig gi alibi for politiske beslutninger. De dikterer konklusjonene i Summary for Policy Makers, som er designet til politikere og nyhetsmedier. Den gruppe forskere som dominerer IPCC-prosessen, opptrer derfor mer som politikere enn forskere og er utmerket klar over, at det er problemer med deres data og konklusjoner. Det forteller Chris. Landsea i et åpent brev, da han trakk seg fra sin ledende post i IPCC i protest over klimapanelets behandling av emnet stormaktivitet, som ”bygger på prefabrikerte agendaer og er vitenskapelig upålitelig”.

NASA GISS global surface temperatures. Right frame shows smoothing over various time periods. Illustration: James Hansen.

Craig D. Isdo er co-editor for Nongovernmental International Panel on Climate Change (NIPCC) og han er tidligere Director of Environmental Science hos Peabody Energy i St. Louis, Missouri. Han grunnla Center for the Study of Carbon Dioxide and Global Change og har i en artikkel skrevet at CO2 forandring har historisk vist seg å følge klimatiske forandringer og det har vært lange perioder der andelen CO2 sank betydelig der temperaturen faktisk var den samme eller økte. De skriver i samme artikkel at siste halv million år viser ingen beviser for at økt CO2 har betydning for global oppvarming og har etter 18 års forskning på CO2 utslipp laget en flere hundre siders vitenskapelig rapport.

Klikk bilde for artikkel i finansavisen

IPCC sin lenke til Norge går til Miljødirektoratet som har lagt ut en film der de etter ca. 3 minutter omtaler tiden etter 1980 i forbindelse med Antarktis, og omtrent samtidig nevner at Grønland sin innlandsis har smeltet betydelig uten å nevne at dette gjelder over 20 år senere og derfor lurer folk til å tro at isen har smeltet hele tiden. Variasjoner i hvor mye is det er i Arktis forklares ifølge norske forskere med at økt vind i en periode har drevet mer is ut Framstredet. Golfstrømmens og Pacific Decadal Oscillations (PDO) i Stillehavets periodisitet på ca. 60-års syklus med 30 år varme og kalde sjøtemperatur faser omtales ikke i media fordi dette forklarer perfekt smeltingen av is på den nordlige halvkule helt uavhengig av CO2 utslipp. I Grønlandsområde økte isen fram til 1994, 15 år i motfase med der Golfstrømmen møter Nordishavet. I 1920-1940 årene var det massiv smelting av is på den nordlige halvkule i forrige syklus, noe som massemedia aldri forteller.

Norsk rapport:
faktasiden.no/dokumenter/Stein-Bergsmark-Klimarapport-versjon-G31.pdf

About admin

Check Also

Kristendom og løgner

Kristendom har hatt og har veldig stor innvirkning på norske lover, spesielt siden grunnloven er …

Legg igjen en kommentar